RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Trond Lepperød (Mediehuset Nettavisen)

Yrkene som forsvant

Sist oppdatert:
Skipsradiotelegrafister og rokkemakere har for lengst tatt kvelden. For den analoge fotofremkalleren Leo Buitelaar er fremtiden uviss.

GRØNLAND (Nettavisen): I en sidegate på Grønland i Oslo ligger Oslos siste fullt analoge fotolaboratorium - LabDoka. De siste fem årene har nederlenderen Leo Buitelaar bistått fotografer, kunstnere og privatpersoner som foretrekker å lage bilder på den gode, gamle, måten.

Men 5. november er det kroken på døra for den analoge fotolaben. Lidenskap er ikke nok til å få det til å gå rundt praktisk og økonomisk.

- Må ha lidenskap
- Du må ha lidenskap for å starte opp og drive en nisjevirksomhet. Jeg har lidenskapen, men når du til tider jobber 70 timer i uken og knapt tjener noe på det, må du til slutt ta et valg. Av praktiske, personlige og økonomiske årsaker, har jeg derfor bestemt meg for å legge ned virksomheten, sier Buitelaar til Nettavisen.

Mest lest i Nettavisen nå:

Drømmen var at laben skulle blomstre i takt med en økende interesse for analog fremkalling av film, og at laben skulle kunne drives på en økonomisk sunn måte i et ellers digitalisert landskap av fotobutikker.

- Men det er vanskelig og tidkrevende å skaffe nye deler til maskinene, og å skaffe til veie nok film raskt nok til kundene. Også for grossistene og produsentene er det vanskelig. Interessen er der, men volumet er borte. Dette betyr liten til ingen fortjeneste for alle involverte ledd. Infrastrukturen rundt analog fremkalling ligger brakk. Totalt sett blir det for mange utfordringer til å drive forsvarlig, forklarer Buitelaar.

Selv om det fremdeles finnes bedrifter som har innslag av analog fremkalling som et del av tilbudet sitt, ser det foreløpig mørkt ut for fremtiden til dem som jobber innen analog fotofremkalling.

Slutt for tømmerfløtere og fyrvoktere
Det er langt fra det eneste yrket som stirrer døden i hvitøyet. Mange yrker har allerede bukket under de siste tiårene, som følge av teknologisk utvikling og samfunnsmessige endringer.

Da Bøkfjord fyr i Sør-Varanger ble automatisert i slutten av 2006, forlot Norges siste fyrvokter, Valter Seipajærvi, sin post. En 350 år lang tradisjon med fyrvoktere langs norskekysten var slutt. Fremdeles omtales de som vedlikeholder fyrtårnene for fyrvoktere, men yrket, slik det tradisjonelt har fremstått, finnes ikke lenger.

Omtrent samtidig tok kommersiell tømmerfløting slutt her til lands.

Da de siste damplokomotivene tok kvelden på 1970-tallet, var det samtidig takk og farvel til fyrbøterne. Grindvokterne og banevokterne er også i stor grad utdødde yrker innenfor jernbaneverket.

Du kan dessuten se langt etter å bli skipsradiotelegrafist. Radioffiserene til sjøs hadde sin gullalder fra omtrent 1940 til 1980. Utdanningen av telegrafister opphørte helt i 1990.

Poståpnere finner du heller ikke nå til dags. Poståpnerier var små postkontor som du kunne finne i bygdene rundt om i landet. Embetsmenn og tjenestemenn kunne bli pålagt å være poståpnere for disse fra 1647. Som lønn for strevet fikk de først fri porto, men etter hvert betalt. Senere falt pålegget bort, og mange landhandlere overtok som poståpnere. I 1909 fikk de til og med sitt eget landsforbund. På begynnelsen av 1970-tallet ble derimot posten omorganisert, og poståpnere ble byttet ut med postsjefer og postmestere.

Hullkortoperatørene utkonkurrert av minnekort
Tidligere var hullkort et populært lagringsmedium for alt fra vevemaskiner til datamaskiner. Hullkortene, som ble funnet opp så tidlig som 1728, var rektangulære, gjerne laget av papp og hadde en rekke hull. Ved å registrere fravær av hull som tallet 0 og et hull som tallet 1, kunne kortene lagre informasjon i totallssystemet. Nå har, som kjent andre lagringsmetoder, som minnekort, CD-er og DVD-er, tatt over den jobben, og dermed er yrket som hullkortoperatør alt annet enn liv laga.

Tjenestepiker i tradisjonell form har også utspilt sin rolle. Så sent som i 1930 fantes det 120.000 kvinnelige tjenere i landet, mens tallet i 1960 hadde krympet til 15.000. I dag har hushjelpene overtatt deler av arbeidsoppgavene tjenestepiker hadde.

Ikke overraskende begynner det å tynnes i rekkene av tradisjonelle håndverksyrker også.

Veving og spinning har lang historie i Norge, og de banet vei for rokkemakere- og dreiere, som nå er utdødde som yrker. Man skal kanskje være glad for at også spinnehusene er avskaffet. Spinnehusene var straffeanstalter der barn og kvinner som var dømt for løsgjengeri, utukt, tigging og annet, ble satt til å spinne og veve.

Felemakere florerer det heller ikke av. Norge har hatt rike tradisjoner for å bygge feler, med Helland-slekta og Steintjønndalen-familien blant de fremste på feltet. I dag finnes det kun en knapp håndfull som holder på innenfor faget.

Reddet av Vinmonopolet
Skulle du derimot drømme om å bli bøkker, finnes det håp. For ordens skyld, en bøkker er en håndverker som lager og reparer blant annet tønner. Yrket var i ferd med å dø ut på 1960-tallet, og faget ble til og med tatt ut av lærlingeordningen.

Men i 1994 kom Vinmonopolet på banen, og sørget for å blåse nytt liv i yrket, og få faget inn i lærlingeordningen igjen. Eikefat er nemlig en viktig og nødvendig del av akevittproduksjon. Den industrien stryker neppe med i den nærmeste tiden. I tillegg har Vinmonopolet behov for å restaurere og vedlikeholde sine egne tønner, og dermed er det stadig et marked for bøkkere, selv om det er få som holder på.

- Opplevelsen gir interesse
Tilbake på Grønland har også Buitelaar et håp om at det skal komme bedre tider for dem som driver med analog fotofremkalling.

- Så langt har jeg ikke funnet noen som vil bidra, men jeg håper at laben kanskje kan bli innlemmet i en kunstnerisk virksomhet når jeg avvikler den kommersielle driften, sier Buitelaar.

- Finnes det et marked for analog virksomhet?

- Ja, det tror jeg. Måten bildene fremkalles på, interaksjonen og samarbeidet med kundene gjør at fremkallingsprosessen blir en opplevelse, og jeg tror at den opplevelsen gjør at det alltid vil finnes interesse og entusiasme. Jeg håper at det gjør at det i fremtiden vil være mulig for analoge laboratorier å gjenoppstå.

Kjenner du til yrker som har forsvunnet, eller er i ferd med å dø ut? Del dem i kommentarfeltet under.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere