RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Scanpix/Montasje)

Veien til Det hvite hus

Sist oppdatert:
USAs håpefulle kandidater må gjennom en lang og komplisert prosess før de kan flytte inn i Det hvite hus.

Her er en liten guide til den lange veien mot Det hvite hus:

Pengene må på plass
Den lange valgkampen i USA begynner ofte to år før selve valget. Ingen kommer utenom penger i den amerikanske valgkampen. Jo mindre midler man har selv, jo flere såkalte sponsorer må man ha i ryggen.

Bidragene blir registrert for å sikre at prosessen er åpen. Ofte spiller håpefulle førstedamer en viktig rolle i denne innledende fasen.

For godt bemidlede uavhengige kandidater, som milliardæren Ross Perot, er denne innledende fasen langt kortere. Det var lenge spekulasjoner i om New York-borgermester og milliardær Michael Bloomberg kunne komme til å stille som uavhengig kandidat.

Kandidatene blir nominert
I januar i valgåret begynner det som blir kalt «primærsesongen», som ender opp med at hvert parti velger bestemmer seg for sin kandidat. Prosessen er komplisert, og hvert parti og hver stat kan velge hvordan prosessen skal foregå.

Enkelte stater har såkalte valgmøter, eller caucuses. Her møter deltakerne opp og fordeler sin støtte på de forskjellige kandidatene. Hos Demokratene foregår prosessen ved at deltakerne plasserer seg i hver sin del av rommet. Republikanerne har et enklere system, der deltakerne stemmer på sin favorittkandidat på valgmøtene.

Artikkelen fortsetter etter bildet:

Iowa har USAs første valgmøte, mens New Hampshire har det første primærvalget. Det gjør disse to statene til særlig viktige indikatorer i nominasjonskampen.

Kandidater som ikke har nok penger, faller tradisjonelt ut av kampen etter de første primærvalgene.

For Republikanerne vil trolig spenningen holde seg til den såkalte «Super Tuesday», 5. februar. Da skal nominasjonskampen avgjøres i 20 stater, blant annet i folkerike stater som California og New York.

Partiets folkemøte
Vinnerne av nominasjonskampen blir formelt nominert på partienes folkemøte, som går av stabelen et par måneder før selve valget. Dette skjer ved at delegater fra de forskjellige statene velger sin kandidat.

Kandidatene er som regel kjent lenge før folkemøtene finner sted. Her blir også kandidaten til visepresident, en såkalte «running mate» utnevnt. Ofte velges én av kandidatene som ikke vant fram i nominasjonskampen. Det skjedde i 2004, da John Edwards ble John Kerrys valg som visepresidentkandidat.

Det knyttes nå stor spenning til om Edwards vil gjøre det samme i 2008, etter han trakk seg mindre enn ei uke før super-tirsdagen.

På folkemøtene hylles presidentkandidaten med store mengder ballonger, flagg og konfetti.

Finalen
Først etter folkemøtet møtes de to presidentkandidatene ansikt til ansikt. Hvert parti samler inn penger fra givere som opprinnelig støttet en annen kandidat, og satser stort på å markedsføre kandidaten i mediene.

USA velger president ved at hver stat velger såkalte valgmenn, som igjen velger presidenten. I de alle fleste statene får vinnerkandidaten fra hver stat alle valgstemmene. Det betyr at kandidatene konsentrerer seg om såkalte vippestater der utfallet regnes som usikkert, mens andre stater knapt får besøk. I 2000 fikk opptellingen av stemmene i Florida det endelige utfallet. Ohio fikk stor fokus i 2004, da George W. Bush overraskende slo John Kerry i vippestaten.

Valgsystem gjør det mulig for en kandidat å få flest stemmer, men likevel tape valget. Dette skjedde med Al Gore i 2000, da valget i praksis ble avgjort ved at Høyesterett avsluttet opptellingen.

Uansett hvem som møtes i høst vil kandidatene prøve å unngå en repetisjon av skandalevalget i 2000.

Kilder: New York Times, BBC

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere