Norske sparere har plassert 10 milliarder kroner i dette produktet. Du bør ikke gjøre som dem.

Det finnes et spareprodukt som gir skattehatende nordmenn stjerner i øynene når de hører om det. Og det gjør de stadig oftere. Bankrådgivere selger produktet i hopetall. 10 milliarder kroner har nordmenn plassert i denne type sparing, en økning på 32 prosent på ett år.

Dårlig produkt med mange navn
Produktet vi snakker om er plasseringer med investeringsvalg. Dette selges av banker og finanshus under navn som unit link, fondskonto eller investeringskonto.

- Dette er et produkt som stort sett er dyrere og dårligere enn alternativene, mener Pengeforlagets ekspert på privatøkonomi Rune Pedersen.

Legg inn ditt sparemønster i Nettavisens kalkulator og se hva slags sparing du bør velge.

Plassering med investeringsvalg er et spareprodukt der du selv bestemmer hvordan du vil plassere pengene ut fra en investeringsmeny. Du har en generell konto, og innenfor denne kontoen kan du velge hvilke produkter du vil sette pengene dine i.

Typiske spareprodukter du kan velge mellom er aksjefond, banksparing, pengemarkedsfond, obligasjonsfond eller kombinasjonsfond. Du kan velge mellom fond fra flere forvaltere, ikke bare fra det finanshuset som selger fondskontoen.

Fordeler og ulemper ved produktet
- Det finnes selvfølgelig fordeler med dette produktet, men ulempene er flere, mener Pedersen.

Han setter opp følgende liste over fordeler og ulemper.

Fordel 1: Skatten blir utsatt.

Fordel 2: Det er billigere å bytte mellom fond.

Ulempe 1: Du betaler et ekstra lag med kostnader for kontoen.

Ulempe 2: Du mister skjermingsfradraget, hele gevinsten er skattepliktig.

Ulempe 3: Det er begrensede valgmuligheter for hva du kan plassere i.

I år er det en liten ulempe til for fondskontoer, ved at aksjefond kun blir verdsatt til 85 prosent av markedsverdien i formuesligningen, mens fondskontoene verdsettes til 100 prosent. Denne ulempen bortfaller i 2008 da aksjefond også settes til 100 prosent av markedsverdien.

Under kan du lese om fordelene og ulempene i detalj.

Fordel 1: Utsatt skatt
Du skal ikke betale skatt av gevinster på de underliggende papirene (du får heller ikke fradrag).

Du beskattes først når du realiserer gevinsten, eventuelt tar tapet. Du utsetter dermed skatten så lenge du sitter med dette produktet. Utsettelseseffekten blir større jo lenger du sitter, og jo høyere avkastningen er per år.

For at produktet skal komme inn under disse spesielle skattereglene er det også et forsikringselement i produktet, men dette elementet er svært lite.

De fleste tilbyderne av produktet gir dine arvinger 101 prosent tilbakebetaling av sparesaldo ved dødsfall. Altså 1 prosent mer enn kontoen egentlig er verdt. Storebrand og SpareBank 1 gir 105 prosent. Forsikringspremien du betaler for dette er svært liten, slik at vi kan se bort fra den i vurderingen av produktet.

Eksempel på utsatt skatt
Under har vi satt opp en oversikt over hvordan den utsatte skatteeffekten påvirker avkastningen din:

Med en 10 års varighet på investeringen og en gjennomsnittlig avkastning på 10 prosent, øker den årlige avkastningen med 1,03 prosent (0,74 prosent etter skatt). Hvis gjennomsnittsavkastningen bare blir 5 prosent, gir utsettelseseffekten deg bare 0,29 % økt avkastning.

Hvis du plasserer 100.000 kroner i 10 år, og får gjennomsnittlig 10 prosent avkastning vil beløpet ha vokst til 214.749 kroner med skatteutsettelse. Det er etter at skatten er betalt det tiende året.

Hvis du må betale skatt av avkastningen hvert år, sitter du igjen med 200.423 kroner. Skatteutsettelsen er her verdt 14.326 kroner.

Så lenge du sitter med et aksjefond har også dette en slik utsettelseseffekt. Sitter du med det samme aksjefondet i 10 år, får dette akkurat den samme effekten.

Men med en fondskonto kan du flytte pengene dine mellom de ulike investeringsalternativene. Og likevel får du utsatt skatten. Hadde du ikke hatt en fondskonto, men flyttet pengene mellom forskjellige investeringer, måtte du betalt skatt hvert år.

Fordel 2: Det er billigere å bytte mellom fond
Det er gratis å flytte pengene dine mellom underfondene i fondskontoen.

Stort sett alle fond har i utgangspunktet et etableringsgebyr. Dette slipper du altså å betale hvis du først har etablert en fondskonto. Dermed blir det billigere hvis du ønsker å skifte fond hyppig.

I mange tilfeller kan en kunde uansett bytte gratis mellom den samme fondsforvalterens aksjefond. Og i så fall faller fordelen med fondskonto bort.

Fordelen er altså størst der forvalteren er så grådig at han tar et kjøpsgebyr av kunden i slike tilfeller.

- Egentlig er det høyst tvilsomt om det å bytte fond gratis kan kalles en fordel. Det burde vært en selvfølge at slike bytter er gratis, men det er nå en gang stort sett ikke slik, sier Pedersen.

Skal du bytte fond mellom ulike forvaltere blir du alltid belastet med etableringsgebyr når du investerer direkte i fond. Her har fondskontoen den største fordelene ved fondsbytte.

Ulempe 1: Du betaler et ekstra lag med kostnader
Du må betale et årlig forvaltningsgebyr til banken for å ha en fondskonto. Det kommer i tillegg til de vanlige forvaltningskostnadene til de forskjellige fondene du velger å sette pengene dine på fondskontoen i.

Det ekstra forvaltningsgebyret ligger i området 0,75 % til 1 % av det du skyter inn.

- Dette reduserer naturlig nok din avkastning med den samme prosentsatsen og er det største ankepunktet mot å velge dette spareproduktet, mener Rune Pedersen.

Ulempe 2: Du mister skjermingsfradraget
Aksjer og aksjefond har et skjermingsfradrag på gevinsten. Det vil si at en andel av gevinsten er skattefri.

Dette fradraget (skjermingsrenten) er gjennomsnittet av tre måneders statskassevekselrente, målt etter skatt på 28 prosent. I år vil denne renten bli på omtrent 3,2 prosent. Til neste år kan vi regne med 3,6 prosent, som tisvarer en gjennomsnittlig statskassevekselrente på 5 prosent. Det siste tallet kan vi regne med er et naturlig langsiktig nivå.

Hvis den gjennomsnittlige avkastningen på fondskontoen er 8 prosent, vil skatten ta 2,24 prosent av dette (28 prosent av 8 prosent). Et aksjefond med samme avkastning vil bli beskattet ut fra en årlig gevinst på 4,4 prosent (8 prosent minus 3,6 prosent). Skatten blir da 1,23 prosent. Verdien av det mistede fradraget er 1,0 prosent etter skatt hvert år (du må ha 1,39 prosent meravkastning før skatt for å kompensere for dette).

Ulempe 3: Det er et begrenset investeringsutvalg
Du kan ikke investere fritt, og plukke ut det du tror er de beste aksjefondene via fondskontoen din. Du må holde deg til den menyen som forvalteren tilbyr deg.

Alle tilbyderne tilbyr i større eller mindre grad fond fra andre leverandører enn dem selv. Men ingen dekker i nærheten av hele markedet.

Hva kostnaden er for dette kan ikke måles. Men jo færre anbefalte produkter forvalteren tilbyr på kontoen, jo større blir den teoretiske kostnaden.

Samlet vurdering av fondskonto
Vi har altså tre målbare forskjeller mellom en fondskonto og direkteinvestering i aksjefond; utsatt skatt, ekstra administrasjonskostnader og tapt skjermingsfradrag.

Med en 10 års investering og 8 prosent årlig gjennomsnittlig avkastning gir fordel 1, den utsatte skattegevinsten, rundt 0,7 prosent ekstra avkastning årlig.

Ekstrakostnaden ved ulempe 1, de årlige administrasjonsomkostningene, ligger i området 0,7 prosent til 1 prosent årlig.

I tillegg har en fondskonto ikke skjermingsfradrag, ulempe 2, noe som gir omtrent 1,4 prosent lavere årlig avkastning enn et aksjefond.

Normalt er også etableringskostnadene høyere enn direkte i aksjefond.

Tapet på en fondskonto blir da totalt 1,4 – 1,7 % per år i forhold til å investere direkte i aksjefond.

Dette har vi illustrert i en kalkulator der du selv kan sjekke hva du taper eller tjener ut ifra ditt sparemønster.

Vi ser at standardeksempelet i kalkulatoren gir en samlet fortjeneste på rundt 17.000 kroner ved at du investerer direkte i fondene du ønsker, istedenfor å investere i disse via en fondskonto.

- Selvfølgelig har det vært mange som har tjent mye penger på fondskonto på grunn av det stigende aksjemarkedet de siste årene. Poenget er at disse ved å velge de samme fondene direkte ville ha tjent enda mer, sier Pengeforlagets ekspert Rune Pedersen.

Vurderingen avhenger av forventet avkastning
Hvilken årlig avkastning vi regner med har stor betydning for lønnsomheten til en fondskonto kontra direkte kjøp av aksjefond .

Hvis vi regner en gjennomsnittlig forventet avkastning på 20 prosent, vil dette gi et helt annet resultat enn ved 8 prosent. Dette vil i så fall helle i favør av en fondskonto.

