Stig Martin Solberg Tips meg

Størst tekst Større tekst Normal tekst

Vi er nesten like optimistiske til egen økonomi som før finanskrisen.

Hansteens gate 2

Arne Hyttnes er administrerende direktør i FNO. Foto: Johannessen, Sara ( Scanpix )

Relaterte saker

Ukebladkjempe holder koken

Spår 80.000 uten jobb

Sterkt fra Egmont

Konkurs på Oslo Børs

Kjølig avstemning på Sagaøya

Nøkkelord:

• Finansnæringens Fellesorganisasjon
• (FNO)
• TNS Gallup
• Ann Haakonsen
• Arne Hyttnes

Finansnæringens forventningsbarometer måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi, og er et samarbeid mellom Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) og TNS Gallup.

Nå er tallene for første kvartal 2010 klare.

De avslører at vi nordmenn er nesten like optimistiske til egen økonomi som før finanskrisen.

- Forventningsindikatoren er nå på 18,5 poeng, det er ikke mye lavere enn på samme tid i 2008 da tallet var 21,5, opplyser opplyser senior kommunikasjonsrådgiver i FNO Ann Haakonsen til Nettavisen.

Unge og rike mest positive
Uavhengig av inntekt og alder er befolkningen betydelig mer optimistiske til landets og ikke minst egen økonomi nå enn for tre måneder siden.

Optimismen øker mest hos de med lav inntekt, men fortsatt er det de yngste og de med høyest inntekt som ser lysest på økonomien fremover.

- 2009 ble et mye bedre år enn fryktet, noe som åpenbart har gitt husholdningene større trygghet. Målingen denne gangen indikerer at husholdningene er styrket i troen på egen økonomi det nærmeste året, mens tiltroen til landets økonomi fremover er omtrent uendret sammenlignet med forrige måling på tampen av fjoråret, skriver administrerende direktør Arne Hyttnes i FNOs pressemelding.

Det er blant de med lavest inntekt at økningen i optimismen er størst. Dette kan ha sammenheng med at arbeidsledigheten ikke har blitt så stor som man fryktet under finanskrisen, og at rentenivået er lavt og stabilt. I denne gruppen finner vi også pensjonistene.

- Folk flest har kontroll over både inntekts og utgiftssiden i sin egen husholdning. De som er i jobb har en fast inntekt og kan planlegge fremover. På utgiftssiden, der lånerenten betyr mye for mange, har det ikke skjedd de store endringene siden forrige måling. Sammenligner vi med tallene for ett år siden ser vi imidlertid en betydelig endring i optimismen. På ett år har forventningsindikatoren endret seg fra minus 8,5 til pluss 18,5, sier Hyttnes.

Avventende holdning
Optimismen har holdt seg siden forrige måling, som ble tatt opp i desember i fjor. Dersom husholdningene fikk ekstra penger å rutte med vil de fordele inntekten mellom forbruk og sparing på omtrent samme måte som i dag.

- Arbeidsledighetstallene er uendret siden forrige måling, og investeringstallene fra industrien som nylig kom var ikke så positive som forventet. Økonomien har bedret seg, men vi har mange usikre faktorer som kan spille inn. Det virker derfor fornuftig at folk er avventende til hva som skjer fremover og ikke bruker eventuelle inntektsøkninger til å sette i gang en ny kjøpefest, sier Hyttnes.

Om Forventningsbarometeret:
Forventningsbarometeret måler husholdningenes forventninger til egen og landets økonomi, og er et samarbeid mellom Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) og TNS Gallup. Spørreundersøkelsen som ligger til grunn for barometeret gjennomføres hvert kvartal, første gang i 1992. Det var Sparebankforeningen som sto for undersøkelsen frem til og med desember 2009.