Peter Batta i Huseiernes Landsforbund sender varsko til landets politikere fra ytre venstre til ytre høyre.

Som Nettavisen skrev om mandag i saken «Har tjent fem årslønner på boligen», har boligprisene steget med 261 prosent (122 prosent inflasjonsjustert) siden bunnivået i 1992. I samme periode har norske lønninger «bare» steget med 107 prosent nominelt eller 49 prosent inflasjonsjustert.

Administrerende direktør Peter Batta i Huseiernes Landsforbund mener vi her står foran selve hovedårsaken til det voksende klasseskille i Norge.

Må leve dyrt uten egenkapital
- Nordmenn som går inn på boligmarkedet kommer i en posisjon der tvungen sparing gjennom nedbetaling av lånet gjør at de gjennom livet blir finansielt stadig bedre stillet. Egenkapitalen øker gjennom både sparing og verdistigning. Men for dem som ikke kommer seg inn på boligmarkedet er faren stor for at de forblir uten positiv egenkapital gjennom et helt liv, og de forblir relativt sett fattige, sier Batta.

Mange unge har ikke penger til å komme seg inn på boligmarkedet på egenhånd.

- Folk med lang utdannelse starter med store studielån i negativ egenkapital. Derfor håper stadig flere på hjelp fra foreldrene. Men ikke alle har foreldre som kan stille sikkerhet, gi forskudd på arv eller kjøpe bolig for barna, sier Batta.

Den store tapergruppen
Han frykter at unge, både med og uten utdannelse, uten foreldre som er finansielt i stand til å hjelpe dem inn på boligmarkedet, kan bli landets store tapergruppe de neste tiårene.

Batta peker på hvordan boligmarkedet har endret seg historisk.

- I nesten hele forrige århundre var det svært uvanlig at foreldre kjøpte leiligheter for utleie, i påvente av at barna deres skulle bli voksne og så flytte inn i dem. Men det ser vi en god del av i pressområder nå. Før var det vanligere at kommunen var inne i bildet; på 70-tallet kom jeg selv inn i boligmarkedet gjennom en kommunalt sponset OBOS-leilighet på Romsås, sier han.

Ikke i nærheten av å dekke behovet
Han mener sosiale boligprogrammer i en helt annen skala enn i dag er nøkkelen til å hindre økt klasseskille i Norge i fremtiden.

- Sammenlignet med tidligere tider er kommunale og nasjonale boligordninger ikke-eksisterende. Kommunene skaffer ikke rimelige tomter til boligbyggelagene og Husbanken har minimal subsidiering av sine utlån. Dagens bostøtteordninger er heller ikke i nærheten av å dekke det behovet som finnes. Politikerne lover tiltak, men vi har så langt bare sett at det blir med pratet, sier Batta. Han peker på at etter fire år med rødgrønn regjering har klasseforskjellene bare fortsatt å øke, sier han.

Deler bekymringen
Privatøkonomiekspert Rune Pedersen i ABC Penger deler Battas syn på at forskjellene øker.

- Det er helt klart at det er flere ungdommer i Norge som får problemer. Jeg er fullstendig enig med Batta i at boligprisutviklingen sammenlignet med lønnsutviklingen er det mest bekymringsverdige, sier Pedersen

Foreldre nøkkelen
Også han mener det viktige skillet går mellom unge som har foreldre som kan stille opp økonomisk og de som ikke har. Han peker på at unge som har foreldre som kan stille opp med 300.000 kroner i form av sikkerhet, arv eller andre måter, er enormt mye bedre stilt enn de andre.

- Det blir bare viktigere og viktigere å ha foreldre som kan hjelpe. Nå skal det samtidig sies at stadig flere nordmenn bygger seg opp store verdier gjennom boligen. Men det hjelper ikke de som faller utenfor, sier han.

- Vanskelig
Det er en viktig debatt Batta her initierer og det er ingen tvil om at boligpolitikken for de vanskeligstilte er en viktig utfordring, sier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete til Nettavisen.

Hun vil allikevel moderere noe av kritikken.

- Det å komme seg inn på boligmarkedet for første gang har alltid vært vanskelig. Og ikke minst gjelder det for de som har foreldre som ikke kan bidra økonomisk, sier hun.

Statsråden peker også på at Norge er i en unik situasjon der hele fire av fem nordmenn eier sin egen bolig.

- Å eie sin egen bolig gir mange fordeler økonomisk og også mer stabile boforhold, og derfor er vi også opptatt av å hjelpe vanskeligstilte til å få denne muligheten, sier hun.

Kommunenes startlån finansiert gjennom Husbanken er det viktigste tiltaket.

- Vi har gitt startlån førsteprioritet innefor Husbankens låneramme. I fjor fikk 6500 nordmenn startlån, halvparten av disse var ungdom eller førstegangsetablerere. Og av de 6500 fikk om lag en femtedel startlån i kombinasjon med etableringstilskudd. I tillegg har Husbanken fått en kraftig økning av sine utlånsrammer, opplyser Navarsete.

Kan bli bedre
Hun innrømmer imidlertid at noe kan gjøres bedre.

- Rammene for startlån og etableringstilskudd er ikke utnyttet fullt ut. Den beste måten vi kan oppnå det på er å bli bedre på å nå frem med informasjon om ordningene overfor målgruppene, sier Navarsete og retter en utfordring til Batta.

- Huseiernes landsforbund kan gi oss svært god hjelp på dette området i sin informasjon til sine medlemmer. Og den hjelpen håper jeg vi får, sier Navarsete.

Tirsdag medlte NTB at foreldre og besteforeldre i stadig større grad må bidra til å finansiere studiene til sine barn og barnebarn. Les mer her.

Egenreklame: Få bedre råd med Nettavisens tjenester:
Minstrøm: Bytt strømleverandør og spar tusener.
Minrente: Bytt bank gratis og spar 5000 kroner i året.
Mittoppdrag: Få tilbud fra håndtverkere.
MinKreditt: Finn det billigste forbrukslånet