Regjeringen og bøndene er på kollisjonskurs i synet på WTO-avtalens betydning for norsk jordbruk. Landbruksminister Lars Sponheim (V) mener Bondelaget svartmaler og feilinformerer.

I helgen ble de 147 medlemslandene i Verdens handelsorganisasjon (WTO) enige om et rammeverk for avtalen om verdenshandelen. Forhandlingene brøt sammen i Cancun i Mexico i fjor, men er nå kommet på sporet igjen selv om mye gjenstår.

Landbruksminister Lars Sponheim (V) sier at rammene er til å leve med og gjør det mulig å opprettholde et norsk jordbruk. Han mener Bondelaget sprer usannheter om avtalen.

Norges Bondelag har laget et regnestykke som viser at den avtalte reduksjonen i subsidier utgjør inntekten til 20.000 bønder.

– Det er en stor misforståelse å si at 20 prosent av internstøtten til jordbruk forsvinner og at det vil ramme 20.000 årsverk. Dette er helt ute av proporsjoner, sier Sponheim til NTB.

Snuoperasjon
Bakgrunnen for Sponheims irritasjon er en snuoperasjon som ble gjennomført i jordbruksavtalen i vår med Senterpartiets og Bondelagets støtte. En del av den produksjonsavhengige støtten ble omdefinert til en annen tilskuddsform med merkelappen "miljø- og landskapsstøtte". På WTO-språk kalles dette en overføring fra blå til grønn boks, og den grønne boksen skal ikke reduseres.

– Ikke mulig
Sponheim mener det ikke er mulig å vite hvilke konsekvenser WTO-avtalen får for norsk landbruk før vi vet hvor store tollreduksjoner det blir. Det skal være en del av vurderingene i de videre forhandlingene.

– Lavere toll kan føre til økt import av matvarer, og det vil berøre norsk landbruk. Men jeg undrer meg over at Bondelaget skal skremme sine egne medlemmer når de vet at det ikke er grunnlag for det, sier han.

Sponheim ser tvert imot mye positivt i WTO-avtalen:

– Vi har fjernet eksportsubsidier, noe som hjelper fattige land. Det største spørsmålet som står igjen er importvernet, men det blir mulig med spesialbehandling av sensitive produkter. For Norges del er det melk, kjøtt og korn. Dette er fantastiske nyheter i forhold til hva vi kunne frykte under forhandlingene i Cancun for et år siden, sier han.

Vanskelig
Norges Bondelag tror det skal bli vanskelig for regjeringen å sikre framtida for norsk jordbruk etter avklaringen om rammene for WTO-avtalen.

– Ettersom regjeringen har inngått en så dårlig avtale, skal det bli en formidabel jobb å hindre nedlegging av gårdsbruk, sier Bondelagets generalsekretær Harald Milli til NTB.

Å beholde importvernet har størst betydning for Norges Bondelag. Rammeverket åpner for at landene kan få et visst importvern for spesielt følsomme produkter.

– Regjeringen må i de videre forhandlingene stå fast på at vi beholder de tollsatsene som er nødvendig for at vi kan beholde et jordbruk over hele landet, sier Milli.

Tilbakeslag
Senterpartileder Åslaug Haga mener at rammene for den nye WTO-avtalen er et gedigent tilbakeslag for Norge.

– For alle som er opptatt av trygg mat, miljø og arbeidsplasser på bygdene, er WTO-avtalen et voldsomt tilbakeslag. Tusenvis av arbeidsplasser trues – ikke bare i landbruket, men også i næringsmiddelindustrien og turistnæringen, sier hun.

Hun mener de store landbrukseksporterende landene som produserer industrielt for verdensmarkedene, er seierherrene, slik som USA, EU, Australia og Brasil. At eksportsubsidiene er på vei ut, endrer ikke dette bildet.

Utenriksminister Jan Petersen (H) mener rammene for den nye WTO-avtalen legger til rette for en god utvikling for norsk landbruk og andre norske interesser i framtiden.

Han mener avtaleteksten slik den nå er formulert gir en god balanse mellom landbrukets interesser og de andre offensive interessene vi har i Norge, på fisk, tjenester og industrivarer.

(©NTB)