Gå til hovedmeny Gå til hovedinnhold
( Illustrasjonsfoto: Scanpix )
Mange er i posisjon til å skattlegges i skatteklasse 2. Sjekk om du er en av dem.
Sms/mms: Send TIPS til
2242
E-post: tips@nettavisen.no
Selv om ligningsmyndighetene er pliktig til å ligne deg i gunstigste skatteklasse forekommer feil. Spesielt gjelder dette ved samlivsendringer. Du har rett til skatteklasse 2 hvis du er aleneforsørger for barn. Hvis du for eksempel har blitt aleneforsørger i 2006 kan det hende at du ikke automatisk blir satt i riktig klasse. Det kan også lønne seg med klasse 2 hvis den ene har svært lav inntekt. Du finner hvilken skatteklasse du er satt i øverst på side 1 i selvangivelsen.
Verdien av å bli satt i klasse 2 for en enslig forsørger er 9.912 kroner i 2006. I 2007 er verdien 10.360 kroner. Grunnen er at du får et dobbelt personfradrag i selvangivelsen. Dette personfradraget blir automatisk trukket fra i selvangivelsen, og er på 35.400 kroner i 2006 (37.000 kroner i 2007).
Hvis den ene av ektefellene ikke har inntekt, eller svært lav inntekt, vil også verdien bli 9.912 kroner.
Når den ene ektefellen tjener lite
I utgangspunktet skal du
lignes i den skatteklassen som samlet gir lavest skatt for deg og
ektefellen. Hvis den ene ektefellen har null i inntekt er saken grei, da vil
det lønne seg å bli lignet felles. Men fra et visst inntektstrinn vil det
lønne seg å bli lignet i klasse 1.
Det er ikke slik at dere taper på at ektefellen med lav inntekt går over en viss inntektsterskel. Det hele er en flytende overgang der det på en gitt inntekt (eller intervall) er slik at skatten blir eksakt lik enten dere skattes i klasse 1 eller 2.
Her har vi tatt utgangspunkt i at den ene har en inntekt på 300.000 kroner eller 400.000 kroner. Så ser vi på hva de samlede skatten blir når vi varierer den andres inntekt.
| Inntekt 300 000 | Inntekt 400 000 | ||||||
| Inntekt | Klasse 1 | Klasse 2 | Inntekt | Klasse 1 | Klasse 2 | ||
| 0 | 80 380 | 70 468 | 0 | 116 720 | 106 808 | ||
| 10 000 | 80 380 | 70 468 | 10 000 | 116 720 | 107 708 | ||
| 20 000 | 80 380 | 70 468 | 20 000 | 116 720 | 108 608 | ||
| 30 000 | 80 480 | 70 568 | 30 000 | 116 820 | 109 608 | ||
| 40 000 | 82 980 | 75 364 | 40 000 | 119 320 | 115 304 | ||
| 50 000 | 84 280 | 79 464 | 50 000 | 120 620 | 120 304 | ||
| 60 000 | 85 060 | 83 044 | 60 000 | 121 400 | 124 784 | ||
| 70 000 | 86 624 | 86 624 | 70 000 | 122 964 | 129 264 | ||
| 80 000 | 90 204 | 90 204 | 80 000 | 126 544 | 133 744 | ||
Hvis den ene tjener 300.000 kroner vil skatten bli lik når den andre tjener omtrent 65.000 kroner. Deretter vil skatten være lik opp til 94.000 kroner, da kommer den samlede inntekten opp i toppskattnivå.
Hvis den ene har kommet opp i toppskattnivå (fra 394.000 kroner i 2006) ligger dette skjæringspunktet i overkant av 50.000 kroner. Avhengig av hvor mye den som tjener mest har i inntekt vil skjæringspunktet ligge i området 50.000 til 65.000 kroner.
Ektefeller
Ved samlivsbrudd før utgangen av inntektsåret, skal
dere lignes hver for dere i klasse 1, eventuelt klasse 2 som enslig
forsørger. Hvis begge må anses som enslige forsørgere, skal hver av dere
lignes i klasse 2). Den av dere som det meste av separasjons- eller
skilsmisseåret har forsørget den andre ved underhold før samlivsbruddet
og/eller ved etterfølgende bidrag, kan kreve klasse 2.
Er separerte ektefeller flyttet sammen igjen innen utgangen av inntektsåret, skal klasse fastsettes som for ektefeller.
Hvis du har giftet deg etter 31. oktober året forut for inntektsåret, lignes ektefeller hver for seg og settes i sin klasse, i utgangspunkt klasse 1. Den ektefelle som har lavest alminnelig inntekt, kan kreve fellesligning med den andre ektefelle i dennes bostedskommune. Ektefellene lignes da sammen i klasse 2 forutsatt at felles hjem er stiftet før utløpet av inntektsåret. Hvis den ene av ektefellene har svært lav inntekt er dette aktuelt. Spesielt gjelder dette hvis den ene er student.
Enslig forsørger
En enslig forsørger er en person som
alene har omsorgen for, og eventuelt også er alene om forsørgelsen av barn.
Når to personer lever sammen og har felles barn ved inntektsårets utgang, kan ingen av dem anses som enslig forsørger. Situasjonen ved årets utgang legges til grunn. Dette gjelder også om en av dem eller begge i tillegg har særkullsbarn.
Når to personer lever sammen og ikke har felles barn, men en av dem eller begge har særkullsbarn, vil den av dem det gjelder, eventuelt begge, bli ansett som enslig forsørger med mindre de er gift, meldepliktige samboere eller registrerte partnere og ekteskapet/ samboerskapet/partnerskapet er inngått før 1. november i året før inntektsåret.
Klasse 2 på grunn av omsorg for barn født i 1989 eller senere
Hvis
du har omsorgen for barn som er 17 år eller yngre ved utløpet av
inntektsåret, skal du lignes i klasse 2. Dette gjelder selv om barnet er
bosatt i utlandet, for eksempel i skattyterens utenlandske hjem. For barn i
denne aldersgruppen er det tilstrekkelig at den enslige forsørger har
omsorgen for barnet. Forsørgelse i økonomisk forstand behøver ikke
foreligge. Det kan derfor gis klasse 2 selv om barnet er selvforsørget og
eventuelt lignes for seg.
Klasse 2 på grunn av forsørgelse av barn født i 1988 eller tidligere
Som
enslig forsørger kan du settes i klasse 2 også når du bare har barn som er
18 år eller eldre ved utgangen av inntektsåret. I prinsippet er det ingen
øvre aldersgrense for barnet. Det er imidlertid ikke nok at du har omsorgen
for barn i denne aldersgruppen. Det må foreligge virkelig forsørgelse.
Virkelig forsørgelse anses normalt å foreligge når barnets samlede inntekt ikke overstiger 32.000 kroner i inntektsåret. For å beregne samlet inntekt i denne sammenheng, tas det utgangspunkt i barnets alminnelige inntekt. I praksis vil dette si summen av lønn, barnepensjon og skattefritt barnebidrag.
Barn som mer enn halve inntektsåret har avtjent førstegangstjeneste, eller som uten behovsprøving mot foreldreinntekt har mottatt lån fra Statens lånekasse, kan normalt ikke anses som forsørget selv om barnets beregnede inntekt ikke overstiger 32 000 kroner.
Skilsmisse og separasjon, den ene ektefellen får omsorgen alene
Når
ektefeller blir skilt eller separert vil den av ektefellene som overtar
eneomsorgen og som barnet fortsetter å bo hos, ha rett til klasse 2. Er det
flere barn, og hver av foreldrene beholder eneomsorgen for minst ett av dem,
vil begge foreldrene kunne anses som enslige forsørgere. Forutsetningen er
at forholdet er reelt, herunder at foreldrene faktisk lever atskilt etter
samlivsbrudd. Videre må det kunne kreves at delingen av barneflokken med
hensyn til omsorgfunksjonen har en varig karakter.
Skilsmisse og separasjon, ektefellene har felles omsorg som er delt dem
i mellom
Har foreldrene, som er separert eller skilt, felles omsorg
(ikke eneomsorg) for det enkelte barn, innebærer ikke dette at hver av
foreldrene kan kreve å bli lignet i klasse 2. Klasse 2 gis i slike tilfeller
til den av foreldrene som det meste av året har hatt den daglige omsorgen
for barnet, dvs. den som barnet største delen av året har bodd hos. Har
ektefellene flere barn, må hvert enkelt barn vurderes for seg.
Dersom barnet (barna) etter avtale skal, eller rent faktisk oppholder seg like lenge hos hver av foreldrene, kan det legges til grunn at hver av foreldrene blir ansett som enslig forsørger annet hvert år, hvis det ikke er forhold som tilsier at en av dem har hovedomsorgen. Den av ektefellene som har barnet (barna) hos seg ved utgangen av skilsmisse-/separasjonsåret, anses som enslig forsørger for dette året, den andre av foreldrene året etter osv.
Her kan du regne ut skatten din for 2006.
Her kan du regne ut skatten din for 2007.