RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: ALEX WONG - POOL (EPA)

USA får nå «Obamacare»

Sist oppdatert:
Etter nesten et år med tautrekking, har Obama sikret seg sin største politiske seier.

219 kongressrepresentanter stemte for forslaget om en omfattende endring av det amerikanske helsesystemet, mens 212 stemte nei.

Republikanerne var samlet i sin motstand mot helsereformen, mens 34 konservative demokrater brøt med partiledelsen og forsøkte å stanse vedtaket. Men dette var altså ikke tilstrekkelig for å stoppe vedtaket.

Versjonen av helsereformen som ble vedtatt natt til mandag norsk tid, er nøyaktig den samme som tidligere er godkjent i Senatet.

Dermed vil USAs mange titalls millioner uforsikrede personer få tilgang til helsesystemet.

Bare starten
Helsereformen som nå er godkjent er en reform som ingen egentlig er spesielt fornøyd med, men nattens godkjenning er et eksempel på politisk spill på høyt nivå. Om Representantenes hus hadde krevd endringer i reformen slik den ble fremlagt, så måtte dette forslaget igjen stemmes over i Senatet. Problemet til demokratene er at de har mistet sin «supermajoritet» med over 2/3 av plassene, et flertall som er nødvendig for å få gjennom de fleste typer lovendringer.

Ved å godta reformen som de nå har vedtatt, slipper Senatet å stemme over reformen igjen. Men det betyr ikke at nattens vedtak er det endelige.

I en egen avstemning i natt vedtok derimot kongressrepresentantene en rekke endringer i reformen som de nettopp hadde godkjent. Interessant nok var det flere som stemte for disse endringene enn for selve reformen (220-211 stemmer). Disse endringene må sendes tilbake til Senatet.

Planen er få disse endringene vedtatt i Senatet neste uke ved hjelp av en spesiell prosedyre kalt «reconciliation» som gjør det umulig for Republikanerne å stanse dem ved hjelp av uthalingstaktikk. Årsaken er at endringene blir dyttet inn som en del av nasjonalbudsjettet, og dette krever ikke det samme flertallet.

Republikanerne har allerede uttalt at de selv vil komme med flere hundre forslag til endriger av reformen som nå er vedtatt.

- Vi kan gjøre store ting
Obama var tydelig fornøyd da han i natt kommenterte vedtaket.

- Vi beviste at vi fortsatt er et folk som er i stand til å gjøre store ting, sa Obama ifølge BBC.

- Denne loven vil ikke fikse alle problemene med vårt helsesystem, men det beveger oss rask i riktig retning, sa Obama.

Lenge før endringene vil skje
Med unntak av noen ekeltpunkter i avtalen, er det fortsatt lenge til amerikanerne vil legge merke til endringene som i natt ble vedtatt.

De største endringene i systemet vil ikke settes ut i live før i 2014. Ifølge BBC News Service er dette nå et faktum som republikanerne ønsker å utnytte, ved å fortsette kritikken av vedtaket i lang tid fremover, samtidig som «folk flest» ikke vil legge merke til de store endringene.

Noen endringer vil derimot skje nærmest umiddelbart. Det vil blant annet ikke lenger være mulig for forsikringsselskapene å nekte barn helseforsikring med bakgrunn i at de har allerede kjente sykdommer.

Abortavtale kan ha sikret seieren
President Barack Obama bekreftet ifølge amerikanske medier søndag kveld at han vil opprettholde forbudet mot bruk av føderale midler til å finansiere abort.

Ifølge The Hill innebærer avtalen mellom Obama og abortmotstanderne at både Bart Stupak og åtte eller ni andre demokrater nå vil stemme ja til reformen.

- Vi er nå godt over de 216 stemmene vi behøver, sier Stupak til CNN.

Skulle stemme nei
Inntil avtalen ble inngått var Stupak klar motstander av helsereformen, skriver Politico.

- Jeg stemmer nei. Det foreligger ingen avtale. Til den foreligger, kommer jeg til å stemme nei, sa Stupak tidligere søndag.

Han la ikke skjul på at det fortsatt var forhandlingsrom, og at han mente han og de andre abortmotstanderne ville sitte på stemmene som kunne velte reformen dersom Obama ikke inngikk en avtale med dem.

Alan Mollohan, en av Stupaks meningsfeller, var søndag formiddag sikker på at president Obama kom til å skrive under abortavtalen, og dermed sikre abortmotstandernes stemmer.

Helsereformen er en historisk viktig sak for USA, som ikke har gjennomført så store helsereformer siden 60-tallet. Det ville vært en katastrofe for presidenten, som gikk til valg på nettopp helsereformen, om han ikke klarte å få de 216 stemmene.

- En historisk dag
Men allerede før Obama undertegnet abortavtalen, var optimismen stor hos en rekke fremtredende demokrater.

- Vi har stemmene. Det blir en historisk dag, sa John Larson til tv-programmet «This Week» søndag formiddag.

- President Franklin Roosevelt fikk gjennom den amerikanske sosialloven, president Lyndon Johnson fikk gjennom Medicare og president Obama kommer til å få gjennom helseforsikringsreformen, fortsatte Larson.

- Gjør det for dem som sliter
Obama utsatte tidligere denne uken sin reise til Asia for å gjøre en innsats for å få reformen gjennom i Kongressen. Og nå skal han altså ha lykkes.

- Ikke gjør dette for meg. Gjør det for alle de som sliter, sier Obama i en uttalelse lørdag kveld - og henvendte seg direkte til representantene som skal stemme over lovpakken på søndag, ifølge CNN.

47 millioner uten helseforsikring
Mer enn 16 prosent av amerikanerne – rundt 47 millioner mennesker – har ingen helseforsikring, mens 25 millioner er underforsikret.

USA er det eneste av de rike landene i verden som ikke har et omfattende offentlig helsevesen.

Største siden Medicare
Helsereformen Obama har tatt initiativ til omtales som den største siden Lyndon B. Johnsons Medicare-reform i 1965, ifølge Wikipedia.

Obamas hovedforslag tar sikte på at alle innbyggere i USA skal ha helseforsikring, med forsikring for fattige og lavinntektsgrupper over offentlige budsjetter.

Mot slutten av 2009 ble reformforslag vedtatt i begge kamrene i Kongressen, både Representantenes hus og Senatet - men kompromisser og endringer førte til at to ulike reformer samlet flertall. Les mer om dem her.

President Obama kalte vedtaket i Senatet 24. desember 2009 for historisk og uttalte at «Dette vedtaket bringer oss nærmere slutten på en nesten hundre år lang kamp».

Det forslaget Representantenes hus skal stemme over søndag, er det samme som Senatet vedtok 24. desember i fjor.

Mistet popularitet
Men Obamas kamp for en helsereform har kostet ham oppslutning.

Andelen av velgerne som uttrykte misnøye med president Obamas håndtering av helsereformsaken økte imidlertid fra 42 prosent i juli, til 52 prosent i august, og til 56 prosent i desember 2009, ifølge Wikipedia.

En måling CNN hadde i februar viste at 52 prosent av amerikanerne mener president Barack Obama ikke fortjener å bli gjenvalgt i 2012.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere