RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

VG - Dagbladet: 5-2

Sist oppdatert:
Medieforskere avviser at det bare er plass til en løssalgsavis i Norge, men sier situasjonen er farlig for Dagbladet. På samme tid som Dagbladet selger to aviser, selger VG fem.

Dagbladet klarte aldri å reise seg igjen. Etter at VG passerte Dagbladet for 30 år siden, har avisen tapt - sakte - i forhold til VG. I dag er situasjonen slik at Dagbladet kutter journalister, mens VG ansetter.

Sjefredaktør Thor Gjermund Eriksen skotter mot VGs lesertall og drømmer om å dra innpå, selv om han ser at det er helt urealistisk.

- Målet er å få enda flere lesere. Det er helt useriøst å si at målet er å ta igjen VG på kort sikt. Det som er riktig er at vis skal nærme oss, sa Eriksen til Propaganda, i forbindelse med opplagsøkningen for Magasinet på lørdager.

Hvorfor er det så viktig for Dagbladet å gå VG i næringen? Kan ikke avisen nøye seg med å være en nummer to avis? Risikoen er at den som taper kampen, havner i en nedadgående spiral.

- VG tjener penger på hvert eneste eksemplar av avisen de selger og har et overskudd på drøye tre hundre millioner, sier forsker Jan Helgesen, ved Senter for medieøkonomi, Handelshøyskolen BI. Som nummer to avis risikerer Dagbladet å tape mer i kampen mot VG.

- En nedadgående spiral kan være problematisk, sier Martin Eide, professor ved Institutt for medievitenskap, Universitetet i Bergen.

VG har en svær pengesekk i ryggen. Som nummer en-avis sluker VG annonsekroner og tjener atskillig mer på løssalget. Det gir Norges største avis ressurser til å gjøre redaksjonelle satsninger i en helt annen størrelsesorden enn det er mulig for Dagbladet å gjøre.

VG - Dagbladet: 5-5

- Ingen bruker så mye penger per redaksjonelle side som VG. Krimjournalistikken til VG er uovertruffen. Det er rett og slett et spørsmål om ressurser, sier Helgesen. Det paradoksale er at VG har tatt over en del av Dagbladets tradisjonelle innholdssatsinger.

- Siden midten av 1990-tallet har VG beveget seg inn på Dagbladets spesialområde. VG klarte å utvide stoffområdet med noe av det som var Dagbladets særpreg, sier seniorforsker Sigurd Høst ved Institutt for Journalistikk i Fredrikstad.

En gang var det Dagbladet som var den største avisen. Som by- og hovedstadsavis var den suveren. Hva skjedde? Fra slutten av 60-tallet hadde VG voldsom vekst. Tidlig på 70-tallet passerte VG Dagbladet. Både Dagbladet og VG var først og fremst Oslo- og byaviser på den tiden, men da kommunikasjonen ble bygget ut, hev Verdens Gang seg på og satset på å bli en nasjonal avis.

VG - Dagbladet: 5-3

- Gjenombruddet til VG kom fordi avisen ledet an fra boulevard-avis til landsdekkende løssalgsavis. Den satset på journalistikk, som skulle være aktuell over hele landet, mener Høst. Schibsted gjorde operasjonen mulig økonomisk. I takt med ekspanderende flytrafikk ble distribusjonsnett utvidet.

- I den perioden sov Dagbladet. Den fortsatte å være byavis, sier Høst.

Fra 60-tallet og frem til tabloidiseringen var det så vidt opplaget rørte på seg for Dagbladet sin del. Da Dagbladet gikk over til tabloid i 1983, opplevde avisen ti år med vekst og hadde 60 prosent opplag av VG. I 2002 hadde Dagbladet bare 40 prosent av opplaget til konkurrenten.

- At gapet har blitt så mye større er et dårlig tegn for Dagbladet. En avis med dobbelt så stort opplag har også dobbelt så høye salgstall og høyere annonseinntekter, sier Høst. VG spiste seg inn på Dagbladets territorium, i takt med satsingen på å dekke hele landet. Dagbladets særpreg, politiske kommentarer og analyser, samt profilerte spaltister, har etter hvert fått en like naturlig plass i VG, som i Dagbladet.

VG går "up-market"

- VG gjeninnførte kronikken, den har spaltister, den har rustet opp debattsidene – avisen går litt "up-market" redaksjonelt. Samtidig er de råpopulistiske. VG dyrker schizofrenien sin, sier Eide. Dagbladet har tradisjonelt hatt en leserkrets blant de høyutdannede, mens VG fikk en lesekrets som liknet gjennomsnittsbefolkningen.

- VG har en teft for hva som rører seg. De er flinke til å tilpasse seg nye trender og ta hensyn til justeringer i lesergruppene, sier Eide.

Høst avviser at det bare er plass til VG.

Avviser VG - Dagbladet: 1-0

- Nei, det er plass til flere. Trenden blant lokalavisene har vært at det bare er plass til en, men hvis du sammenlikner med løssalgsmarkedet er tendensen en annen, sier Høst. Høst viser til de andre nordiske landene. I både Sverige og Danmark er flere tabloider. Men det er risikabelt å være nummer to.

- Det er farlig om avstanden blir så stor at man ikke har ressurser til å følge opp de store sakene, sier Høst. Det kan se ut som om VG setter dagsorden. Eide minner om hvor katastrofalt det gikk sist Dagbladet gjorde det, med Tønne-saken.

- Dagbladet må lage sin egen avis, men de må skotte til VG. De bør passe på at avisen blir så god at avstanden ikke blir større. Men de må lage Dagbladet og ikke VG. Det ville vært helt døden å lage VG nummer to, sier Høst.

- Dagbladet sover definitivt ikke nå, legger Høst til.

For å fullføre fotballkampen: Det rikeste laget har muligheten til å kjøpe de beste spillerne og innbytterne. De har råd til trening på de beste stedene og har psyken på topp. Men, det er likevel ingen garanti for å vinne.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere