RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Capcom/Grin)

Utfordrende retrohyllest

Sist oppdatert:
«Bionic Commando» er et godt spill som fort kunne blitt veldig bra.

(Spill): Japanske Capcoms «Bionic Commando» er oppfølgeren til deres klassiske NES-spill med samme navn. Gamle «Bionic Commando» er kjent for å være grisevanskelig og for at du ikke kan hoppe, istedenfor må du navigere omgivelsene ved hjelp av en mekanisk arm som lar deg slenge deg rundt.

Tynn, men fungerende historie

Svenske Grin fikk i oppgave å lage oppfølgeren, og utvikleren byr på litt fra begge verdener. Akkurat som Nintendos suverene «Metroid Prime»-spill, slekter «Bionic Commando» tungt på originalen men føles likevel som noe nytt.

Se trailer med gameplay fra «Bionic Commando»
(Artikkelen fortsetter under videoen)

Se flere spillvideoer her

Spillet utspiller seg i en storby som har blitt ødelagt av terrorister, og du får lite overraskende i oppgave å rydde opp. Som Nathan Spencer skal du slenge deg rundt i ruinene og drepe en hel haug slemminger. Historien er nøyaktig så tynn som den høres ut og dialogen like pinlig, men fortellingen gjør nytta si og bidrar med litt bakgrunn.

Underholdende luftakrobatikk

Den virkelige hovedpersonen er for øvrig ikke Spencer, men armen hans (selv om han nå kan hoppe). Etter at du har fått dreisen på det vriene kontrollsystemet, beveger du deg rundt i de glimrende omgivelsene med største letthet og eleganse. Overalt finnes det ting du kan hekte deg fast på, hopp som virkelig gir sug i magen og muligheter for spektakulære kombinasjoner. Akkurat som i for eksempel «inFamous» er det å bare herje rundt i omgivelsene kjempegøy.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Dessverre har utviklerne gjort en tabbe som gjør så utforskingen og dermed spillet aldri blir så bra som det kunne ha vært, banene er både lineære og små. Med andre ord er det begrenset hva du kan drive med av utforskning, leking og lignende.

Mange muligheter

Armen kan også brukes som våpen, noe som gjør kampene som foregår utendørs varierte og interessante. Blant annet kan du dra fiender mot deg og gi dem skikkelig juling, kaste svære gjenstander på dem og feste deg selv fast i en fiende, dra deg mot han og treffe med et godt spark.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Dessverre foregår altfor mange av kampene innendørs og den delen av kampmotoren er ikke spesielt bra. Fiendene er stokk dumme, Nathan lite elegant og våpnene kjedelige.

Mye lasting

Teknisk er «Bionic Commando» griselekkert og lydbildet, med unntak av den tidligere nevnte dialogen, holder samme høye nivå. Uheldigvis er ikke alt like bra, lastepausene er både altfor mange og lange.

Spesielt i starten er dette irriterende. Før kontrollen sitter dør du mye og du må vente plagsomt lenge før du får komme i gang igjen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Noe dårlig, mest bra

På enkelte områder er «Bionic Commando» suverent – det er pent og låter bra, omgivelsene holder høy kvalitet og når kontrollen først sitter er det å navigere seg rundt kjempegøy. I tillegg er kampene utendørs varierte og interessante.

Innendørs er derimot historien en helt annen, og sammen med lange lastetider og lineære og små nivåer drar det ned karakteren.

Les mer om spillet på detaljsiden til «Bionic Commando».

På forsiden av Spillmagasinet finner du flere saker om spill.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere