Nå kommer tallene som forteller hvor ille det går for Norge og resten av verden.

Torsdag presenteres de første norske tallene for brutto nasjonalprodukt (BNP) for 2008.

Det betyr en samlet oversikt over alle varer og tjenester som er produsert i Norge minus import.

- Dette er veldig spennende tall, for dette gir et mer helhetlig og sammensatt bilde av norsk økonomi. Det er knyttet stor spenning til hvor kraftig finanskrisen faktisk har virket på realøkonomien, sier Camilla Viland i DnB NOR Markets til Nettavisen.

Prognosene er imidlertid ikke spesielt oppløftende. De viser nemlig en forventet nedgang i BNP på - 0,5 prosent.

LES OGSÅ: Ti ting du bør vite om finanskrisen

Og det er privat konsum, altså de pengene du og jeg bruker, som er forventet å trekke mest ned.

Japansk katastrofe
Norge er imidlertid ikke det første landet som legger fram tall for BNP. Tidligere denne uken la Japan fram sine tall for 2008.

Det fikk økonomene verden over til å gni seg i øynene.

Japan fikk nemlig tidenes økonomiske smekk midt i ansiktet da annualisert BNP viste seg å ha falt hele 12,7 prosent i 2008. Det er de dårligste tallene på øystaten siden 1974.

Hovedårsaken til det store fallet er at folk rundt om i verden utsetter å kjøpe det Japan produserer og eksporterer mest av; kapitalvarer som elektronikk og biler.

Det har ført til et annualisert tap i eksporten på formidable 45 prosent.

Og de er ikke alene om å falle.

Også i Eurosonen har BNP falt i tre kvartaler på rad.

Alle mann til pengepressen
Japan har allerede null i styringsrente, USA ligger på mellom 0 og 0,25 prosent og Storbritannia nærmer seg faretruende samme nivå. Det betyr at et viktig virkemiddel for å opprettholde inflasjonsmålene i de forskjellige lands økonomier er nær oppbrukt.

Neste post på programmet da, er å sende flere mannskaper til seddelpressene.

- Fed i USA har allerede begynt å trykke mer penger, og det kan virke som om Bank of England også forbereder grunnen for det samme, sier Viland.

Årsaken er at mer penger i systemet gir økt økonomisk aktivitet. Det blir større innskudd i bankene, bankene kan låne ut mer og det blir mer handel i aktiva. Tradisjonelt vil det å pumpe penger inn i systemet være inflasjonsdrivende og motvirke deflasjon.

- Men det er ikke alle som tror på slike kvantitative lettelser. Visesentralbanksjef Lars Svensson i Sverige er for eksempel kritisk til en slik tilnærming for Sveriges del, sier Viland.