Milliarder i trygd tyder på at vi blir sykere og sykere. Men aller sykest blir de som blir langvarig sykmeldt.

Egentlig kunne vi forventet at sykefravær og antall uføre gikk ned. Vi lever lengre, pensjonistene er friskere, og færre jobber krever tøffe fysiske tak.

Samtidig er arbeidslivet pålagt å gjøre hva man kan for å trekke delvis syke tilbake i arbeid gjennom den såkalte IA-avtalen. Likevel stiger og stiger sykefraværet, og foreløpig later det til å være null politisk vilje til å gjøre noe med det.

Overlege Sven Conradi på Sunnaas sykehus tror noe av årsaken er at dagens sykelønnsordning er en sovepute: - En sykmelding inviterer til å gå hjemme og på sikt forverrer isolasjonen plagene, sier han til Dagsavisen.

Les saken her: - Farlig å være sykmeldt lenge

Statistisk Sentralbyrå har undersøkt hvorfor sykefraværet øker, og forsker Roger Bjørnstad tror ikke noe på den populistiske oppfatningen om at vi har blitt slappe unnasluntrere. Ifølge SSB-forskeren har sykefraværet nær sammenheng med flere kvinner i arbeidslivet .

Norge har en stor andel av befolkningen i jobb, og da er baksiden av medaljen større sykefravær, mener SSB-forskeren.

Du kan lese artikkelen her: Økonomiske analyser

Artikkelen fra 2006 kan nok gi en historisk forklaring, men den holder ikke helt. For sykefraværet har fortsatt å stige, og er nå på 7,1 prosent. Det tilsvarer altså i snitt en sykedag per fjortende arbeidsdag!

En tung myte er at det er bakrus og skulking som er årsaken, men det stemmer ikke. Kun en tiendedel av sykefraværet er såkalt egenmeldt. Nesten alt er altså legemeldt, og det er her veksten er sterkest. I praksis betyr det mer langtidsfravær - og det er en veldig dårlig nyhet.

Du finner statistikken her: Sykefraværsdagsverk

Mye forskning bekrefter inntrykket til overlegen på Sunnaas: Blir du langtidssykmeldt, øker sjansene radikalt for at du blir ufør. Derfor er det riktig å sette alle midler inn på å rykke folk tilbake på jobb når de har vært borte en måned eller to. Det kan bety økonomiske gulrøtter, men også obligatoriske runder med lege, NAV og arbeidsgiver.

Overlege Conradi mener at pasientene ofte «bestiller» sykmeldinger, og at allmennlegene gir etter: - En lege har ikke mulighet til å vurdere arbeidsevnen til en pasient objektivt. Pasientens egne beskrivelser av lidelsene vil alltid være avgjørende, sier Conradi.

Han har sikkert poeng, og da har vi et system hvor arbeidstakeren får full lønn under sykmelding - samtidig som vedkommende kan «bestille» legens sykmelding. Den sirkelen er svært skadelig, ikke bare for samfunnet, men for pasienten selv.

– Depresjon, angst, smerter og tretthet behandles best ved å oppmuntre til vanlig aktivitet, sier overlegen ved Sunnaas.

Hans resept er at langtidssykmeldte etter to måneder automatisk må få utredning av et team med speisalister som skal se plagene deres i sammenheng og få dem tilbake i arbeidslivet.

Det er et godt forslag.