Gå til hovedmeny Gå til hovedinnhold
BRYTER LOVEN: Offentlige etaters mangel på samarbeid setter mange fattige i en ekstra pengeskvis.
Foto: Gorm Kallestad
( SCANPIX )
Gjeldsoffer-Alliansen er ikke nådig i sin dom over statens behandling av Norges fattige.
Nettavisen fortalte tirsdag historiene til gjeldsofrene ”Petter” og ”Ole”. De var to vanlige arbeidstagere som ved tilfeldigheter havnet i dyp gjeldskrise. Å gå til postkassen ble deres verste mareritt, all den tid den flommet over av inkassokrav.
Bryter loven
Leder for Gjeldsoffer-Alliansen Bengt Scheldt er sjokkert over historiene,
men ikke overrasket.
- At diverse etater trekker ”Ole” så mye i lønn at han kun sitter igjen med 2000 kroner i måneden, er et brudd på loven. Loven sier klart i fra at han har rett til å beholde det som med rimelighet trengs til livsopphold (i Oslo der "Ole" bor utgjør dette 5.800 kroner) i tillegg til rimelig husleie, samt midler for å betale barnebidrag og i tillegg 2325 kroner for livsopphold til datteren. Men jeg er ikke overrasket. Norske innkrevere bryter loven hver eneste dag, sier han til Nettavisen.
Bryr seg ikke
Scheldt forteller at hans erfaring med de offentlige instansene er at de ikke
samarbeider, men heller trekker hver sin sum fra lønnslippen uten å bry seg
om totaltrekket. Noe som altså er lovstridig.
- Jeg har sett tilfeller der folk har sittet igjen med minus i utbetaling på månedslønnen. Men når det offentlige gjør ting som dette er det ingen sanksjonsmidler. Dette er galskap satt i system. Og Gjeldsoffer-Alliansen ser stadig at mennesker som kommer opp i denne ”tvangstrøyen” ikke kjenner sine rettigheter, forteller han.
«Norske etater bryter loven hver eneste dag.»Bengt Scheldt |
Må handles raskt
I ”Oles” situasjon mener Scheldt det må handles raskt.
- Han må få satt en stopper for det høye månedlige lønnstrekket. Det gjør han ved å klage skriftlig til namsmannen. Hvis ”Ole” dukker opp her skal jeg sporenstreks hjelpe ham, sier Scheldt.
Se faktaboksen over til høyre for en beskrivelse over hvordan du klager i slike situasjoner.
Det som gjør ”Oles” sak ekstra vanskelig og spesiell, er at han er aleneforsørger for sin seks år gamle datter. Samtidig må han betale barnebidrag til moren og går glipp av barnetrygd, fordi moren nekter å underskrive på at datteren bor hos ”Ole”. Eneste mulighet er da å gå rettens vei, men det har ikke ”Ole” råd til.
Bengt Scheldt i Gjeldsoffer-Alliansen møter stadig på historier lik de til "Petter" og "Ole".Les hele historien til ”Ole” her.
I dette tilfellet råder Bengt Scheldt ”Ole” til å søke om fri rettshjelp. Men etter å ha sjekket nærmere, finner Scheldt ut at inntektsgrensen for å kunne motta fri rettshjelp er rundt 230.000, og ”Ole” tjener mer enn dette før alle trekkene.
- Dette er jo helt sykt. Men det finnes egne foreninger som sikkert kan hjelpe ”Ole” på dette området, tror Scheldt.
Gjeldsordning
En siste mulighet for ”Ole” er å inngå en avtale om gjeldsordning.
- Dette er den siste muligheten når du har kjørt seg helt fast. Det er ikke en lettvint løsning, men det skal det heller ikke være, forteller Scheldt.
Gjeldsordning er et program som går over fem, eventuelt sju, år.
- Dette er en offentlig sak som du søker om via namsmannen. Før ”Ole” eventuelt gjør dette må han ha full oversikt over all gjelden han har. Ved en gjeldsordning får han faktisk beholde et høyere beløp enn ved trekk i lønnen. Han får beholde 8487 kroner til livsopphold, samt utgifter til barnebidrag, 2325 kroner til barnets livsopphold og penger til rimelige boutgifter. Alt det overskytende av lønnen går da til kreditorene. Etter fem eller sju år med dette programmet blir så all gjeld til kreditorer slettet med et pennestrøk, forklarer Scheldt.
Finnes ikke register
Men ”Ole” sier han har mistet fullstendig oversikt over alt han skylder?
- Det finnes ikke noe register i Norge der du kan få greie på hva du har i gjeld. Dette må man finne ut selv. Men i Sverige finnes slike register, og vi i Gjeldsoffer-Alliansen har etterlyst dette lenge også i Norge. Et godt råd er at selv om man ikke orker å åpne posten, så bør man i det minste spare den. Da blir det lettere å finne ut av ting senere, sier Scheldt.
Han påpeker også at man ved å se på sin egen lønnslipp ofte kan se hvem som trekker en for penger. Samt at namsmannen ofte kan være behjelpelig på dette punktet.
- Vi hjelper stadig mennesker med slike problemer, forklarer Scheldt.
Se hjemmesidene til Gjeldsoffer-alliansen for mer informasjon. (Ekstern lenke)
Les flere artikler om privatøkonomi her.
Her vil vi gjerne vite hva du mener om denne saken. Vi ønsker fullt navn fordi det gjør argumentene og synspunktene
mer interessante. Dersom du har spesielle grunner til å være anonym, kan du sende innlegget hit og begrunne hvorfor.
I unntakstilfeller vil vi publisere slike anonyme innlegg etter redaksjonell redigering. Vær saklig og respektfull!
Gunnar Stavrum, sjefredaktør