Gå til hovedmeny Gå til hovedinnhold
JAKTEN OVER: Eks-hydrosjef Eivind Reiten er selv en ivrig jeger. De siste årene har det imidlertid vært mange som har «ønsket seg skalpen» hans etter opsjons- og korrupsjonsbråk.
Foto: Junge, Heiko
( SCANPIX )
Jaktinteresserte Eivind Reiten er blant de mest markante industriledere de siste årene. Men han var selv et ettertraktet bytte.
Mandag ble de kjent at konsernsjef i Hydro, Eivind Reiten, går av etter 8 år i stillingen.
På en pressekonferanse i Hydros lokaler klokken 10 mandag fortalte Eivind Reiten selv hvorfor han har valgt å trekke seg som toppleder;
Mer tid med familien
- Jeg har sett på helt siden jeg tok over denne jobben at sju eller åtte år i
en slik stilling representerer en riktig tidsperiode i en så krevende
stilling. Nå var jeg i høst i den situasjon at jeg vurderte å trekke meg
tilbake, og sa samtidig til styret at jeg var innstilt på å lede selskapet
til min etterfølger var funnet, sier Eivind Reiten på pressekonferansen.
- Det å sitte på toppen i et så stort og viktig firma krever også mye av familien. Da måtte det være en tidsbegrensing for hvor lenge Hydro skulle ha forkjørsrett i ett og alt, innrømmer Reiten.
Den tidligere Senterparti-toppen har vært en bejublet industrileder. De siste åra har det imidlertid blåst kraftig rundt romsdølingen. Flere har ropt på hans avgang, men den slepne og drevne næringslivslederen har ridd stormen av.
Tynn tråd
Så sent som sist høst hang
Reiten i en tynn tråd i forbindelse med den svært så betente
Libya-saken. Etter at Statoil fusjonerte med Hydros oljedivisjon høsten
2007, ble det kjent at Hydro
kunne ha vært involvert i korrupsjon i Libya i 2000.
FUSJONSKAMERATER: StatoilHydro-sjef Helge Lund (til høyre) og Eivind Reiten var gode busser da planene ble lagt for en sammenslåing mellom Hydros oljedivisjon og Statoil. Siden ble nok forholdet mer anstrengt.
Foto: Åserud, LiseKonsernsjef Helge Lund i StatoilHydro rettet sterk kritikk mot Hydro, som han mente hadde holdt foholdet skjult under fusjonsforhandlingene. Noen år tidligere hadde Statoil selv nesten brukket ryggen på Iran-skandalen.
Forholdet mellom Hydro og Statoil surnet raskt. Som følge av intens drakamp om makt og posisjoner i det fusjonerte selskapet, var ikke veien lang til full skjæring da Libya-saken dukket opp. Det hele endte med at Reiten gikk av som styreleder i konsernet. Økokrim kom på banen med gransking.
Også tre andre tidligere Hydro-topper som satt i ledende posisjoner i StatoilHydro måtte gå.
Så alvorlig var Libya-saken at næringsminister Sylvia Brustad kalte styrelederen inn på teppet. Hun fryktet for selskapets omdømme.
Lønnsbråk
Få år tidligere var Reiten i realt
lønnsbråk. Hydro hadde sørget for svært lukrative
opsjonsavtaler for toppene sine. Dette ble drøy kost for mange. En bitter
Reiten forsvarte
lønnspakkene, uten at det hjalp nevneverdig. De ble
reforhandlet. Det måtte de.
Storaksjonær staten, med næringsminister Dag Terje Andersen i spissen, hadde satt i gang granskning av opsjonsavtalene. Reiten selv måtte til slutt gi avkall på 8 millioner kroner, noe kritikerne mente var altfor lite . Opsjonssaken førte til at selveste Jan Reinås måtte ta sin hatt og gå som leder for Hydro-styret.
Ikke lenge etter at opsjonsssaken hadde roet seg, fikk Reiten en real skandale i fanget. Saken gjaldt en av Reitens nærmeste medarbeidere, kommunikasjonsdirektør Cecilie Ditlev-Simonsen. Det hadde kommet frem at hun hadde hemmelige konto i Sveits. Ditlev-Simonsen måtte gå av.
Selv om alt bråket etter fusjonen med Statoil har gitt Eivind Reiten stygge riper i lakken, fremstår han fortsatt som en svært respektert næringslivsleder for mange, når en ser hele hans karriere under ett. Som generaldirektør i Hydro fra 2001 steg Reiten raskt til å ble en lysende lederstjerne på Oslo Børs.
Tidenes restrukturering
Etter å ha tatt over et av landets største selskaper etter den ruvende
Hydro-klippen Egil
Myklebust, startet Reiten på en djerv prosess med omstrukturering av
industrikonglomeratet. Da hadde røster i norsk finans lenge ment at en
oppdeling av selskapet var nødvendig.
Først ble landbruksdivisjonen skilt ut i et eget selskap. Navnet på gjødsel-babyen ble Yara, og det ble ledet som ble børsnotert og ledet av mangeårig Hydro-topp Thorleif Enger.
På nittitallet var det tre norske oljeselskaper: Statoil, Hydro og Saga. Saga ble slukt av Hydro i 1999. Sammenslåingen av Statoil og oljedivisjonen til Hydro til StatoilHydro i 2007, var kronen på verket for industribyggeren Eivind Reiten.