Dette har ikke noe med hemmelighold å gjøre, hevder Posten om tollgrense-gebyrer.

Nettavisen kunne i forrige uke melde at samtlige politiske partier på Stortinget enten ønsker å øke tollgrensen på 200 kroner, eller lokket med det før de kom i regjering. Tollgrensen er den samme i dag som i 1975.

Les også: Alle partiene har lovet å øke dagens tollgrense

Må betale moms for å verne norske bedrifter
I dag fungerer det slik at hvis du får tilsendt en pakke som har en verdi på over 200 kroner, så må du betale merverdiavgift på denne - i tillegg til prisen du har betalt. På den måten ønsker Finansdepartementet å hindre at utenlandske aktører utkonkurrerer norske bedrifter som er nødt til å kreve inn merverdiavgift på alle varer.

Men siden 200 kroner er en såpass lav sum, har Norge regler som gjør at forsendelser på under 1000 kroner har såkalt forenklet fortolling for å forenkle byråkratiet rundt småforsendelser. Dette er en fortolling som foretas av selskapet som frakter pakken inn i landet.

Bare småpenger for staten
Tall Nettavisen har hentet inn fra Toll- og avgiftsdirektoratet, viser tydelig hvorfor det er innført en slik fortolling: I løpet av de første ni månedene av 2009 fikk statskassen inn like under 51 millioner kroner i avgifter fra slike forsendelser - og av dette var 46,6 millioner merverdiavgift.

Resten er toll og andre særavgifter som tilkommer et svært lite utvalg varer.

Fraktselskapet tjener like mye
Posten og andre fraktselskaper som fortoller pakkene inn i Norge tjener derimot gode penger på denne ordningen.

Selskapene tar stort sett mellom 100 og 200 kroner per pakke som fortolles under 1000 kroner. Posten, som har 56 prosent av dette markedet, tar 110 kroner.

Det vil si at en må fortolle en pakke som er dyrere enn 440 kroner før en betaler mer i merverdiavgift til staten, enn gebyr til Posten.

Gebyret er uavhengig om pakken koster 201 eller 1000 kroner - og ifølge Samferdselsdepartementet skal dette være kostnadsbasert.

Nekter å si hvor mye de tjener
Posten, som den største aktøren i Norge, ønsker ikke å opplyse om hvordan de kommer fram til sitt gebyr på 110 kroner per pakke.

- Når det gjelder våre beregninger så er de basert på våre kostnader. Ut over det kan vi ikke oppgi detaljert hvordan beregningen foregår, sier informasjonssjef Pål Jakobsen i Posten til Nettavisen.

Etter å ha fundert på spørsmålet i fem dager, kan heller ikke Jakobsen oppgi hvor mange pakker Posten har forenklet tollbehandling på i året.

- Vi kan av forretningsmessige hensyn ikke oppgi denne type tall, sier Jakobsen - og bedyrer at dette ikke har noe med hemmelighold å gjøre.

Staten har ikke full oversikt
Han henviser derfor til Toll- og avgiftsdirektoratet for nøyaktige tall.

- De tallene kan du gjerne få, men vær klar over at disse tallene ikke inkluderer Posten. De har en særordning, der de bare sender inn samledeklarasjoner til oss, og hver enkelt innrapportering kan inneholde for eksempel 800 forskjellige deklarasjoner, sier rådgiver Karen Årseth i Toll- og avgiftsdirektoratet til Nettavisen.

Tall fra de ni første månedene i 2009 viser at Tolldirektoratet har registrert 350.654 fortollinger mellom 200 og 1000 kroner, men at antall pakker altså var betydelig høyere på grunn av Postens ordning.

Omtrent like mye i gebyr som i avgift
Det nøyaktige antall forsendelser er dermed ikke klart, men ifølge tall fra Post- og teletilsynet fra 2008 har Posten i Norge en markedsandel på 56 prosent på sendinger fra utlandet.

Om vi konservativt antar at det totale antallet pakker er rundt 400.000 i løpet av perioden, og at Posten fortollet rundt 200.000 pakker av disse, betyr det at Posten alene tar inn rundt 22 millioner kroner i fortollingsgebyrer.

Med tanke på at andre aktrører tar enda høyere gebyrer, kan det se ut til at norske speditører tar inn nesten like mye i gebyrer som staten får i avgifter for denne typen pakker.

- Fremstår som en melkeku
- Jeg har tenkt til å sende spørsmål til finansministeren for å høre om det er dette som er intensjonen, sier avgiftspolitisk talsmann Jørund Rytman i Frp til Nettavisen.

Jørund sier at et administrasjonsgebyr på inntekter til staten på nærmere 100 prosent fremstår veldig spesielt.

- Inntektene til staten kan jo heller ikke være noe særlig argument med disse summene, sier han.

- Det er så mange historiske lover og regler, spesielt i tollverdenen - og dette er et av de tingene. Jeg påpekte for et par år siden at det var toll på truser fordi en skulle beskytte den tekstilindustrien en ikke lenger har i Norge. Og slik er det med mange andre ting også, sier Rytman.