RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Tror drapet styrker ja-siden

Sist oppdatert:
Euroavstemningen søndag vil bli påvirket av drapet på Anna Lindh. Valgforsker Frank Aarebrot tror ja-siden er styrket.

Anna Lindh var en av ja-sidens sterkeste stemmer. Professor Frank Aarebrot ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen mener det er grunn til å tro at ja-siden er styrket etter drapet på Anna Lindh.

"Ja-effekt"

- Dersom drapet har en effekt på euroavstemningen, vil det være ja-siden som kommer styrket ut, sier valgforskeren til NTB.

Forut for drapet på Lindh var cirka 48 prosent av svenskene motstandere av å innføre euro som ny valuta. 42 prosent var tilhengere av medlemskap i EUs økonomiske og monetære union (ØMU).

- Hvordan drapet kommer til å slå ut i prosent, er helt umulig å si foreløpig. Det er veldig lett å ta feil i sine prediksjoner, påpeker Aarebrot.

Andre forskere er også svært usikre på utfallet av eurovalget.

- Det kjennes veldig rart å skulle snakke om det nå, sa professor Peter Esaiasson ved Göteborg Universitet til NTB før Anna Lindh døde av de skader hun ble påført.

Direktør Sverre Lodgaard ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) mener svenskene gjør rett i å gjennomføre euroavstemningen som planlagt.

- Å gjøre noe annet, er å gi etter for volden. Voldsmannen bør spares for den triumf han kanskje ville føle dersom valget ble utsatt, sier Lodgaard.

Høyere valgdeltakelse?

Politisk reporter Mads Knudsson i Sveriges Television (SVT) mener drapet på Anna Lindh vil påvirke utfallet av euroavstemningen.

- Noen spekulerer på at det kan bli høyere valgdeltakelse. Det pleier å styrke nei-siden. Men de fleste tror likevel at ja-siden kommer styrket ut etter dette, sa Knudsson til SVT 2s Aktuellt torsdag kveld.

Svenske politikere sier at de vil respektere resultatet av folkeavstemningen.

- Men debatt kommer det til å bli i etterkant, ettersom resultatet uansett kommer til å bli påvirket, sa Knudsson, som også trakk opp linjene for det framtidige politiske Sverige etter drapet på kvinnen som ble omtalt som Göran Perssons "kronprinsesse".

- Sverige har mistet denne muligheten til å få sin første kvinnelige statsminister, sa Knudsson.

Et knapt døgn før den avsluttende valgdebatten om euroen, er SVT ikke sikre på hvordan sendingen vil bli. Etter planen skulle sendingen inneholde en to timer lang debatt med representanter for ja- og nei-siden.

Politiske drap

Seniorforsker Tore Bjørgo ved NUPI mener det er overraskende at en populær politiker som Anna Lindh ble rammet.

- Hun framsto ikke som kontroversiell på samme måte som Olof Palme gjorde, sier Bjørgo.

Sveriges statsminister Olof Palme ble skutt ned og drept på åpen gate i Stockholm 28. februar 1986, etter å ha vært på kino med sin kone. Drapet satte dype spor i det svenske samfunnet.

Bjørgo mener Sverige, Norge, Danmark, Finland og Nederland er blant de minst terrortruede i Europa.

- Men Sverige og Nederland har likevel opplevd drap på politiske ledere, påpeker han.

- Tar en risiko

Sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen mener drapet er en påminnelse om at politikere tar en risiko uten sikkerhetsforanstaltninger.

- Det er en påminnelse for alle samfunn av vår type om at du aldri er helt trygg. Du er sårbar, du er dødelig og vil aldri kunne beskytte deg mot slike hendelser. I stor skala: 11. september. I mindre skala: Drapet på Anna Lindh, sier Hylland Eriksen til NTB.

Professor Hanne Marthe Narud ved Universitetet i Oslo frykter at angrepet på Sveriges utenriksminister kan føre til langt flere sikkerhetstiltak i Norden.

- Det vi kan frykte, er å få tilstander der ingen tør å bli politikere lenger. Eller at politikere ikke kan gå et skritt uten sikkerhetsvakt. Det er et scenario ingen ønsker, sier Narud.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere