RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Helle Nilsen (Side2)

Velg riktig løpesko

Sist oppdatert:
- Mange tror de må ha en proffere sko enn de egentlig trenger, sier Andreas Høiby på Löplabbet.

(SIDE2): Den største feilen folk gjør når de kjøper sko er at de kjøper etter utseendet og design istedenfor å finne ut hvilken sko som passer både formen, foten og treningsmengden.

Vi er på Löplabbet i Oslo og her vrimler det av løpesugne nordmenn som gjerne vil ha seg nye sko for en ny løpesesong. I butikken, som er for løpespesialister å regne, møter vi Andreas Høiby (31) som har jobbet på Löplabbet siden 2005 og selv er en aktiv mellomdistanseløper.

- Vil gjerne være proffe
Han forteller at mange trenger en nybegynnersko med ganske god demping og støtte, selv om de har planer om å være med i løp eller trener fram mot en konkurranse.

- Vi opplever at mange gjerne vil ha en konkurransesko selv om de ikke trenger det. Bakdelen med å løpe med en for proff sko er at du lettere får belastningsskader fordi det er for krevende for muskulaturen. Det er lettere å bli stiv og «pakka» i muskulaturen dersom man bruker en sko som har lite demping og ikke gir deg noe gratis. Det kan fort straffe seg, sier Høiby.

Førstkommende lørdag går Holmenkollstafetten av stabelen og her er bedriftsklassen den aller største. I år er det påmeldt 30.000 løpere og det enorme arrangementet har 2260 lag i år, mens tallet for fjoråret var 1900 lag. Det betyr at løpebølgen stadig er på fremmarsj og at det er mange mosjonister som er nybegynnere.

- Nå løper man jo ikke så lange etapper i Holmenkollstafetten, men å ha riktig sko kan bidra til at det føles bra å løpe og at man fortsetter å løpe etter at man har vært med i stafetten, sier Høiby. Selv er han medlem av idrettslaget Tjalve, som er med å arrangere årets Holmenkollstafett.

- Det er viktig å drikke nok, bedyrer Høiby. Med referanse til Sentrumsløpet, hvor flere løpere kollapset underveis.

Les saken: 25 personer kollapset

Side2 tester foten
Første steg på veien mot riktig løpesko er å sjekke hvordan foten din ser ut. Dette gjøres ved å stå med fotsålene mot et glassmonter med speil under slik at man ser hvor tyngden trykker.

- Du har en ganske normal fot, som er smal med en normal bue. Nå skal vi også teste dine løpesteg for å se hva slags pronasjon du har.

På en tredemølle løper jeg noen sekunder slik at løpestegene blir filmet og vi kan se på hvordan foten treffer underlaget i sakte film.

- Pronasjonen er normal, men du har en viss overpronasjon på høyre fot, forteller Høiby. Men overpronasjonen er liten og jeg kan fint bruke en sko med normal støtte og demping, mener han.

Skoen han anbefaler meg er en Asics GT 2160 - 2 A bredde til 1600 kroner. Den passer en smal fot og er en god løpesko for deg som trenger støtte og demping og som løper på asfalt enten du er nybegynner eller trener mye.

Too fast - too much - too soon
Hver gang du setter ned foten i et løpesteg, påføres foten et trykk på 3-4 ganger kroppsvekten. Når rotasjonen er for kraftig kalles det overpronasjon fordi foten kastes for langt og for kraftig over mot den ene siden. Dette kan gi belastningsskader i ankel, kne og hofte dersom man ikke korrigerer pronasjonen med en sko som er ekstra sidestabil.

- De vanligste problemene for de fleste er ankler og knær og da er det lurt med en sko med mye stabilitet og demping. Du kan forebygge disse plagene ved å trene allsidig, kjøpe en riktig løpesko, ikke gå ut for hardt og variere underlaget du trener på, mener Høiby.

Det å begynne å løpe er nemlig ikke bare bare. Det er lett å pådra seg belastningsskader dersom man ikke legger opp et bevisst treningsopplegg.

- Start ut fra ditt nivå og ikke overdriv løpingen. Løp eller gå gjerne 2-3 ganger i uka fra 30 til 60 minutter hver gang så kan du øke mengden og lengden etter hvert. Dersom du merker tegn på overbelastning så tren heller noe annet en stund, som sykling eller svømming. Etter en stund kan du gjerne ta opp igjen løpingen, men husk å variere underlaget og ikke press på dersom du merker tegn på overbelastning, mener Høiby. Det gjør bare vondt verre.

Husk at skoene dine holder i omtrent ett år dersom du løper en time hver gang 2-3 ganger i uka, i gjennomsnitt. En sko tåler omtrent 1300-1500 km før dempingen er borte.

De ulike produsentene bruker ulikt materiale for å dempe belastningen, som gelé, skum, luftputer eller gummiblandinger av ulikt slag. Det fins også ulik hardhet for E.V.A som er det hvite materialet som ligger mellom sålen og dempematerialet.

De fleste lander på hælen og for å dempe støtet som forplanter seg oppover og berører særlig ankler, knær og hofter så er det viktig med god demping. Har du problemer med ankler og knær så er det viktig med en sko med god stabilitet og demping.

Løpesko for asfalt
Her er skoene for ulike behov:

Nybegynneren eller mengdetreneren

1. Nike Structure Zoom - 1500 kroner og Asics gel-nimbus - 1600 kroner
Dette er en sko enten for nybegynnere eller en såkalt mengdetreningssko.

Det betyr at dette er skoen for deg som løper aktivt og i tillegg trenger støtte. Skoen har overpronasjonsstøtte på innsiden og har du vondt i knær eller problemer med ryggen er dette en sko som gir bra demping og god støtte.

En perfekt sko nummer 2

2. Brooks Launch - 1000 kroner
Denne skoen er lettere å løpe med fordi den veier mindre og er smidigere. En litt morsommere sko som er fin å løpe med dersom du løper intervall. Det er en fin sko nummer 2.

For den proffe og veltrente

3. Adidas adizero- 1300 kroner
Lite demping og mer kontakt med underlaget. Du skal ha løpt en del for å få utbytte av denne skoen. Det er mer krevende for muskulaturen.

Litt om terrengsko
Alle skoene ovenfor er asfalt sko. en terrengsko kjenner du igjen ved at den er grovere mønstret slik at du får bedre grep om underlaget. Overdelen er mer slitesterk fordi skoen skal tåle at du er ute i skog og mark. Sålen er også flatere og fastere enn en asfaltsko.

LES MER HELSE HER

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere