Det er bortimot umulig å bevise at de to siktede DnB-meglerne har misbrukt innsideinformasjon.

OSLO/ANB: BI-forsker Petter Gottschalk har kartlagt Økokrims arbeidsmetoder. Han tror Økokrim står overfor en meget vanskelig oppgave.

Økokrim, som er den sentrale enheten for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet, har tatt ut siktelse mot storbanken DnB NOR og to av bankens ansatte for å ha misbrukt innsideinformasjon.

Gottschalk understreker overfor nettstedet forskning.no at han ikke tar stilling til skyldspørsmålet i saken som nå etterforskes.

Økokrim må ifølge Gottschalk bevise at banken gjorde noe den ellers ikke ville ha gjort for å få til en dom etter tiltale om innsidehandel.

LES OGSÅ: - Bjerke blir ofret

Gottschalk har gjennom flere år forsket på kunnskapsdeling og arbeidsmetoder i politiet, og er en av Norges fremste eksperter på etterforskningsledelse.

Økokrims metoder
BI-professoren har gjennomført en omfattende studie for å kartlegge metoder som brukes i politietterforskning, og presenterer 17 ulike metoder å innhente informasjon på.

Her er oversikten over hvilke etterforskningsmetoder som Økokrim og andre politiorganer kan benytte seg av:

• Intervju. Økokrim vil gjennomføre avhør av vitner, mistenkte, referansepersoner og eksperter samle inn informasjon om mulige lovbrudd.
• Nettverk. Politiet vil kunne ta i bruk sine nettverk av informanter for å samle inn opplysninger om forholdene som etterforskes.
• Lokalisering. Ved gransking av åsteder for kriminalitet og potensielle åsteder samles det inn opplysninger om kriminelle fremgangsmåter, kriminelles preferanser, hendelsesforløp osv. Her vil man også kunne sikre spor. Økokrim oppsøkte lokalene til DnB NOR på Aker Brygge i Oslo, og tok beslag i flere datamaskiner.
• Dokumentasjon. Etterforskerne vil granske beslaglagte dokumenter for å tilegne seg informasjon om aktører, eierforhold og transaksjoner. Dersom en datamaskin inneholder e-post av interesse for politiet, kan politiet sikre seg innholdet gjennom beslag av datamaskinen.

Overvåking og provokasjon:

Observasjon: Spaning er en form for etterretning der politiet lar sine observasjoner styres av mistanke om forberedelse til, eller av at det er begått, en straffbar handling. Her innebærer spaning en form for observasjon av personer og aktiviteter uten at observatøren gir seg til kjenne. Spaning vil være en av de metodene politiet setter inn allerede i startfasen og er ikke særlig inngripende i forhold til personer det blir spanet på.

Handling: En annen politimetode er provokasjon. En provokasjon er en handling, et utsagn eller et uttrykk som utføres av en person i den hensikt å utløse en reaksjon hos en målgruppe eller en enkeltperson. Det er strenge regler for politiets bruk av provokasjon som etterforskingsmetode. Politiet kan ikke opptre slik at de fremprovoserer en straffbar handling som ellers ikke ville blitt begått.

Stedsovervåking: Det installeres utstyr for avlytting og eventuelt også videoutstyr for å registrere hva som foregår på et bestemt sted. Mens spaning er rettet mot en bestemt person eller et bestemt sted, er overvåking rettet mot allmennheten som sådan, uten konkret mistanke om at det er begått noen straffbar handling.

Kommunikasjonsovervåking: Det benyttes utstyr for kommunikasjonskontroll på kommunikasjonskanaler som mobiltelefon og konferansekanaler (chattekanaler) for å samle inn informasjon om aktørene som deltar i kommunikasjonen. Observasjon av åpne samtaler på nettet vil kunne gjøres av alle, uten at man bryter noen straffebestemmelser eller på annet vis krenker personverninteresser. All overvåking av kommunikasjon via tekniske hjelpemidler krever lovhjemmel.

Klassisk politiarbeid

Undersøkelse: Undersøkelser av for eksempel fingeravtrykk gir informasjon om kjennetegn ved en person. Undersøkelser av andre kroppsdeler eller gjenstander kan gi opplysninger om objekter som er av interesse i etterretningsanalyse. Fingeravtrykk for personidentifisering koblet med spor på åsted og signalement fra vitner er en typisk måte å knytte opplysninger sammen.

Åpne kilder: Søk etter informasjon på Internett skjer ved bruk av søkeord og intelligente søkemotorer. Andre åpne kilder vil være gjennomgang av relevant litteratur.

Politisystemer: Politiet søker gjennom lokale og nasjonale og politiregistre.

Publikum: Borgere i samfunnet tar kontakt med politiet for å gi tips om mulige kriminelle handlinger.

Beskyldning: Borgere i samfunnet tar kontakt med politiet for å levere inn anmeldelse på noe som de mener er straffbart forhold.

Utveksling: Gjennom internasjonalt politisamarbeid med Europol, Interpol, FN og andre møteplasser får norsk politi høre om og vite om internasjonale virksomhet på området.

Få grenser

Media: Gjennom aviser, radio og TV får politiet tilgang til nyheter som journalister har samlet inn.

Kontrollorganer: Ulike kontrollorganer, som Kredittilsynet, mattilsynet, skatteetaten, Oslo avdekker i vesentlig grad forhold som overleveres til politiet. De er dermed leverandører av opplysninger til politiet.

Ekstern datalagring: En rekke aktører i næringslivet og andre deler av samfunnslivet kan lagre data som politiet kan dra nytte av. I et moderne samfunn samles det elektroniske spor om oss på en rekke ulike steder, for eksempel hos finansinstitusjoner som forvalter våre bankkonti, og næringsdrivende som lagrer kunderegistre.

– Det er faktisk bare fantasien som setter grenser for hvor man bør lete, hevder Petter Gottschalk.