RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Lefteris Pitarakis (Ap)

Utøya - med egne ord

Sist oppdatert:
Her er historiene fra fire som overlevde Utøya-massakren - og en far som fikk datteren hjem, fortalt med egne ord.

Massakren på Utøya kostet 69 mennesker livet og skadet 66. Terrorhandlingene i Oslo og på Utøya 22. juli rystet hele nasjonen og sendte sjokkbølger verden over.

Ett drama - fem stemmer
Mange av de overlevende har fortalt om sine opplevelser på TV, radio og til aviser. Vi har samlet fem historier, fire der overlevende med egne ord forteller hva de opplevde og én historie fra en far som hadde sin datter på Utøya.

Historiene er tidligere publisert på blogger og nettforum.

Hver for seg og samlet er dette beretninger som gir et nært og rystende bilde av dramaet som utspant seg på AUFs sommerleir denne skjebnesvangre dagen.

- Hvordan kunne han gjøre det han gjorde?
Khamshajiny Gunaratnam (23) reddet livet ved å legge på svøm. Deretter ble hun tatt opp i en båt og brakt i land. 23. juli - dagen etter massakren - postet hun et innlegg på sin blogg, med tittelen Den verste dagen i mitt liv.

«Den som tyr til vold, har gått tom for argumenter. Hvordan kunne han gjøre det han gjorde mot mine AUF-venner? Dette virker så surrealistisk. Jeg skjønner ikke. Jeg forstår ikke», skriver hun blant annet.

Khamshajiny er student ved Universitetet i Oslo og kandidat nummer 11 på Aps bystyreliste i Oslo.

HTML EMBED
Pårørendesenteret på Sundvolden Hotell, 23. juli.

Lå stille og spilte død
Prableen Kaur, nestleder i AUF i Oslo og kandidat nummer 23 til bystyret i Oslo på Arbeiderpartiets liste, opplevde at gjerningsmannen skjøt folk rundt henne mens hun selv overlevde ved å ligge stille og spille død.

På sin blogg har hun beskrevet hvordan hun opplevde dramaet, fra minutt til minutt.

Les blogginnlegget her, Helvete på Utøya

«En mann kom. ”Jeg er fra politiet.” Jeg ble liggende. Noen skrek tilbake at han måtte bevise det. Jeg husker ikke helt hva han sa, men morderen begynte å skyte. Han ladet. Skjøt mer. Han skjøt de rundt meg. Jeg ble liggende. Jeg tenke: ”Nå er det over. Han er her. Han tar meg. Nå dør jeg.”»

Prableen

- Det er så mange følelser, så mange tanker
Etter å ha lagt på svøm og blitt reddet i land og brakt til Sundvollen, der familien kom og møtte henne, var hun fortsatt i sjokk, skriver hun i blogginnlegget.

«Det har gått noen timer siden alt dette skjedde. Jeg er fortsatt i sjokk. Alt har ikke sunket inn. Jeg har sett lik av mine venner. Flere av vennene mine er savnet. Jeg er glad for at jeg kan svømme. Jeg er glad for at jeg lever. For at Gud passet på meg. Det er så mange følelser, så mange tanker. Jeg tenker på alle de pårørende. På alle jeg har mistet. På det helvete som er og var på øya. Sommerens vakreste eventyr er forvandlet til Norges verste mareritt».

Prableen Kaur.
Prableen Kaur.

Mange av de overlevende har skildret kaoset som hersket på øya da gjerningsmannen begynte å skyte og livredde ungdommer løp av gårde eller gjemte seg.

- Det måtte være en eller annen form for spøk
16 år gamle Madeleine er en av dem. Slik beskriver hun den innledende redselen i et blogginnlegg postet 31. juli, Marerittet på Utøya - min historie.

«Det var da jeg hørte de første skuddene. Tre høye smell som tilsynelatende lød fra mellom bryggen og kafébygget på øya et sted. Så raste altfor mange tanker gjennom hodet mitt på én gang, samtidig som jeg ikke visste hva jeg skulle tenke eller tro i det hele tatt. Pistolskudd? Umulig. Det kunne bare ikke være tilfellet. Det måtte være en eller annen form for spøk. En helt vanvittig sinnsyk og fullstendig absurd spøk».

Madeleine gjemte seg først i et telt, men forsto i tide at det ikke var trygt og kom seg videre, over øya og ned til vannkanten - bort fra der hun hørte skuddene.

«Folk var forvirrede og skremte. Noen vrengte av seg klærne og la på svøm mot fastlandet som bredte seg ut langt der borte, andre løp opp mot skogen igjen for å gjemme seg. Alt var et eneste kaos»

Madeleine

- Alt var et eneste kaos
«Folk var forvirrede og skremte. Noen vrengte av seg klærne og la på svøm mot fastlandet som bredte seg ut langt der borte, andre løp opp mot skogen igjen for å gjemme seg. Alt var et eneste kaos», skriver hun.

Madeleine la på svøm og ble vitne til at gjerningsmannnen regelrett henrettet en forsvarsløs, ung gutt i vannkanten og at han deretter rettet våpenet mot henne, som lå lenger ut i vannet. Slik beskriver hun de redselsfulle sekundene:

«I samme øyeblikk som han henslengt rettet våpenet mot meg, vendte jeg blikket mot fastlandet igjen, og i et brøkdels sekund var det kun én tanke som streifet meg. Jeg husker at jeg lå i vannet og tenkte over hva som ville gjøre vondest av å drukne eller få en kule i hodet. Så trakk jeg pusten, stupte under vann og sparket fra med bena alt jeg kunne. Hele tiden trakk jeg korte åndedrag og dukket under igjen, og jeg ba om at hodet mitt måtte være under vannoverflaten når han presset inn avtrekkeren».

HTML EMBED
Oslo domkirke 25. juli

Blogger fra sykesengen
Mange av de overlevende fra Utøya havnet på sykehus - noen med alvorlige skader. En av dem var Marte G. Ødegården, 17 år og delegasjonsleder fra Buskerud med tillitsverv i Europeisk Ungdom, AUF og Arbeiderpartiet. Hun så døde AUF-kamerater og opplevde at gjerningsmannen var på kloss hold og fyrte av.

«Plutselig ble det helt stille, og jeg hørte skritt. Så skjøt han meg. Jeg kjente ikke hvor, men det føltes ut som om bena mine var borte. Jeg var helt sikker på at nå dør jeg».

Marte

Hun ble skadet i ryggen og hadde prosjektiler i benet, hun måtte fjerne muskler og vev inne i kroppen, en nyre og sy en tarm.

Snart tre uker etter Utøya-massakren, blogger hun fra sykesenga på Ullevål. I blogginnlegget «Hva skjedde» forteller hun om dramaet 22. juli.

«Plutselig ble det helt stille, og jeg hørte skritt. Så skjøt han meg. Jeg kjente ikke hvor, men det føltes ut som om bena mine var borte. Jeg var helt sikker på at nå dør jeg».

Marte kom seg likevel videre og ned til vannet. Der falt hun stygt, men ble liggende under en klippe - delvis i vannet - med hodet på en stein.

Hun forteller om hvordan hun ble reddet og hvordan hun opplevde de mange operasjonene og dagene på sykehus.

Fikk telefon fra datteren
Faren til en av dem som overlevde Utøya-massakren, Lars Løkkebø - til daglig journalist i Telemarksavisa - skrev om sin opplevelse av dramaet i egen avis. Artikkelen med tittelen «22.07.2011» er senere publisert her på origo.no. Løkkebø har selv bakgrunn fra AUF og har tilbrakt mange somre på Utøya.

Løkkebø hadde ferie og var hjemme med sine to minste døtre da han hørte om eksplosjonen i Oslo. Han får høre at datteren har det bra på Utøya, men så - klokka 17.35 - ringer telefonen, og han hører datterens stemme, hikstende og redd fortelle at noen skyter, at en er skadet, at vedkommende er skutt. «Pappa, det er noen som skyter, det er en som er skadet her, som er skutt.

«Jeg blir lamslått, hva er det som skjer. Den ene av mine døtre ser på meg og lurer på hva som skjer».

Løkkebø fikk datteren tilbake. Andre opplevde å miste sine kjære.

«Jeg og mine har fått en datter tilbake, fysisk uskadd. Men så ufattelig mange vil aldri se sine kjære komme hjem fra Utøya. Tankene går til alle dere, landet rundt, kjente og ukjente. Som har mistet noen så brutalt, så smertefullt, så uforståelig...»

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere