Staten lopper bilistene for 55,4 mrd. kroner årlig. Sjekk hvor mye du betaler.

I statsbudsjettet for 2008 var kun 15,4 milliarder kroner satt av til veiutgifter. Ferske tall Nettavisen har fått tak i viser at vi som bilførere legger grunnlaget for veldig mye mer.

- Det er klart at bilistene blir irritert over at de betaler så mye skatter og avgifter i Norge, og så opplever at de samme dårlige veiene de betaler for er de samme som sliter bilen unødig fort ut, sier Vilfrid Femoen i Opplysningskontoret for Veitrafikk.

Dyrt å eie

I fjor håvet staten inn totalt 55,4 milliarder kroner på norske bilførere, ifølge Opplysningskontoret for veitrafikk. Summen er hele 10 prosent høyere enn for 2006.

Les også: Norge: 106 km, Sverige 3830 km

Potten består av penger innbetalt fra hovedsakelig avgifter og bompenger. Bare avgiftene alene står for 51,1 milliarder kroner av summen, mot 46,5 milliarder i 2006.

Her er det engangsavgiften som legger grunnlaget for den største biten av kaken. Avgiften betales ved første gang registrering av bil i Norge og utgjør totalt 21 milliarder kroner av totalpotten.

Femoen peker på at folk kjøpte mange flere biler i 2007 sammenlignet med året før, da denne avgiftsposten økte med hele 2 milliarder kroner.

Ellers regner årsavgiften i overkant av 811 millioner kroner og omregistreringsavgiften står for 217 millioner kroner.

Dyrt å bruke

Videre bidrar drivstoffavgiften i summen med drøye 816 millioner kroner inn og mineraloljeavgiften gjør telling for i overkant av 638 millioner.

Også CO2-avgiften er svært synlig i regnskapet med totalt 420 millioner kroner.

- I tillegg til at vi ser økning i antall omsatte biler, ser vi også en trend at folk velger diesel fremfor bensindrevet bil, sier Femoen.

- Dermed øker inntekten på dieselavgift merkbart med over 200 millioner kroner fra 2006 til 2007.

Fra 3. oktober i fjor økte regjeringen dieselavgiften med 20 øre literen, og en kan trolig derfor vente seg ytterligere økning i årets tall.

Sist skal også bomstasjonene også inn i regnestykket. Foreløpige tall fra Opplysningskontoret for veitrafikk viser at det i 2007 ble betalt inn i overkant av 4 milliarder kroner til veifinansiering.

Totalt blir dette i overkant av 55 milliarder kroner årlig i avgifter og bomstasjoner i Norge.

20.000 hvert år
Statistisk sentralbyrå talte ved utgangen av 2007 2,5 millioner registrerte biler i Norge.

Gjennomsnittlig betaler dermed eieren bak hver eneste bil i overkant av 20.000 kroner per bil i skatter og avgifter til staten hvert år, for å bruke og eie sin egen bil.

Ulike formål

Femoen peker på to grunner til at regnestykket er såpass skjevt som det er.

- Først av alt er dette statens inntekter og utgifter og disse går kun til statens veier, altså riksnettet, og ikke kommunale veier og fylkesveier som det enkelte fylket og kommunen har ansvar for, sier Femoen.

- Videre handler mye av politikken om at disse pengene er ren skatt og dermed fordeles på alle slags ulike formål, for eksempel skole, helse og så videre. De er med andre ord ikke øremerket, og staten kan bruke pengene som de vil.

Femoen påpeker at bilisten burde være mindre kritisk til å betale bompenger, da disse, sammen med noen drivstoffavgifter og miljøavgifter, er de eneste pengene som går direkte til veiprosjekter.

Også fartssynderne bidrar

Utenom budsjetterte kostnader og inntekter sniker fartssynderne seg inn og sper ytterligere på totalsummen.

Statens innkrevingssentral opplyser at de i 2007 fikk 230.985 fartsbøter til innkreving. Hele 153.668 av disse var knipset i fotoboks.

Les også: Denne fotoboksen er like rå som bomringen

I første halvår av 2008 mottok Statens innkrevingssentral 114.054 fartsbøter til innkreving. De 114.054 fartsbøtene utgjør til sammen 319,5 millioner kroner som skal kreves inn.

Sper man på bøter innsamlet for mobilbruk og manglende bilbelte opplyser SI at de totalt krevde 375 millioner kroner fra trafikken første halvår i 2008.

- Dette er penger fra lovbrytere, og at ikke det regnes med i veibudsjettet synes jeg er helt greit, sier Femoen.

Lavere prioritering

Statsbudsjettet lagt fram i fjor høst la til grunne totalt 771,4 milliarder kroner. Kun tre prosent av totalsummen er lagt av til norsk vei.

Det totale statsbudsjettet under Stoltenberg 2-regjeringen har økt med 21 prosent, og i samme periode har veibevilgningene økt med 12 prosent. Statsbudsjettets vekst har vært nesten det dobbelte av veksten i veibevilgninger.

Det faktiske forhold er dermed har veibevilgningenes relative andel av statsbudsjettet gått ned også under Stoltenberg 2 regjeringen.

- Det skrytes fra regjeringen at de er dem som har klart veifordelingen best, men når vi ser på tallene er det klart at det er annen politikk som er prioritert høyere. Det er skremmende at politikerne ikke griper mer tar veipolitikken i Norge. Vi har krav i veiloven rettet mot førere og kjøretøy, men ikke et eneste til veien, sier Femoen.

Les økonominyhetene på Nettavisen Økonomi

Er det riktig å bruke så lite av veiinntektene på nettopp vei? Si din mening under.