RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
STERKE INNTRYKK: Mange barn i Oslo har enten vært nær eller kjenner noen som var nær eller er skadet
STERKE INNTRYKK: Mange barn i Oslo har enten vært nær eller kjenner noen som var nær eller er skadet (Foto: Thinkstock)

Vær oppmerksom på barna

Slik snakker du med de små om rettsaken.

(SIDE2): Barna får også med seg nyheter.

Følg Side2 på Facebook - klikk her!

Terror-rettsaken mot gjerningsmannen fra 22.juli i fjor startet 16.april 2012 og det er satt av ti uker til denne. Det vil være en massiv deksning av rettsaken gjennom TV, Internett, aviser og andre medier. Selv om nyhetsformidlingen ofte er beregnet på voksne så får også barna med seg mye av det som skjer.

- Jeg oppfordrer alle barn og unge om å snakke med foreldre eller voksne dere stoler på, hvis dere er urolige eller ønske å prate med noen om inntrykkene fra rettssaken, sier barneombud Reidar Hjermann på barneombudets hjemmesider.

Noen råd på veien til voksne om hvordan du kan møte barna:

- Vær åpen for barns spørsmål om hva som har skjedd. Det kan være om gjerningsmannen, hvorfor han gjorde det, om rettsaken og straff, eller om dette kan skje igjen.

- Kommuniser tydelig at gjerningsmannen ikke går ute blant folk.

- Svar ærlig og sannferdig på spørsmålene, men på en måte som er tilpasset barnets alder. Konsentrer svarene om det barnet faktisk spør om. Ikke si ting som er usant for å skjerme barnet, og husk at det ikke alltid er nødvendig å fortelle alt.

- Under rettssaken vil det være en massiv dekning av gjerningsmannen og hans ugjerninger. Det kan være aktuelt å skjerme barn mot sterke bilder i mediene for å motvirke at barn mottar inntrykk de ikke klarer å bearbeide.

- På spørsmål om hvorfor gjerningsmannen kunne gjøre noe så grusomt, kan det hjelpe og forklare at han har hatt syke tanker i hodet sitt eller bruke et ord som «feiltanker» eller «tankeforstyrrelser». Understrek at det er veldig uvanlig at noen tenker på denne måten.

- Vær oppmerksom på barnas følelsesmessige reaksjoner. Den informasjonen som kommer frem under rettssaken kan gjøre dem redde, engstelige, sinte eller triste, og da er det viktig for dem at de voksne forstår hvordan de har det.

- Unngå å spørre barn om hva de føler. Si heller noe om at du synes barnet virker trist eller engstelig hvis du faktisk synes det, eller snakk litt generelt om hvordan det er naturlig å reagere på en slik hendelse. La dem få anledning til å fortelle om sine følelser hvis de vil, men prøv å unngå å gi dem inntrykk av at de skulle følt mer enn de gjør.

- Jo nærmere barnet står noen som ble drept, skadet eller er pårørende, jo mer sannsynlig er det at de har behov for å snakke om rettssaken og det gjerningsmannen har gjort.

- Barn må også få lov til å føle at rettssaken og den dramatiske hendelsen ikke angår dem så mye, dersom de ikke kjenner noen som er direkte berørt.

- Barn snakker gjerne om slikt i små porsjoner av gangen. Så tar de kanskje det de har fått vite med seg i leken sin og bearbeider det videre gjennom denne. Lek fungerer for barn som språk gjør for voksne. Det er et redskap for å bearbeide og mestre erfaringer. Derfor er det ikke grunn til å bekymre seg over at den dramatiske hendelsen dukker opp i barns lek. Tvert i mot, dette er sunt og naturlig.

ULIK SORGREAKSJON: Barns sorgreaksjoner vil på mange måter ligne voksnes reaksjoner med savn, lengsel og gråt, men atskiller seg også på en del områder.

Faresignaler
Rådene over gjelder alle voksne som omgås barn. Det er først og fremst foreldre, men det kan også være voksne som møter barn og unge gjennom jobb eller frivillig verv. Også dere som jobber på steder som skolen, biblioteker og svømmehaller, eller er speiderleder eller fotballtrener, tilbringer mye tid med barn. Det kan da være viktig å vise barn som har mye å tenke på at man er en trygg voksen som kan hjelpe.

Mer fra Side2.no: Besøk forsiden

Noen barn kan bli mer berørt enn andre og reagere så sterkt under rettssaken at de får vanskeligheter underveit og i tiden etterpå. Noen av de viktigste signalene man bør være oppmerksom på er konsentrasjonsvansker og søvnvansker. Videre kan barna endre atferd ved at de for eksempel blir aggressive eller urolige. De kan også bli redde for å legge seg alene.

Opplever du at barna har mareritt om hendelsen eller at de forteller om plagsomme bilder er det ekstra viktig å snakke med barnet om det som plager dem. Det kan også være nødvendig med profesjonell hjelp for å klare å fordøye inntrykkene som kommer igjennom mediene.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere