RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

XIII: Langt fra god nok

Sist oppdatert:
Store forventninger var knyttet til tegneseriespillet «XIII», men bortsett fra den kreative grafikken er ikke spillet spesielt interessant.

Tegneserieforfatteren John van Hamme er godt kjent gjennom sine suksess-serier «Thorgal» og «XIII». Sistnevnte handler om den hemmelige agenten «XIII» (altså nummer 13) som er på evig jakt etter sin identitet etter et hukommelsestap.

I lang tid har det vært kjent at Ubisoft utviklet spillversjonen av «XIII», og forventningene har vært store. Nå når spillet er tilgjengelig i butikkhyllene er skuffelsen ditto stor.

2D-grafikk er supertrendy, og et tegneseriespill var en skikkelig god ide. Problemet med gode ideer er at de kjapt degenerer til hardt arbeid. Denne gangen har ikke de lyse hodene tenkt nok på historien, og spillet faller igjennom.

«Same shit, new wrapping»

Spillet starter med en innledende historie - selvsagt - og du sitter faktisk igjen med den ubehagelige følelsen av forvirring, og å ha mistet hukommelsen. Så lang er alt vel. Du ble funnet på stranden av en sexy kvinne i strandklær, men det tar ikke lang tid før hun gjennomhulles av bly. Spillet starter, og du må kjempe deg gjennom den blodtørstige banden i et første skritt på veien til din identitet.

Alt skjer i tegneserieverdenen. Og til å begynne med imponeres du av en del fiffige løsninger. Skyter du noen ned fra en fjellknaus med Magnumen din, flasher tre rammer kjapt over skjermen hvor den ulykkelige styrter i døden. Veldig pent, og veldig «tegneserie».

Men her slutter også det imponerende. Utviklerne har ikke tenkt ut flere smarte trekk av den typen, og etter hvert glemmer du grafikken til fordel for historien og oppdragene du skal løse, og her faller spillet igjennom. «XIII» er bare en førstepersons skyter med nøyaktig de samme oppdragene og våpnene du kjenner fra de fleste andre førstepersons skytere.

Ingen kreativ historiefortelling, ingen spillmessige finesser, men snarere en ide som minner mest om «Doom I» kaller på følgende dom: Same shit, new wrapping.

At karakterene likevel er såpass høy kommer av «den gode ideen». Ubisoft burde ha satt i gang andre kreative sjeler som vil løse oppgaven med tegneseriespill på en mye mer elegant måte.

Vanskelig meny

Har du først lært deg hva som er hva i menyen, og husker at du har to forskjellige, går navigeringen greit. Men til å begynne med bidro menyene til en del hodebry.

De er konstruert som en side i et tegneseriehefte, men uten skrift. Dessuten har du to veldig like menyer, og mer enn en gang letet jeg etter noe på helt feil sted...

Eldgammel multiplayer

Det er multiplayerdelen av «XIII» som virkelig leder tankene over på den første utgaven av «Doom». Du løper rundt på forskjellige brett med våpen, skjold og hjelmer spredt utover, og du skal knerte ned motstanderen flere ganger enn han knerter deg.

Med unntak av grafikken er multiplayerdelen identisk med de gode gamle «shoot'em up»-spillene. Merkelige greier.

Xboxversjonen vi testet støttet Xbox Live, men ingen var å finne på serveren da vi testet spillet. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at det fremdeles er slik.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere