RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Scanpix)

Vil innføre ny omstridt skatt

Sist oppdatert:
Det vil føre til kollaps for norsk finansbransje, advarer finanskjendis.

Etter at finanskrisen traff verden knallhardt har flere politikere ytrer at de ønsker å skattlegge finansnæringen hardere.

Mandag møtte Nicolas Sarkozy og Angela Merkel hverandre i Berlin. På en felles pressekonferanse kom det frem at Sarkozy nok en gang forsvarte et omstridt forslag om innføring av skatt på finanstransaksjoner, ofte omtalt som «Tobin-skatt».

Dette er en skatt som imidlertid ikke vil kunne bli innført i hele EU, da den britiske statsministeren David Cameron ikke vil akseptere noe som kan gi landets viktigste finansbransje tøffere vilkår.

I Norge ønskes en slik skatt velkommen av flere mektige leire, blant annet store fagforeninger som LO, YS og Unio.

- Det er to gevinster ved å innføre den. Den første er at den vil bringe inn skatteinntekter. Den andre er at skatten vil redusere forskjellsbehandlingen mellom finansielle tjenester og andre varer og tjenester som det er lagt transaksjonsskatt (moms) på. Det er samfunnsøkonomisk gunstig å likestille næringsvirksomhet skattemessig, det vil si ikke forskjellsbehandle. I dag forskjellsbehandles ulike næringer og en finansiell transaksjonsskatt vil rette opp noe av skjevhetene, opplyser Tore Eugen Kvalheim, leder for Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), til NA24.

Også blant folkevalgte er det grønt lys for en slik skatt.

- En skatt på finanstransaksjoner har minst tre funksjoner. En liten skatt på hver transaksjon vil knapt være merkbar for dem som skal gjøre finanstransaksjoner i forbindelse med handel i realøkonomien, men den vil redusere lønnsomheten i kortsiktig spekulasjon. Det vil øke handlingsrommet for nasjonal politikk, for eksempel knytta til rentenivå, og redusere spekulantenes ødeleggende kraft i økonomien. En skatt på finanstransaksjoner vil redusere lønnsomheten og dermed omfanget av finansnæringen. Det betyr at ressurser - både kapital og hjerner - vil frigjøres til aktiviteter som skaper reelle verdier. Endelig vil en skatt på finanstransaksjoner generere store inntekter som vil kunne brukes til å finansiere velferd og redusere andre skatter. SVs primærstandpunkt er at inntektene skal brukes til å finansierer arbeidet for å nå FNs tusenårsmål, sier Alf Egil Holmelid, næringspolitisk talsperson i SV, til NA24.

Landets aller største fagforening peker på at finanssektoren må være positiv for realøkonomien fremfor seg selv.

- Utformingen av enkeltelementene må skje i en helhet der også regelendringer om blant annet bransjeblanding og størrelse inngår og der en tilpasser denne til den aktuelle økonomiske situasjon. Hensikten er primært å få en finanssektor som tjener realøkonomien. Om den også gir økte inntekter for det offentlige, er det bra, sier LOs sjeføkonom Stein Reegård til NA24.

- Vil ramme bransjen
Den kjente forvalteren Peter Warren mener at inntektene fra en slik skatt i Norge i stor grad vil ende andre steder enn i den norske statskassen.

- Internasjonale investorer vil benytte meglere i land som ikke omfattes av en slik skatt og/eller markedsplasser hvor en slik skatt ikke ilegges. Myndighetene har allerede sørget for at norske forvaltere ikke kan konkurrere på lik linje med utlandet. Dette vil gjøre det samme for meglerhusene, sier han til NA24.

- Handelen vil flyttes til markedsplasser utenfor Norge. Svenskene forsøkte det samme på 90-tallet og handelen med svenske aksjer forflyttet seg til London, sier Warren.

SV tror imidlertid ikke at norsk finansbransje vil bli skadelidende.

- Målet med en skatt på finanstransaksjoner er å begrense omfanget av slike transaksjoner. Det er ikke grunn til å tro at norsk finansbransje vil rammes hardere enn andre land som innfører en slik skatt, sier Holmelid.

Utopisk drøm?
«Tobin-skatt» er den alminnelige betegnelsen på en skattelegging av internasjonal valutahandel som den amerikanske Nobelpris-vinneren i økonomi James Tobin foreslo å innføre i 1972, etter at Bretton Woods-systemet brøt sammen året før. Bretton Woods-systemet innebar en forpliktelse for hvert av de deltakende land til å føre en pengepolitikk som opprettholdt en fast vekslingskurs for sin valuta i forhold til gull.

Et ankepunkt mot skatten er imidlertid at det er vanskelig å se for seg en effektiv innkrevning med mindre den innføres i absolutt alle land samtidig. Mange mener derfor at det er en utopisk drøm, og at årsaken til at den er så populær blant mange politikere er at de vet at den vil bli innført.

Det å få innført en slik skatt er dermed ikke enkelt. Selv blant eurosonens ledere kan det virke som det er uenighet.

- Vi må gå foran med et godt eksempel å introdusere en skatt på finansielle transaksjoner, sa Sarkozy mandag.

Merkel på sin side sa at hun kan se for seg en slik skatt kun gjeldende for landene i eurosonen, men at det ikke er noen enighet hos de folkevalgte tyskerne om en slik skatt.

- En skatt på finansielle transaksjoner bør være universell og gjelde i alle finansmarkeder i alle land. Dersom noen markeder er unntatt skatten, er det enkelt å vri seg unna ved å legge transaksjonene til den markedsplassen, børsen eller handelsplattformen som ikke ilegger skatten. Finansbransjen holder allerede et høyt teknologinivå. De vil lettere enn mange andre bransjer kunne vri seg unna det geografiske området som ilegger skatt, dersom de får et skattefritt alternativ. James Tobin poengterte også nødvendigheten av at den måtte gjelde universelt for å ha sin funksjon, sier Kvalheim.

Ønsker mer regulering
Til tross for at det ser mørkt ut globalt mener YS at finansbransjen bør bidra mer.

- Vi mener likevel at det prinsipielt sett er riktig å behandle finansbransjen likt som andre bransjer, også når det gjelder transaksjonsskatt. Derfor deltar YS i dette arbeidet, som riktignok kan være et langt lerret å bleke. Uansett, for å få til en universell skatt, må man starte arbeidet for tilslutning i brede internasjonale politiske fora. Et slikt arbeid har YS støttet i de internasjonale politiske organisasjonene vi er representert i.

Skulle imidlertid en slik skatt bli innført globalt vil det gi enda flere gevinster, ifølge fagforeningen.

- Forutsatt at man lykkes med å gjøre skatten universell, oppstår det en tredje gevinst: mer åpenhet og gjennomsiktighet i finansmarkedene. Det kan gjøre skatteunndragelser og annen økonomisk kriminalitet vanskeligere eller mer risikofylt enn hva det er i dag, sier Kvalheim.

- Ingen land burde tillate banker å bli så store at de blir systemkritiske, eller «too big to fail». Men i likhet med spørsmålet om skatt på finanstransaksjoner, bør også størrelsesregulering av banker være universell og overnasjonal.

Fikk lite valuta for pengene
Idealistene mener en slik skatt kan gi milliarder til fattigdomsbekjempelse og klimatiltak, men spørsmålet er om den faktisk vil gjøre det.

Svenske Riksgälden sa nylig at en slik skatt virker lite gjennomtenkt og at det ikke er slik at finansielle transaksjoner i seg selv er noen kilde til finansiell ustabilitet. Og de bør vite hva de snakker om.

Svenskene innførte nemlig en slik skatt i 1984. De svenske politikerne hadde sett frem til inntekter på 1.500 millioner i året. Resultatet ble 80 millioner. Det mislykkede eksperimentet ble avsluttet i 1992.

Neppe særnorsk
YS ser at det ikke er mye å hente for Norge ved å innfører en slik skatt, uten at flere andre land også er med på å stramme skruen.

- Det vil være en svært dårlig løsning. Det er neppe noe politisk mål at alle finanstransaksjoner skal flyttes utenfor landets grenser og jurisdiksjon. Da mister vi mye og vinner ingenting, sier Kvalheim.

Heller ikke SV ser for seg en særnorsk skatt, men peker på at Norge kjemper for at den skal komme.

- Effektiviteten av en skatt på finansielle transaksjoner vil avhenge av hvor omfattende en slik skatt er. Derfor jobber Norge internasjonalt for innføring av en slik skatt. Det er lite aktuelt for Norge alene å innføre en skatt på finanstransaksjoner, sier Holmelid.

Kundene må betale
Warren tror at kostnadene bare vil bli videreført fra finansbransjen til kundene.

- Jeg tror det vil ramme både volumet og spreadene. En slik kostnad vil til slutt havne hos bedriftene og sluttinvestorene. Man har aldri klart å omsette så store volumer som man gjør i dag uten å flytte kursene. Likviditet er essensielt for enhver markedsplass. Oslo Børs er allerede i dag under sterk og økende konkurranse fra elektroniske markedsplasser.

Noe heller ikke YS er fremmed for.

- Jo, og det kan være ulempen ved en slik skatt. Det som er viktig, er at likviditeten i finansmarkedene er høy nok til at risikovillig kapital tilflyter nyskapende næringsvirksomhet, slik at vi får økonomisk vekst og flere lønnsomme og stabile arbeidsplasser. Hvis skatten innføres universelt og ikke-vridende, tror vi dette vil være ivaretatt. Et vel implementert skatteopplegg innebærer en liten skattebyrde, men vi antar inntil videre at det ikke vil forhindre lønnsomme investeringer, og heller ikke svekke likviditeten på en måte som er negativ for realøkonomien, sier Kvalheim.

SVs næringspolitiske talsperson mener at kostnadene vil bli jevnt fordelt.

- Kostnadene ved en skatt vil normalt fordeles mellom kjøper og selger. En skatt på finansielle transaksjoner vil begrense omfanget av kortsiktig spekulasjon. Det betyr lavere likviditet i markedene som rammes, men kostnaden ved dette vil være begrenset for dem som handler med utgangspunkt i realøkonomien. Finanstransaksjonskatt vil også redusere lønnsomheten til finansnæringen. Begge disse effektene vil frigjøre ressurser som kan brukes til å skape verdier i realøkonomien, sier Holmelid.

Skylder på politikerne
Warren sier at dersom det er en ny finanskrise man forsøker å unngå, bør politikerne ta to ting til seg:

- For det første var finanskrisen en konsekvens av politisk deregulering gjennom at de tillot å la meglerhus bli omdannet til samfunnsessensielle institusjoner (les: banker). Dette gjorde det mulig for disse «investeringsbankene» å ta skyhøy risiko på skattebetalernes regning.

- De finansielle instrumentene som skapte finanskrisen handles ikke på børs og vil etter all sannsynlighet ikke bli omfattet av en slik skatt, sier Warren.

SV-toppen ser at den politiske reguleringen var mangelfull.

- Finanskrisen ga viktige lærdommer om betydningen av regulering av finansbransjen. En helhetlig regulering som ikke ga finanssektoren mulighet til å «trylle vekk» risiko var viktig for å begrense omfanget av finanskrisen i Norge. Samtidig så vi at reguleringen ikke godt nok forholdt seg til den reelle risikoen en bank påtok seg. Finanskriseutvalget har blant annet foreslått en stabilitetsavgift for finansinstitusjoner basert på selskapenes gjeld utover egenkapital og sikrede innskudd, og en aktivitetsskatt som skal kompensere for manglende merverdisavgift i finanssektoren. Dette er gode forslag som bør innføres. Finanskriseutvalget anbefaler også sterkere egenkapitalkrav til finansinstitusjonene for å gjøre dem mer robuste, gjerne på nordisk nivå. Det er fornuftig, sier Holmelid.

YS peker på at også andre handelssteder må rammes.

- Det finnes mange flere handelsplattformer enn børsene. Dersom transaksjoner skal skattlegges, bør de skattlegges uansett hvilken «disk» det handles over, sier Kvalheim.

LOs sjeføkonom mener at det ikke bare var noen finansielle produkter som førte til finanskrisen.

- Det er en misforståelse å tro at finanskrisens problemer var begrenset til noen finansielle instrumenter. Problemet var like mye at slike produkter kunne få skadevirkninger gjennom det meste av verdensøkonomien. Også Norge (uten de verste produktene) ville fått finanskrise om ikke staten hadde iverksatt redningsaksjoner. Også vårt system viste seg svært sårbart, sier Reegård.

Håper skatten kommer
Kvalheim har troen på at en slik skatt kan komme.

- I det hele tatt har finansbransjen både verktøy og virksomhet som er overnasjonal, og nasjonale reguleringer vanskeliggjøres av markedsmulighetene for både innenlandske og utenlandske finansinstitusjoner. Dette har avstedkommet behovet for overnasjonale reguleringer, og man er kommet et godt stykke på vei. I EU er betydelige deler av reguleringen på både bank, forsikring og verdipapirområdet fullharmonisert. Det viser at det i teorien også er mulig å få til en finansiell transaksjonsskatt. Vi benekter ikke at det er en stor og vanskelig jobb, men vi vil delta i den likevel, sier YS-lederen.

SV tror at en slik skatt vil kunne være med på å hindre finanskriser i fremtiden.

- Ja, ved å redusere omfanget av kortsiktig spekulasjon, reduseres muligheten for at det bygges opp bobler i finansøkonomien, sier Holmelid.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere