RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Larsen, Håkon Mosvold (SCANPIX)

Vann kan bli fremtidens olje

Sist oppdatert:
Ferskvann kan bli like viktig for det 21. århundret som oljen var i forrige århundre.

Mennesket har vært avhengig av vann siden tidenes morgen. Men med 7 milliarder mennesker på jorden øker urbaniseringen og utviklingen i enorm fart. Det samme gjør etterspørselen etter vann.

– Vannforbruket økte over dobbelt så raskt som befolkningsveksten i forrige århundre, sier Kirsty Jenkinson ved den Washington-baserte tenketanken World Resources Institute.

Forskere har beregnet at vannforbruket i utviklingsland vil øke med 50 prosent i perioden 2007 til 2025 mens forbruket i industriland vil øke med 18 prosent i samme periode.

– Det meste av økningen vil skje i de fattigste landene fordi her flytter flere og flere fra landsbygda og inn til byene, forklarer Jenkinson.

Kilde til konflikt
Spørsmålet er om det vil være nok vann til alle dersom jordens befolkning fortsetter å vokse like raskt som nå. Da vil vi være 9 millioner mennesker i 2050.

– Det er mye vann på jordkloden, så vi kommer trolig ikke til å gå tom for vann, sier Rob Renner, direktør ved Water Research Foundation i Colorado.

– Problemet er at 96,5 prosent av det er saltvann. Og at to tredeler av de resterende 3,5 prosentene er frosset. Så det er ikke så mye ferskvann å fordele, påpeker han. Akkurat det faktum vil trolig være kilden til mange konflikter i framtiden.

Mangler drikkevann
I dag mangler over 1 milliard mennesker tilgang til rent drikkevann, og over 2 milliarder lever med dårlige sanitærforhold. Det fører til at 5 millioner mennesker, de aller fleste barn, dør av vannbårne sykdommer som diaré og kolera hvert år, påpeker Renner.

Kun 8 prosent av ferskvannet på jorden går til bruk i husholdninger. 70 prosent brukes til vanning av jordbruksområder mens 22 prosent brukes i industrien, sier Jenkinson.

Klimaendringer fører til svært skjev fordeling av de livsviktige dråpene. Manglende nedbør fører til uttørking av jordsmonnet. Når det da enkelte steder plutselig kommer mye regn på kort tid, fører ikke det til frodige vekstvilkår igjen, men til flom og store ødeleggelser fordi den tørre bakken ikke klarer å absorbere vannet.

Et annet problem er økende forurensing av elver og andre viktige vannkilder.

Må regulere
Det som trengs, mener Jenkinson, er en mer overordnet regulering av vannressursene som tar hensyn til hvem som trenger hvor mye vann til hva. Og som også kan få til en mer effektiv utnyttelse av de eksisterende vannressursene.

Ralph Eberts, visedirektør i det internasjonale ingeniørselskapet Black & Veatch, som blant annet produserer forskjellige typer vanningssystemer, mener en omfattende omprioritering av ressursene må til for å møte framtidens utfordringer om vann.

– Kampen om vannet vil bli hard, sier han.

Likevel er det håp. Rapporten Challenge Programme on Water and Food, en vitenskapelig analyse gjort i 30 land, viser at man ved store elvebassenger i Afrika, Asia og Latin-Amerika kan doble matproduksjonen de neste tiårene dersom de øverst langs elven klarer å samarbeide med de lenger ned langs elven om å utnytte vannet på best mulig måte.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere