RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Uventet hopp i arbeidsledigheten

Sist oppdatert:
Arbeidsledigheten økte i desember, viser tall fra Aetat-sjef Inger-Johanne Stokke. Utviklingen kom overraskende på markedet, som hadde begynt å se en gryende bedring av arbeidsmarkedet
Antallet registrerte ledige hos Aetat var 91.700 ved utgangen av desember.

Det utgjør 3,9 prosent av arbeidsstyrken, mot 3,7 prosent i november.

På forhånd var det ventet 3,8 prosent, ifølge en rundspørring gjort av nyhetsbyrået Reuters.

Justert for sesongvariasjoner økte ledigheten med 1.800 personer den siste måneden.

– Ledighetstallene har i desember utviklet seg negativt sammenliknet med oktober og november. Ser vi de tre siste månedene under ett er det likevel en mindre økning i ledigheten nå enn det var for et halvt år siden, sier arbeidsdirektør Inger-Johanne Stokke.

Ledigheten har den siste måneden økt i alle yrkesgrupper. Den sterkeste økningen er nå blant ufaglærte pleie- og omsorgsmedarbeidere.

Innen bygg og anlegg har det vært betydelig nedgang i ledigheten det siste halve året sett under ett, men i desember var det en liten økning i ledigheten også i denne yrkesgruppen.

Den gjennomsnittlige ledigheten i 2003 ble 92.600. Dette er 17.400 eller 23 prosent flere enn i 2002.

Hovedtyngden av ledighetsveksten kom i første halvår, mens det var beskjeden økning i annet halvår.

I 2003 registrerte Aetat 235.900 ledige stillinger. Dette er 65.300 eller 21 prosent færre enn året før. De siste månedene har nedgangen i tallet på ledige stillinger stoppet opp, noe som er et tegn på at etterspørselen etter arbeidskraft er i ferd med å ta seg opp.

Bakgrunn

Det er to undersøkelser av nivået på arbeidsledigheten i Norge. Statistisk sentralbyrå gjør en spørreundersøkelse, Arbeidskraftundersøkelsen, som forkortes AKU. Aetat registrerer på sin side dem som melder seg ledige på arbeidskontorene.

Arbeidskraftundersøkelsen publiseres kvartalsvis, men enkelte sesongjusterte hovedtall publiseres månedlig, og det er disse som får mest oppmerksomhet. Det som da kommer er et glidende tremåneders snitt. Ofte omtales imidlertid tallet litt sleivete som å gjelde den midterste av måneden, altså slik at tallet for august til oktober omtales som september-tallet. AKU-tallene kommer rundt en måned etter at tremånedersperioden er slutt.

Registrerte ledige fra Aetat publiseres månedlig, like etter månedsskiftet. Det kommer tall for ulike sektorer, ulike landsdeler, med og uten sesongsjustering, og så videre. I tillegg kommer tall fordelt på helt ledige og arbeidssøkere på tiltak. Det tallet som får mest oppmerksomhet er likevel helt ledige i prosent av arbeidsstyrken, uten sesongjustering.

Aetat publiserer samtidig tall for antallet annonserte ledige stillinger, som kan være en indikator på etterspørselen etter arbeidskraft.

Det er ofte avvik mellom undersøkelsene. AKU-undersøkelsen fanger også opp ledige som ikke har registrert seg, for eksempel fordi de innser at de ikke vil få trygd. Dette kan for eksempel gjelde nyutdannede. På den andre siden kan en del mottagere av dagpenger anse seg selv som førtidspensjonert i AKU, men fortsatt være registrert ledige. I perioder med høy ledighet, økes antallet tiltaksplasser. Personer på slike tiltak regnes ikke med i Aetat-tallene, men i stor grad i AKU. Det finnes flere slike forklaringer på avvik.

Det har vist seg at AKU-undersøkelsen i noen tilfeller har fanget opp økningen i ledigheten tidligere, for eksempel. fordi man også får med seg nyutdannede som ikke registrerer seg som ledige. På den andre siden er det betydelige feilmarginer i AKU-tallene fra måned til måned, fordi de baserer seg på en spørreundersøkelse blant et utvalg.

I det kortsiktige bildet er Aeats tall viktigst, fordi de kommer raskt og har mindre feilmargin.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere