RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Vi er på Norden-bunn i fondssparing

Sist oppdatert:
2002 var et rekorddårlig år for fondssparing i Norge, må Lasse Ruud i Verdipapirfondenes forening konstatere. Mens svensker og dansker fortsetter å putte store summer inn i fond, er vi her hjemme skremt bort av børsfallet
Nettotegningen i norske verdipapirfond var på 1,6 milliarder kroner i 2002, det laveste nivået siden Verdipapirfondenes Forening begynte å føre denne statistikken i 1996.

Og totaltallet dekker over at nordmenn flyttet penger fra aksjefond til pengemarkedsfond, som i stor grad har samme funksjon som en høyrentekonto, altså lav risiko, men også lavere forventet avkastning.

For aksjefond isolert sett var nettotegningen minus 2 milliarder. Vi tok altså - samlet sett - ut 2 milliarder mer enn vi puttet inn i aksjefond i 2002.

Innløsningen var ikke spesielt høy i historisk sammenheng, men nytegningen var den laveste siden statistikken ble påbegynt.

På bunn i Norden
Nordmenn skiller seg klart ut i Norden når det gjelder motviljen mot fond i 2002.

I Sverige var nettotegningen 45 milliarder norske kroner, noe som er altså er 30 ganger så høyt som i Norge. I Sverige var 2002 et normalår når det gjelder fondstegning, selv om nivået er langt under toppåret 2000.

I Danmark var nettotegningen i 2002 43 milliarder, også det rundt 30 ganger så mye som i Norge.

Ulike ordninger
Adm. direktør Lasse Ruud i Verdipapirfondene Forening sier til iMarkedet at en del av forskjellen kan forklares med at både Sverige og Danmark har individuelle pensjonsordninger med skattefordeler. I Sverige er også deler av folketrygden fondert, noe som bidrar til å trekke opp tallene her.

Skattefordeler kan medføre at man sparer jevnere i fond selv i usikre tider på finansmarkedene. - Det påvirker nok risikovurderingen til den enkelte, mener Ruud.

Ruud påpeker også at investeringer i fond har vært mye mer brukt av profesjonelle institusjoner i Danmark enn i Norge.

Det er også andre forskjeller mellom landene. Obligasjoner har lenge vært sentralt i Danmark, og en overveldende del av nettotegningen i Danmark skjedde i fjor i obligasjonsfond.

I Sverige var det lite tegning i obligasjonsfond. Pengemarkedsfond tiltrakk seg mest penger, men mye ble også tegnet i aksjefond i Sverige.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere