Norges viktigste avtaler ble skrevet på serviett, røper Kjell Inge Røkke og statsminister Jens Stoltenberg.

Den viktigste politiske hendelsen de siste årene er uten tvil dannelsen av den rødgrønne regjeringen.

Nå forteller statsminister Jens Stoltenberg at avtalens første utkast ble skrevet på en serviett!

Men han er ikke alene om å bruke servietter til viktige avtaler. Også milliardær Kjell Inge Røkke bruker det som er for hånden når viktige planer skal undertegnes.

- Dreieboka for fusjonen mellom Kværner og Aker ble skrevet på en serviett, forteller konsernsjef Øystein Eriksen i Aker Solutions ASA.

Åpenhjertig
Det var under et talkshow på Felix konferansesenter på Aker Brygge torsdag formiddag at både Kjell Inge Røkke og Jens Stoltenberg fortalte detaljer fra sine kanskje viktigste planer.

- Den første avtalen om å forsøke å danne en flertallsregjering ble undertegnet av Kristin Halvosen, Åslaug Haga og meg på en serviett, fortalte Jens Stoltenberg, og la til at servietten er tatt vare på av en av hans nærmeste medarbeidere.

- For oss er det et slags verdipapir. Husk at hvis noen hadde spurt meg for ti år siden om vi skulle gå inn i en regjering med Senterpartiet og SV, så ville jeg svart at det var utenkelig, fortalte Stoltenberg.

Rødvin og indisk mat
Det første møtet om det som skulle bli den rødgrønne regjeringen ble holdt i leiligheten til en av Jens Stoltenbergs kamerater. Til stede var bare Stoltenberg og SV-leder Kristin Halvorsen.

- Jeg tok med meg mat fra restauranten Mother India og en flaske rødvin, og måtte snike meg inn i leiligheten uten å bli sett, fortalte Stoltenberg.

Møteleder Jo Nesbø repliserte at mat, vin og en hemmelig leilighet kunne gitt andre assosiasjoner enn å legge en politisk plan.

- Jeg tenkte den gang at jeg ikke måtte bli sett på vei inn i leiligheten til et besøk av en kvinne, innrømmet Stoltenberg.

- Senere ble også Åslaug Haga med på samtalene, og til slutt kunne vi stå fram, sa statsministeren om prosessen som startet på en serviett og som endte med å lage et nytt politisk samarbeidskart i Norge og dermed et brudd på en 40-årig tradisjon.

Kværner-fusjonen
Omtrent like historisk var fusjonen mellom landets to tyngste industrilokomotiver - Aker og Kværner - sommeren 2004.

Nåværende Aker-konsernsjef Øystein Eriksen var den gang advokat i Advokatfirmaet BAHR, og mangeårig nær rådgiver for Kjell Inge Røkke.

- Det hele begynte med en av Kjell Inge Røkkes vanlige telefonsamtaler, hvor han ringer deg opp, sier at det er Kjell Inge, for så å holde munn. Jeg spurte om det var noe i veien, og vi endte opp med å spise lunsj på en fortausrestaurant, fortalte Eriksen.

- Lunsjen endte med at vi la planen om å slå sammen Aker og Kværner på en serviett, og det ble dreieboken for den ni måneder lange prosessen, fortalte Eriksen.

Senere fikk han vite at Kjell Inge Røkke har tatt vare på servietten, og på Akerdagen i dag dro Røkke fram den snart fem år gamle servietten med Aker Kværner-planen.

Den endte med fusjon og fikk direkte følger for mer enn 41.000 ansatte over hele verden.

Andre kjente serviettplaner
Statsministeren og industrigründeren er langt fra de eneste som legger planer på restauranter.

Et av de mest kjente eksemplene er makroøkonomen Arthur Laffer, som under et restaurantbesøk i Washington på 70-tallet tegnet sin teori om skatt på en serviett.

Laffers poeng var at hvis skattesatsene blir for høye, så slutter folk å jobbe - slik at samlede skatter går ned. Og motsatt: Lavere skattesats kan få flere i arbeid og paradoksalt nok gi høyere skatteinntekter for staten, var Laffers teori.

Fikk millioner på serviett
En annen som har hang til å bruke servietter er verdens rikeste skipsreder, eksilnordmannen John Fredriksen. Under en førjulslunsj på Theatercaféen i 2007 besluttet rederen å gi 50 millioner kroner i gave til Radiumhospitalet - formalisert med håndskrift på restaurantens serviett: - Jeg gjør slikt hele dagen, fortalte Fredriksen.

PS: Ikke alle avtaler skrevet på servietter blir det noe av. Tidlig på 90-tallet tilbød samme John Fredriksen to journalister to millioner dollar hver for ikke å skrive en bok om ham. Boken kom ut og pengene ble aldri utbetalt. En av journalistene er forfatteren av denne artikkelen.