Bjørn Erik Dahl, ANB Tips meg

Størst tekst Større tekst Normal tekst

Rapport tenner nytt håp for olje i nord.

Relaterte saker

80 prosent av oljesølet er ikke rensket opp

- Kom på besøk til Florida!

Svakt kvartal for oljefondet

Oljesølet som forsvant

Nøkkelord:

• Olje
• Lofoten
• Vesterålen

Den norske oljebransjen mener den kommer godt ut av en sammenligning av reglene i Mexicogulfen og på norsk sokkel.

Etter Deepwater Horizon-ulykken i Mexicogulfen bestilte Oljeindustriens landsforening (OLF) og Norsk Oljevernforening for Operatørselskap (NOFO) en rapport som ser på forskjeller i regelverket i Norge og den amerikanske delen av Mexicogulfen.

Mandag var rapporten fra Det Norske Veritas (DNV) klar, og forskjellene i de to landenes regelverk er store.

- Regelverket på norsk sokkel er godt, og bidrar til sikker drift og kontinuerlig forbedring, konkluderer administrerende direktør Gro Brækken i OLF.

Vil utrede
Overfor Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) legger hun ikke skjul på at hun gjerne vil bruke rapporten i en framtidig konsekvensutredning for de omstridte områdene utenfor Lofoten og Vesterålen.

- Jeg kan ikke forstå hvorfor noen ikke vil ha en konsekvensutredning. Det handler om hvilke krav oljeindustrien må oppfylle, og hvilke muligheter som ligger der, sier Brækken.

- Noe av forskjellen i regelverkene til USA og Norge ligger i en mer tydelig ansvarliggjøring av norske aktører. Etter vår mening er det fornuftig i forhold til hvilken kultur og utvikling vi skal ha på norsk sokkel, mener Brækken.

Påse-ansvar
Rapporten sier ikke noe om årsaken til oljeulykken i gulfen, men ser kun på det som viser seg å være grunnleggende forskjeller i regelverket i Norge og USA.

- En viktig forskjell er operatørenes påse-ansvar på norsk sokkel. Man kan ikke delegere bort ansvaret, sier Brækken.

Hun vil ikke si rett ut at de norske reglene ville forhindret en lignende ulykke på norsk sokkel, men fastholder at reglene bidrar til et høyt sikkerhetsnivå.

- Deepwater Horizon-ulykken var svært alvorlig. Norsk oljeindustri er ikke i posisjon til å granske hendelsen, men har bedt DNV om å se på de to lands regelverk slik at vi bedre kan forstå og ikke minst lære av granskningsrapportene som kommer, sier Brækken. (ANB).

Funn fra rapporten
Hovedforskjellen i regelverkene på norsk sokkel og i amerikansk del av Mexicogulfen er at det norske regelverket defineres som funksjonsbasert og risikobasert, mens regelverket i USA definerer tekniske krav og ikke krever systematisk risikostyring. I Norge har Petroleumstilsynet (Ptil) fått en koordineringsrolle, mens det i USA er flere regelverkssystemer involvert i reguleringen av helse, miljø og sikkerhet (HMS).

I Norge er det klart definert hvem HMS-kravene er rettet mot og hvem som er den ansvarlige part, mens i USA er det ingen klar definisjon på hvem regelverket er rettet mot og den ansvarlige part kan bli endret i forskjellige deler av regelverket.

I Norge er det mer opp til den ansvarlige part å vise myndighetene hvordan den etterlever sin egen sikkerhetsfilosofi.

Systematisk bruk av to uavhengige brønnbarrierer som er testet for alle brønnoperasjoner er et krav i Norge. Ingen lignende krav relatert til brønnbarrierer er funnet i USA.

Rapporten sier ikke noe om hvordan reglene faktisk etterleves i USA eller Norge. (Kilde: Det Norske Veritas/ANB)