RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Velkommen til dødens by

Sist oppdatert:
Her drepes det flere amerikanere enn det gjør i Irak.

123 mennesker har blitt skutt og drept i Chicago i løpet av sommeren, ifølge tall som er hentet fra politiet.

Dette er mer enn dobbelt så mange amerikanske soldater som har blitt drept i Irak i samme tidsperiode. Drapene skjedde mellom 26. mai og 1. september. Samtidig ble ytterligere 245 mennesker skutt og skadd i byen, melder CBS.

Til sammenligning ble 64 amerikanske soldater drept i det krigsherjede landet Irak i samme periode, ifølge tall fra det amerikanske forsvaret .

Stor økning
Det siste året har tallet på drap i Chicago økt med hele 13 prosent. Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen i Oslo sier at volden blant de kriminelle gjengene i USA har trappet opp betraktelig de siste årene.

- Det var en periode på 1990-tallet hvor volden og drapsstatistikken gikk kraftig ned. Det ble satt i gang en del prosjekter med å fjerne våpnene fra kriminelle. Det kom nye regler hvor myndighetene kunne ta vekk våpnene fra kriminelle og psykisk syke personer. Men etter 2001 har drapsstatistikken gått opp igjen, sier hun til Nettavisen.

Bjørnebekk forteller at det er hovedsakelig to gjengformasjoner som dominerer USA. Dette er gjengene «Bloods» og «Cribs», som igjen har flere undergrupper.

- Det er vendettaer mellom og innad i disse gjengene, og siden de har så mye våpen til disposisjon, så er volden dødelig, sier Bjørnebekk.

Lange tradisjoner
USA har et omfattende problem med gjenger fordi de har så lange tradisjoner. Allerede på begynnelsen av 1900-tallet dannet irene i New York grunnlaget for gjenvirksomheten i USA. Filmen «Gangs of New York» er hovedsakelig basert på doktorgradsavhandlinger, forteller Bjørnebekk.

- Så lenge gjengene er mer enn 15 år gamle, så er det vanskelig å knekke dem. Og i USA har de en gjenghistorie som strekker seg 80-90 år tilbake, sier hun.

Det finnes fortsatt ingen konkrete forklaringer på hvorfor volden blant gjengene har blusset opp igjen de siste årene. Men forskere jobber ut fra en hovedtese.

- Det er en ting som har blitt diskutert. Da myndighetene hadde denne offensiven på 1990-tallet, så vedtok de denne Three Strike-regelen, som betyr at man får fengselsstraff tredje gangen man blir tatt for et lovbrudd. Nå har disse personen blitt løslatt igjen, sier hun.

Bjørnebekk forteller at disse tidligere innsatte har skapt seg nye kontakter i fengsel og kommer ut for å markere seg i gjengene i et forsøk på å gjenvinne tidligere autoritet. Dette kan føre til at konfliktnivået innad i gjengene øker betraktelig, som igjen fører med seg flere drap.

- Men dette er en spekulasjon og ikke vist gjennom forskning, sier hun.

Liberal våpenlov
USA har en svært liberal våpenlov hvor det er lovfestet i grunnloven at folk har rett til å ha våpen. Denne grunnloven er svært omdiskutert, men det blir tvilsomt noe stort tema under valgkampen.

- Det ser ikke ut som at dette har vært et tema i valgkampen. Det er jo en viss forskjell på Republikanerne og Demokratene om hvordan man skal definere grunnloven og retten til å bære våpen. Obama sa under nominasjonstalen at han ikke kan se noe problem med å håndheve Second Amendment (Grunnlovens punkt om retten til å bære våpen red.anm.) og samtidig sørge for at våpen ikke havner i hendene på kriminelle, sier USA-ekspert Svein Melby, som er leder av Senter for transatlantiske studier ved Institutt for forsvarsstudier, til Nettavisen.

- Demokratene er mer villig til å legge restriksjoner enn Republikanerne, som ser på dette som en menneskerett. Dette er et svært følsomt tema i mange delstater. Men verken Obama eller McCain har gått drastisk til verks når det gjelder våpenlovgivningen, sier Melbye.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere