- Pensjonskassen latterliggjør oss, sier en statsansatt. Og han er ikke alene med bitende kritikk av banken.

Sentralbanksjef Svein Gjedrem hevet renta onsdag, men det trenger ikke statsansatte bekymre seg for, for fra mandag 2. november tilbys de boliglån til superlave to prosent rente. Men har de grunn til bekymring allikevel?

Nettavisen satte tidligere denne uken fokus på at svært få av de statsansatte tar lån i SPK. Det er noe ledelsen i pensjonskassen forstår lite av.

Les også: Kundene flykter fra superbanken

Men kanskje de forstår mer etter å ha lest kommentarene illsinte medlemmer har sendt Nettavisen.

...Byråkratisk og uten kundeforståelse
Her er et lite utdrag av karakteristikkene medlemmene gir SPK:

«... Hadde vi skilt oss ville jeg fått lån. Synes selv at dette var en merkelig form for diskriminering...»

«... SPK viser til en kundeundersøkelse som viser at deres kunder er godt fornøyd med banken. Kanskje de burde spørre en del av deres kundegrunnlag som ikke bruker banken...»

«... Etter å ha ventet i tre måneder uten å høre et pip fra dem overførte jeg gammelt lån til ny bank. Jeg mottok ikke en gang mail om at de hadde mottatt min søknad...»

«... Jeg har behov for en bank som viser et snev av kundebehandling og et snev av fleksibilitet...»

«... Jeg betaler nå en høyre rente i min nye bank. Heller det enn en statlig tungrodd og byråkratisk bank som totalt mangler kundeforståelse...»

«... De hadde flere måneder ventetid på søknaden og det var umulig å komme i en dialog med dem på låneoppsett/fordeling mellom bankene. Alt måtte skje skriftlig, med nye lange ventetider hver gang, så vi gav opp hele SPK...»

«... At SPK kategorisk avviser at de er tungrodde og byråkratiske sier vel egentlig sitt...»

«... Hvis SPK skal ha noe som ligner en «sosialdemokratisk profil» kan det ikke være slik at banken bare skummer fløten ved å gi lån til de godt voksne, veletablerte, med høy inntekt og lav lånegrad...»

«... Jeg måtte ut med minst kr 8000,- (ny takst), for å utvide lånet med 250.000 kroner. Skjønner at medlemmer holder seg unna Statens Pensjonskasse...»

Hverken fastrente eller mellomfinansiering
Overnevnte kommentarer er kun et lite utvalg utdrag av noen av de mange epostene Nettavisen har mottat fra medlemmer i SPK.

I tillegg peker flere medlemmer på det problematiske i at SPK ikke tilbyr verken fastrente, rammelån, eller noen form for mellomfinansiering.

Flere mener det også er problematisk at SPK tilbyr maks 80 prosent finansiering.

For lavt lånebeløp
Kritikken som går igjen oftest er likevel bankens vurdering av medlemmenes betalingsevne. Hvert medlem kan få maksimum 1,5 millioner i lån (eller maks tre ganger inntekten), noe som for svært mange ikke holder til boligkjøp.

- Jeg lurer på hvordan de mener man skal skaffe seg hus i dag med lån på maksimum tre ganger inntekt, sier SPK-medlem Morten-Christian Bernson til Nettavisen.

Selv søkte han om lån på en million kroner i forbindelse med refinansiering av eksisterende boliglån. Han oppgav en husstandsinntekt på 680.000 kroner.

- De behandler ikke søknader i det hele tatt. Avslaget mitt kom automatisk få sekunder etter søknaden var sendt. Antageligvis fordi mitt låneønske var over tre ganger inntekten. Jeg vil tro det ikke er mange banker som er så firkantet at de kategorisk kun gir lån opp til tre ganger inntekten, sier Bernson.

Føler seg latterliggjort
Bernson, som er ansatt ved Universitetet i Bergen, blir provosert når han ser SPK-ledelsen skryte av pensjonskassens lånetilbud.

- Av og til føler jeg at SPK latterliggjør medlemmer som ikke bruker tilbudet. Men virkeligheten er en helt annen. Jeg mener SPK er en institusjon som ikke har fulgt med i tiden sier Bernson.

Gunstig, men har visse rammer
I en epost til Nettavisen torsdag svarer ledelsen i SPK ved lånesjef Mette Ystebø Hagen slik på kritikken:

- Statens Pensjonskasse tilbyr sine medlemmer en svært gunstig låneordning. Uavhengige tall fra Statistisk sentralbyrå viser at renten hos oss de siste årene har lagt i gjennomsnitt en prosent under bankenes lånerente. Statens Pensjonskasse er imidlertid ingen bank, og det gjør at noen ting er mindre fleksibelt hos oss enn hos bankene. Låneordningen er et tariffestet medlemsgode som er forhandlet frem mellom arbeidstakerorganisasjonene og staten som arbeidsgiver. Det er de som har bestemt at det øvre lånebeløpet skal være 1,5 millioner kroner. De andre vilkårene (som at vi kun tilbyr lån innenfor 80 prosent sikkerhet) fastsettes av Fornyings- og administrasjonsdepartementet, sier Hagen til Nettavisen.

Hun peker også på et par faktafeil som kritikerne har kommet med.

- Vi har en grense for maksimal gjeld i forhold til inntekt. Ved bruk av vår elektroniske lånesøknad vil de som kommer utenfor denne grensen få et automatisk avslag. Denne grensen er imidlertid ikke strengere enn den grensen bankene har for en automatisk vurdering. Vi gjør dessuten alltid en individuell vurdering hvis kunden ønsker det. Vi krever heller ikke ny takst ved låneopptak, det holder med verdivurdering fra megler, sier Hagen.

Til tross for de begrensningene som ligger i ordningen, er hun stolt av ordningen som tilbys medlemmene.

- Jeg oppfordrer alle som har et lånebehov om å kontakte oss, så skal vi vise at vi er både serviceinnstilte og fleksible, innenfor de rammene vi har å forholde oss til, legger lånesjefen til.

Få bedre råd med Nettavisens tjenester:

Minstrøm: Bytt strømleverandør og spar tusener.

Minrente: Bytt bank og spar minst 5000 kroner i året.

Mittoppdrag: Få tilbud fra håndverkere.

Minkreditt: Finn det billigste forbrukslånet.

(Tjenestene er gratis for Nettavisens lesere).