Stina bandt renten på bunn og i fjor pekte hun nese til alle med flytende rente. Hva sier hun nå?

I fjor var Stina Kjær en av landets heldigste boliglånstakere. Hun hadde bundet renta i 2005 da fastrentene var historisk lave.

Da kunne hun godte seg med sin fastrente på 4,3 prosent, mens boliglånstakere flest slet med flytende rente på omlag syv prosent og som i tillegg var på full fart på vei oppover.

Les saken her: Stina har drømmerenta

Snudd på hodet
Nå er situasjonen snudd på hodet og Stina har en høyere rente på sitt fastrentelån enn det folk flest har. Som tabellen nederst i saken viser tilbyr de fem beste bankene en flytende rente på mellom 3,2 og 3,5 prosent – merkbart lavere enn Stinas fastrente på 4,3 prosent.

- Hva sier du nå Stina?

- Hmm, det var bra du ringte og minnet meg på det, for jeg tenkte faktisk på å innfri fastrentelånet og gå over til flytende rente.

- Tør du det da – du nevnte sist at du og samboeren var opptatt av forutsigbarhet i privatøkonomien?

- Ja, vi er fremdeles opptatt av det. Men nå er jobbsituasjonen til begge to mye sikrere så vi føler vi har god nok økonomi til å bære risikoen flytende rente innebærer.

Stina har ett år igjen på fastrentelånet på i overkant av en million kroner. Dersom hun innfrir lånet vil hun få tilbud om 3,5 prosent flytende rente fra sin bank Postbanken.

Overkurs ødelegger lønnsomheten
For å finne ut om det lønner seg har Postbanken regnet på saken for Nettavisen.

- Stinas fastrentelån har en rente på 4,3 prosent med ett år igjen av bindingstiden. Går hun ut av fastrentelånet nå må hun må betale 5.800 kroner i overkurs, forteller forbrukerøkonom Ellen Dokk Holm. Postbankens utregninger viser at dersom den flytende renten holder seg på 3,5 prosentpoeng resten av året, hverken tjener hun eller taper Stina i forhold til de allerede betalte 5.800 kroner.

Går den flytende renten opp vil hun tape på det, går den ned vil hun tjene på å innfri fastrentelånet.

- Dette er typisk for fastrentelån. I noen perioder sparer man i forhold til flytende og i andre taper man. I fjor var Stina i den første, nå er hun i den andre perioden, sier Dokk Holm.

I Postbankens regnestykke kommer det frem at dersom den flytende renten går ned med 0,25 proentpoeng vil tjene Stina tjene maks 2.600 kroner på et år (tallet avhenger av avdragsprofil og forutsatt at renten holder seg 25 punkter lavere i ett år).

Ikke innfri
- Det er usikkerhet rundt videre renteendringer og mange analytikere tror at rentebunnen stort sett er nådd. Derfor er det ikke mye hun faktisk kan spare på å gå ut av lånet sitt nå. Vi vil derfor anbefale henne å ikke løse inn lånet, sier Dokk Holm i Postbanken til Nettavisen.

- Bare tull
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities er helt enig med rådet fra Postbanken.

- Det er bare tullete for Stina å gå ut av fastrentelånet når hun bare har ett år igjen. Gjør hun det er det høyst usikkert om hun vil tjene på det. Husk at banken skal ha en overkurs, eller straffebot som jeg kaller det, på flere tusen kroner. Og for å tjene på det bør den flytende renta holde seg godt under det nye kunder i dag får på ettårs fastrentelån. Og der er ikke forskjellen stor, sier Andreassen.

Andreassen har selv boliglån og høsten 2008 innfridde han fastlånet og gikk over til flytende.

- Jeg var tidligere ute enn Stina og i tillegg har jeg en ordning gjennom jobben som gjør at jeg slipper med en minimal «bot», sier Andreassen.

Få bedre råd med Nettavisens tjenester:
Minstrøm: Bytt strømleverandør og spar tusener.
Minrente: Bytt bank gratis og spar 5000 kroner i året.
Mittoppdrag: Få tilbud fra håndverkere.
MinKreditt: Finn det billigste forbrukslånet
Meglerguiden: Finn billigste og beste boligmegler
(Tjenestene er gratis for Nettavisens lesere).