RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(jimstark.no)

Veldig "Stärkt" fra "Jim Stärk"

Sist oppdatert:
Ingen tid bortkastet. Dette gav mersmak.

Kings of Convenience er posterguttene for en liten hærskare med band som har poppet opp i lyset med lavmælt, stemningsfull musikk. Band som Sergeant Petter, Thomas Dybdahl og Ephemera surfer i overflaten på det som kritikere liker å kalle ”Quiet is the new Loud”- bølgen.

Det finnes et band som helst ikke vil være i den kategorien. Et band som har skapt begrepet ”stärkisk” musikk. Vi tok oss en tur til John Dee for å sjekke ut ”Jim Stärk”.

For dere som kanskje tror at dette er nok en svenske med gitar, kan vi bringe det gledens budskap at bandet er ikke EN mann. Men fire norske gutter med sterke referanser til singer/songwriter sjangeren som Bob Dylan og Nick Drake.

"Stärkisk" musikk

Kvartetten som består av Einar Stokke Fadnes (gitar/vokal), Inge Sørbrøden (bass), Tom Rudi Torjussen (trommer) og Asbjørn Ribe (piano). Bandet leverer småmelankolsk musikk for et publikum som higer etter en sjanse til å holde rundt kjæresten.

Begrepet ”stärkisk” har kommet av det gjennomarbeidete lydbildet som ”Jim Stärk” har blitt kjent for. Mange timer i studio hos Supermono har gjort gutta stilsikre og unike. Det er banjo, piano, trommer som hvisker seg inn i øret, en herlig bass og Fadnes' karismatiske stemme.

Terningkast to til publikum

De virker som en sammenspleiset gjeng som virkelig elsker det de holder på med. Einar Stokke Fadnes’ stemme førte oss igjennom albumene ”Ten songs and hey hey” og det nye albumet ”No time wasted”. Han imponerer med en henslengt sangstil som fremhever kvaliteten i sangene. Sørbrødens oppvisning på bass beviser at det ligger en glød i det de gjør. Litt skurr med teknikken blir sjarmerende avfeid av Ribe på piano. Det hele blir en sjarmerende affære som absolutt gir mersmak. Dystert, men ikke trist. Melankolsk, men ikke kjedelig.

Det eneste som er negativt med konserten er faktisk publikum. De briljerer med sitt manglende engasjement. Dette er kanskje ikke bandet som kjører hæla i veggen og fører lyden i taket. Men litt ”singalong” hadde kanskje gjort seg. I stedet blir en noe tafatt greie som ”Jim Stärk” ikke fortjener i det hele tatt.

Løp ut kjøp albumene "Ten songs and hey hey" og det nye albumet "No time wasted". Snurr deg opp under et pledd og drikk kakao med kjæresten. Kast litt tid bort på "Jim Stärk" . De er verdt det!

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere