RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Kallestad, Gorm (SCANPIX)

Vil ikke friskmelde ennå

Pengemarkedsrenta skygger for solen i markedet.

Flere analytikere mener at vi har nådd bunnen i krisen. Den siste ukas børsoppgang, kombinert med at lange renter er begynt å vippe oppover, har fått flere til å tro an bunnen er nådd. Men ikke alle.

- Generelt sett er det for tidlig å si. Den uka som er gått har vært en bra uke. Samtidig er det en god del problemer. Ser for eksempel på markedsprising på rentene. Forskjellen på styringsrenten og pengemarkedsrenta er høy og til dels stigende. Det kan tyde på en mistillit i finansmarkedet.

Ikke mye å gå på
- Pengemarkedet har ikke gått den rette veien i det siste, og der er lite å gå på på rentesiden. Vi har noe mer å gå på i Norge og i EU-sonen, men ikke så mye, sier analytiker Bjørn-Erik Orskaug i DnB Nor Markets til Nettavisen.

Selv om Orskaug svært gjerne vil se lyspunkter, så vil han ikke trykke alt til sitt bryst ennå.

- Jeg er jo for lyspunkter - og det har vi jo sett litt av i det siste. Det er bra vi ser tendenser til oppgang i aksjemarkedene. Men det er veldig mange andre områder i finansmarkedet som det ikke er oppgang i. Når det gjelder om vi er nådd bunnen for de lange rentene, så er det avgjørende hva kredittlettelser som sentralbankene rundt om i verden kommer med.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kreditten må flyte
- Kreditpremiene i den europeiske banksektoren er økende, og det er stor bekymring fra investorer overfor bankene. Det er klart vi skal se de positive tegnene. Men i form av stigende aksjemarkeder så er det ikke nødvendigvis det som skal til. Det er først når kreditten begynner å flyte internasjonalt som bedringen blir merkbar, sier han videre.

Han viser til at bankene - også her i landet - er veldig forsiktige med å låne ut penger til bedrifter. Det gjelder også penger til nyetableringer. Hvilket ikke er bra for det fremtidige markedet.

- Ser man på den siste utlånsundersøkelsen til Norges Bank, så sier norske banker at de kommer til å stramme inn på utlån til bedriftene. Det er risikovurdering som ligger til grunn der. I forhold til nyetableringer, så er det vanskelig å få lån, og det er negativt i en tid da man trenger nyskaping.

Men i den grad som finansmarkedene retter seg opp internasjonalt, så vil også norske bedrifter merke det i kredittilgangen.

Skattebetalere
Til tross for mange usikkerhetsmomenter, så påpeker Bjørn-Erik Orskaug at de mange krisepakkene som er gitt rundt om i verden, etter hvert har begynt å virke. Flere av de store bankene som kan rapportere om gode 2009-tall, har fått sine penger fra AIG - som igjen har fått pengene fra amerikanske skattebetalere.

- De bankene som har tatt ut beskyttelse har fått godt betalt, men redningspakkene hjelper. Det tar bare litt tid før vi ser den fulle effekten av dem. Men når Citigroup og Barclays sier at det går bedre, så er jo det et tegn på at det virkelig er en bedring.

- Men det er et viktig poeng at dette ikke er gratis. Det er ikke sånn at skattebetalerne betaler bruttosummer til bankene som kan bruke dem som de vil. Skattebetalerne får igjen i form av kapitalinnskytelse og lånegarantier. Det er ikke gitt at skattebetalerne kommer til å tape på det. Men det er bare det at amerikanerne ikke akkurat er vant til å gjøre det sånn, understreker Orskaug overfor Nettavisen.

Han er likevel overbevist om at det før eller siden vil snu.

- Men det er vanskelig å si akkurat når.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere