Gå til hovedmeny Gå til hovedinnhold
BYRÅKRATISK MARERITT: Statsansatte med behov for boliglån er ikke særlig fornøyd med måten Statens Pensjonskasse behandler dem på. Et byråkratisk mareritt fra fortiden, er gjennomgangsmelodien.
Foto: Scanpix.
Et anakronistisk, sosialdemokratisk formyndergufs fra 70-tallet, sier brukerne av «Superbanken».
Sms/mms: Send TIPS til
2242
E-post: tips@nettavisen.no
IKKE STRENGERE: - Ifølge våre tall innvilger vi flere lånesøkander enn andre banker, sier administrerende direktør i SPK, Finn Melbø til Nettavisen.
Foto: -
( SPK )
Etter at Nettavisen i forrige uke fokuserte på at svært få statsansatte tar, eller får, lån i Statens Pensjonskasse i artikkelen: Hva er galt med Superbanken?, har vi mottatt en lang rekke e-poster fra ansatte i ulike statlige bedrifter over hele landet.
Samtlige skriver om svært negative opplevelser i forbindelse med kundeforhold eller lånesøknader.
Her er samtlige e-poster Nettavisen journalist mottok fra frustrerte statsansatte (e-postene legges ut uredigert, men anonymisert)
Byråkrati uten like
Kritikken som går igjen er at banken oppleves som ekstremt tungrodd. Flere
beskriver en byråkratisk saksbehandling som er så treg at det for enkelte
lønner seg å ta dyrere lån i andre banker.
Banken skal også være svært restriktiv med å gi lån. Flere oppgir at SPK tilbyr «latterlig» lave lånebeløp og at det er nesten umulig å komme i kontakt med kundebehandlere.
Her er noen eksempler på det de statsansatte skriver:
« ... både jeg og min partner er medlemmer, og vurderte SPK sist vi kjøpte bolig. Jeg tjener om lag 550.000, og min partner ca. 800.000. Vi har ikke annen gjeld bortsett fra et studielån på 50.000. Vi har heller ikke noen gang hatt kredittanmerkninger. Da vi forespurte SPK om lån, fikk vi beskjed om at boligen vi skulle kjøpe var for dyr for oss, så vi burde finne en rimeligere bolig! Vi opplevde samtalen med SPK som et anakronistisk sosialdemokratisk formyndergufs, og innhentet i stedet lånetilbud fra to private banker (som selvfølgelig ville låne oss de tre millionene vi trengte). For øvrig er SPKs fremstillings av lånebetingelser, panteprioriteter mv. i informasjonsmateriellet som å lese bankdokumenter fra 70-tallet ... »
En annen skriver:
« ... min opplevelse var at SPK opptrådte som et tungrodd byråkrati som i alle fall ikke hadde skjønt poenget med kundeservice. Vi vurderer nå å bytte bank igjen for nettopp å få større fleksibilitet ved nedbetalingen.»
En tredje skriver:
« ... Jeg er en av dem som vurderte å flytte lånet mitt fra min bank til SPK. Jeg søkte høsten i fjor og fikk beskjed om at taksten for leiligheten min fra våren 2008 var blitt ca. 10 dager for gammel, dvs. den var gått over 6 måneders fristen med ca. 10 dager. Jeg fikk derfor takstmannen min til å lage en ny takst. Denne måtte jeg selvfølgelig betale for. Deretter sendte jeg inn søknaden. Det var på det tidspunktet 3 måneders behandlingstid. Jeg fikk godkjent søknaden min, MEN, taksten min var da blitt for gammel!!! Ny takst måtte igjen hentes inn og det var da jeg ikke gadd mer. Ikke nok med at det måtte hentes inn ny takst, man kunne ikke oppgradere den gamle, men måtte ha takstmannen fysisk til stede og gå gjennom leiligheten på nytt. Jeg sendte en mail til behandler i SPK og sa fra meg lånet. Med utgifter til 2 "nye" takster kan jeg betale nesten et helt avdrag i min gamle bank. Da er ikke betingelsene der så verst likevel!»
Da Nettavisen i forrige uke spurte administrerende direktør i SPK, Finn Melbø, om hvorfor kun seks prosent av statsansatte benytter seg av det som i utgangspunktet er landets beste lånetilbud, ble han svar skyldig.
- Dette er noe vi spør oss selv om også, svarte Melbø.
SPK svarer på kritikken
Nettavisen har gitt SPK tilgang til alle e-postene statsansatte har sendt i
forbindelse med saken.
- Det er utelukkende negative historier vi har fått tilsendt. Kan årsaken til den lave oppslutningen om låneordningen være at dere er for byråkratisk, tungrodd og for strenge i lånevurderingen?
- Statens Pensjonskasses avslagsprosent de siste årene har lagt stabilt på 14 prosent av søknadene. Inkludert i dette tallet er også de søknadene som faller utenfor vårt låneformål fordi søkerne ber om lån til andre ting enn bolig. Hos bankene ligger avslagsprosenten så vidt vi erfarer på mellom 30 og 50 prosent. Vi er med andre ord ikke strengere enn bankene på dette området, sier lånesjef i SPK Mette Ystebø Hagen til Nettavisen.
For lang saksbehandlingstid
Hun understreker at SPK på samme måte som andre banker forholder seg til
retningslinjene i Finansavtaleloven.
Ystebø Hagen innrømmer at saksbehandlingstiden i perioder har vært for lang.
- Dette beklager vi. Vår rentemodell gjør at vår rente kun reguleres inntil seks ganger per år. Det gjør at den i perioder ligger merkbart under eller over markedsrenten. Derfor opplever vi at antall søknader varierer svært mye. Eksempelvis mottok vi i løpet av oktober i fjor over 3.000 søknader, mens vi i andre perioder får svært få søknader. Vi har satt i verk tiltak for å forsøke å oppveie for dette, for eksempel ved å leie oss saksbehandlerkapasitet hos Lindorff i de periodene vi mottar flest søknader. For øyeblikket er vi à jour med søknadsbehandlingen, og behandler søknadene på cirka en uke, men dette kan dessverre komme til å endre seg igjen selv om vi skal gjøre vårt ytterste for å unngå det, sier hun.
Ikke finansieringsbevis
- En av de statsansatte fikk opplevelsen av å bli behandlet som en
inkassoklient av kundebehandleren.
- De av våre lånesøknader som behandles av Lindorff havner hos kompetente lånesaksbehandlere som har lang erfaring med lånesaksbehandling også for andre banker og låneinstitusjoner, sier Ystebø Hagen.
- Hvorfor tilbyr dere ikke finansieringsbevis?
- Vi er bundet opp mot et maksimalt lånebeløp, og erfaringer tidligere har vist at et slikt finansieringstilbud ikke kan likestilles med det bankene kan tilby. I de periodene hvor vi har forsøkt å tilby dette produktet, har det vist seg at kundene våre ofte allikevel må innhente et finansieringsbevis fra sin bank. Det skyldes altså at vårt lånebeløp på grunn av maksgrensen ikke dekker deres finansieringsbehov, sier hun.
Sprek eller skrøpelig 90-åring?
På nettsidene til Statens Pensjonskasse ligger det en pressemelding med
tittel:
«Statens Pensjonskasse, 90 år men sprekere enn noen gang».
Etter å ha lest kritikken fra Nettavisens lesere, fortjener dere slik
egenskryt?
- Pressemeldingen du refererer ble publisert i forbindelse med årsberetningen for 2006. I årsberetningen for 2008 sier vi, med hevet hode, at «Når verden snurrer fort rundt, er det to egenskaper som er viktige: evnen til å snurre med – og evnen til å la det være. Tradisjon og innovasjon. I Statens Pensjonskasse er det to sider av samme sak», sier hun.
Les samtlige e-poster Nettavisen journalist mottok fra frustrerte statsansatte
500.000 nordmenn kan få superbillig boliglån i denne banken. Men nesten ingen gjør det. Hva er galt?
Ulf Oppegård kunne spart store summer om han hadde valgt annerledes.
Les mer
Med kunnnskap om rett kosthold, går du raskt ned i vekt.
Les mer
Sms/mms: Send TIPS til
2242
E-post: tips@nettavisen.no
RSS
Facebook fanpage