De siste årene har avkastningen vært svært høy i det norske aksjemarkedet, og en del andre markeder ute i verden. Men vi kan ikke regne med at slike avkastningstall vil holde seg. Som en langsiktig forventning må vi regne med at aksjemarkedet gir 5 prosent méravkastning enn den risikofrie renten.

Tips til forskjellige typer sparere

1. Langsiktig portefølje
Hvis du sitter i ro uten å gjøre noen endringer taper du garantert penger ved å velge en fondskonto kontra å investere direkte i aksjefond.

Utsettelseseffekten er alltid mye lavere enn kostnaden ved tapt skjermingsfradrag og ekstra lag med administrasjonskostnad.

2. Investeringer i pengemarkeds- og obligasjonsfond
Siden disse fondstypene ikke har noen kjøpsgebyrer vil en investering i slike fond alltid være ulønnsomt å gjøre via en fondskonto kontra å gjøre de direkte.

Når kan fondskonto være lønnsomt?
En fondskonto vil alltid være direkte ulønnsom hvis du ikke sparer kjøpskostnader ved å bytte på fond. Hvis alle aksjefond var uten kjøpskostnader er det teoretisk umulig å få dette produktet mer lønnsomt enn å investere direkte i de samme fondene.

Normalt er det gratis å bytte mellom aksjefond hos samme forvalter. Det er når du bytter over til en annen forvalter at fondskontoen kan gi en besparelse på kjøpsgebyret.

- Det er paradoksalt at et produkt bare kan bli lønnsomt ved at selgeren er såpass frekk at han tar betalt av en kjøper for at han skal få lov til å kjøpe produktet. Det er få selgere som opererer slik, sier Rune Pedersen.

De aller fleste som sparer og har plassert penger omplasserer ikke ofte.

Det er det heller ingen grunn til, mener Pedersen.

- Det kan være at du ofte endrer på en liten andel av porteføljen din. På denne biten kan du da spare en del kjøpskostnader ved å ha en fondskonto. Hvor mye du sparer avhenger av hva du ellers ville betalt i kjøpskostnader på de forskjellige aksjefondene, forklarer han.

- Bytter du ut denne delen av porteføljen hvert år vil det fort kunne lønne seg å ha denne andelen plassert i fondskontoen. Men ikke glem at du får en beskrankning ved at du bare kan velge fra fondsmenyen, sier Pedersen.

Hvis du allerede har investert i fondskonto
Hittil har vi sett på om du skal investere i et slikt produkt. Vurderingen kan bli annereldes når du allerede har investert i det. Det er to forhold som øker lønnsomheten ved at du allerede har investert i en fondskonto.

Du har allerede betalt kjøpskostnadene, slik at i en vurdering kan de settes til null.

Det andre momentet er at du kanskje allerede har en stor gevinst og dermed en latent skatt. Hvis du for eksempel investerte 100.000 kroner for tre års siden, er denne fondskontoen kanskje verdt 200.000 kroner. Den skattepliktige gevinsten er dermed 100.000 kroner. Selger du må du ut med 28.000 kroner. Beholder du fondskontoen får du derfor avkastning på 28.000 kroner mer. Med 10 prosent avkastning gir dette 2.800 kroner mer per år.

Denne méravkastningen må sees i sammenheng med verdien på fondskontoen. Med 200.000 kroner i saldo gir 2800 kroner ekstra en prosentvis méravkastning på 1,4 prosent.

Det kan derfor være lønnsomt å sitte med en fondskonto som består av aksjefond. Skal du sitte med en andel rentefond er dette så godt som alltid ulønnsomt, hvis ikke den utsatte skattefordelen er svært høy. Denne delen lønner det seg å flytte over direkte i fond.

Legg inn ditt sparemønster i Nettavisens kalkulator og se hva slags sparing du bør velge.

Er du fornøyd med Nettavisen? Send oss ris, ros eller forslag her.

Sparer du i en fondskonto? Hva er dine erfaringer med denne? Kommenter under.

SISTE 48 TIMER - se alle sakene

RSS

Nyheter på mobil

Alltid oppdatert med Nettavisen

Hold deg oppdatert uansett hvor du er med Nettavisens mobilavis.
Adressen er mobil.nettavisen.no for vanlige mobiltelefoner, eller www.nettavisen.no/iphone/ for smartphones.

Du kan også få direkte sms-varsel ved store hendelser:

Nyhetsvarsel: Send NYHET START til 2242 (Kr 4,- per melding)

Sportsvarsel: Send SPORT START til 2242 (Kr 2,- per melding)

Økonominyheter: Send NA24 START til 2242 (Kr 4,- per melding)

Avslutte abonnement: Send kommandoordet + STOPP til 2242

Facebook fanpage

Annonsere

Ønsker du å annonsere på Nettavisen eller Side2? Klikk her