RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Vi er på Norden-bunn i fondssparing

2002 var et rekorddårlig år for fondssparing i Norge, må Lasse Ruud i Verdipapirfondenes forening konstatere. Mens svensker og dansker fortsetter å putte store summer inn i fond, er vi her hjemme skremt bort av børsfallet
Sist oppdatert:
Nettotegningen i norske verdipapirfond var på 1,6 milliarder kroner i 2002, det laveste nivået siden Verdipapirfondenes Forening begynte å føre denne statistikken i 1996.

Og totaltallet dekker over at nordmenn flyttet penger fra aksjefond til pengemarkedsfond, som i stor grad har samme funksjon som en høyrentekonto, altså lav risiko, men også lavere forventet avkastning.

For aksjefond isolert sett var nettotegningen minus 2 milliarder. Vi tok altså - samlet sett - ut 2 milliarder mer enn vi puttet inn i aksjefond i 2002.

Innløsningen var ikke spesielt høy i historisk sammenheng, men nytegningen var den laveste siden statistikken ble påbegynt.

På bunn i Norden
Nordmenn skiller seg klart ut i Norden når det gjelder motviljen mot fond i 2002.

I Sverige var nettotegningen 45 milliarder norske kroner, noe som er altså er 30 ganger så høyt som i Norge. I Sverige var 2002 et normalår når det gjelder fondstegning, selv om nivået er langt under toppåret 2000.

I Danmark var nettotegningen i 2002 43 milliarder, også det rundt 30 ganger så mye som i Norge.

Ulike ordninger
Adm. direktør Lasse Ruud i Verdipapirfondene Forening sier til iMarkedet at en del av forskjellen kan forklares med at både Sverige og Danmark har individuelle pensjonsordninger med skattefordeler. I Sverige er også deler av folketrygden fondert, noe som bidrar til å trekke opp tallene her.

Skattefordeler kan medføre at man sparer jevnere i fond selv i usikre tider på finansmarkedene. - Det påvirker nok risikovurderingen til den enkelte, mener Ruud.

Ruud påpeker også at investeringer i fond har vært mye mer brukt av profesjonelle institusjoner i Danmark enn i Norge.

Det er også andre forskjeller mellom landene. Obligasjoner har lenge vært sentralt i Danmark, og en overveldende del av nettotegningen i Danmark skjedde i fjor i obligasjonsfond.

I Sverige var det lite tegning i obligasjonsfond. Pengemarkedsfond tiltrakk seg mest penger, men mye ble også tegnet i aksjefond i Sverige.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere