RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Christian Tybring Gjedde med oppsiktsvekkende forslag.
Christian Tybring Gjedde med oppsiktsvekkende forslag. Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)

Tybring-Gjedde vil opprette asylmottak med plass til 2 millioner asylsøkere

Sist oppdatert:
Slik vil Christian Tybring-Gjedde revolusjonere den europeiske asylpolitikken.

Fremskrittspartipolitikeren Christian Tybring-Gjedde er kjent for å være en sterk kritiker av dagens flyktning- og asylpolitikk. Nå vil han revolusjonere den europeiske asylpolitikken.

Han nevner det kort i sin bok, «Mens orkesteret fortsetter å spille», men til Nettavisen utdyper han mer.

- Vi bør avslutte den nasjonale behandlingen av asylsøknader og opprette ett felles FN finansiert europeisk asylmottak, fortrinnsvis i Tyrkia, sier Tybring-Gjedde til Nettavisen.

- Det blir stort. Hvor mange asylsøkere må det ha plass til?

- Mottaket må kunne ta hånd om dem som til enhver tid søker om beskyttelse og antallet vil derfor variere avhengig av behovet som melder seg. Med bakgrunn i det svært høye antallet flyktninger vi i dag opplever, er det ikke unaturlig å legge til rette for en mottaksstruktur som kan håndtere og huse en til to millioner asylsøkere, sier Tybring-Gjedde.

Må redusere tempoet på asylinnvandringen
Frp-politikeren mener det er nødvendig å redusere tempoet i asylinnvandringen til Norge og Europa.

- Dagens asylpolitikk har ført til en kollektiv masseforflytning av mennesker fra sør til nord. Det vil på sikt undergrave mottakerlandenes økonomiske og kulturelle bærekraft, sier Tybring-Gjedde.

- I Sverige er asylinnvandringen i ferd med å knekke de offentlige finansene. I «Folkhemmet» reduseres pensjonene, offentlige velferdsordninger strammes inn og låneopptakene øker. Videre ser vi tydelige tegn på segregering og utvikling av parallellsamfunn, fortsetter han.

(Saken fortsetter under bildet)

Som EU-tilhenger bør Ap-leder Jonas Gahr Støre støtte et felles europeisk asylmottak i Tyrkia, mener Christian Tybring-Gjedde.

Tybring-Gjedde viser til at asylinnvandringen til Europa stadig når nye høyder. I fjor søkte nær 900.000 mennesker asyl i Europa. Av disse søkte om lag 10.000 seg til Norge. Ingenting tyder på at det vil avta de neste årene.

- Systemet er uten bærekraft og klart for skraphaugen. Nasjonale folkevalgte er fratatt sin mulighet til å forvalte asyl- og flyktningestrømmen, fordi man er bundet opp av konvensjoner som hører fortiden til, sier Frp-politikeren.

Konvensjonen som Tybring-Gjedde sikter til, er flyktningkonvensjonen vedtatt av FN i 1951.

- Bakgrunnen for dagens europeiske asylpolitikk, er en utdatert konvensjon fra 1951, som var myntet på internt fordrevne flykninger og dissidenter i kalde krigens Europa. På 50-tallet var det ingen som forestilte seg en så omfattende forflytning av mennesker slik vi har sett de siste tiårene, sier Tybring-Gjedde.

- Det dukker stadig opp nye konflikter. Stadig flere land i Midøsten og Afrika er herjet av borgerkrig og terror. Ulike terroristgrupper skaper hundretusenvis av flyktninger. Til tross for dette må vårt utgangspunkt alltid være at flest mulig av de som flykter en gang skal få mulighet til å reise tilbake til sine hjemland.

Fakta: LES «DE STORE INTERVJUENE» HER:

Klikk for å åpne faktaboksen

- Samtidig er det også mange som forlater sine hjemland i håp om en bedre økonomisk fremtid i Europa. Løsningen kan ikke være å bringe alle disse til Europa. Dersom europeiske land skal kunne bevare egen nasjonale kulturelle identitet og økonomiske bærekraft må mottak av flyktninger som får varig opphold sees i et integreringsperspektiv.

- Tyrkia et velfungerende muslimsk land
Det er ikke tilfeldig at Tybring-Gjedde ønsker at mottaket skal legges til Tyrkia.

- Veldig mange av asylsøkerne til Europa kommer fra områder som ligger i Tyrkias geografiske nærhet. Tyrkia er et velfungerende muslimsk land, og det er stort nok til å håndtere et slikt senter. Alternativet kan være Hellas, sier Tybring-Gjedde.

- Et felles FN-finansiert europeisk asylmottak i Tyrkia vil redusere antall grunnløse asylsøkere betraktelig. For disse vil motivasjonen for å komme til Tyrkia være liten. Samtidig vil det sterkt begrense menneskesmuglingen. Hvem uten reelt beskyttelsesbehov vil vel betale for å bli fraktet til et vestlig land dersom man vet at man ved ankomst umiddelbart blir fraktet til Europas asylmottak i Tyrkia? Også de livsfarlige båttransportene med flyktninger fra Afrika til Italia vil langt på vei opphøre.

- For Tyrkia vil etableringen av en stor FN-institusjon innebære betydelige internasjonale investeringer i landet, samtidig som mottaket vil tiltrekke seg høyt kvalifisert arbeidskraft fra hele Europa.

- For mottakslandene av flyktninger vil senteret gjøre saksbehandlingen langt mer oversiktlig og rettferdig. Landene vil selv kunne rapportere inn antallet flyktninger de evner å motta fra år til år. Jeg ser heller ingen grunn til at også land utenfor Europa kan motta flyktninger i større enn i dag. Foreløpig har jeg ikke sett noen minuser med dette. Alle vinner, sier Tybring-Gjedde.

Han mener et felles asylmottak for Europa vil skremme vekk mange av «lykkejegerne».

(Saken fortsetter under bildet)

Christian Tybring-Gjedde setter seg gjerne ned med Krf-leder Knut Arild Hareide og Venstre-leder Trine Skei Grande, for å diskutere et felleseuropeisk asylmottak.

- Du er ikke redd for at det blir en stor ghetto?

- Nei, jeg tror ikke det kommer til å skje. Jeg tror nasjonale myndigheter vil strekke seg langt for å ta imot reelle flyktninger. For å få dette til, kreves det en koordinert europeisk innsats. De som kun er ute etter et bedre økonomisk liv i Europa vil langt tidligere bli avslørt.

- Dersom konsekvensen er å sitte i et tyrkisk mottak i to til tre år, så er det lite trolig at de som ikke har behov for beskyttelse, vil velge å gjøre det. Men for reelle flykninger er dette en relativt liten pris å betale.

- Hvor mye tror du dette vil koste?

- Jeg tror det vil være store besparelser i dette. Slår man sammen flere mindre enheter vil man få fordelene av stordrift, og man vil kunne gjennomføre saksbehandlingen langt mer effektivt og forutsigbart. Samtidig vil mottakerlandene ha ett felles sett regler som tolkes likt for alle, sier Tybring-Gjedde.

Operativt fra 2022
Tybring-Gjedde kommer til å ta forslaget videre til sine kontakter i Europaparlamentet.

- Jeg er overbevist om at dette forslaget vil bli mottatt med interesse av partier med ulik valør i Europa. Det er mitt håp at man kan legge generell politisk uenighet til side for å løse en utfordring som stadig øker i omfang, sier Tybring-Gjedde.

- Forslaget fremsettes ikke for å provosere, men for å få folk til å reflektere og tenke alternativt. Det er helt sikkert mulig å finne ankepunkter, men mitt utgangspunkt er at vi i dag har en felles europeisk utfordring og at vi derfor bør finne en felles europeisk håndtering. Jeg både utfordrer og inviterer gjerne Knut Arild Hareide, Trine Skei Grande og Jonas Gahr Støre til å tenke høyt om dette. Som EU tilhenger, burde ikke minst Støre finne dette forslaget interessant.

- Jeg innser at et felles europeisk asylmottak er et ambisiøst mål og vil kreve tverrpolitisk vilje og handlekraft. Det er uansett mitt håp at et slikt senter vil være operativt innen 2022, sier Tybring-Gjedde.

Tybring-Gjedde understreker at dette forslaget ikke er offisiell Fremskrittsparti-politikk per i dag.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere