Så mye betaler du til staten

Av Rune Pedersen

Stat og kommune forsyner seg grovt av lommeboken din. Den har fangarmer som strekker seg overalt i ditt økonomiske liv. Først betaler du skatt og arbeidsgiveravgift (indirekte) av lønnen din. Deretter betaler du merverdiavgift på alt du bruker. I tillegg tjener staten penger på særavgifter på en del av det du bruker.

Eksakt hvor mye du betaler avhenger helt av hvilke forutsetninger vi tar. De direkte skattene er lett å beregne, men betydningen er av andre avgifter som merverdiavgift og en rekke særavgifter, avhenger av forbruksmønsteret ditt. Mange avgifter som for eksempel bilavgifter har også en mer indirekte betydning, samtidig som noen av dem må fordeles over flere år for at vi skal få et riktig bilde.

Du kan selv regne ut dine tall med Nettavisens skatte- og avgiftskalkulator

Her ser du de største inntektspostene for staten. Den aller største posten er merverdiavgift med 168 milliarder kroner. I tillegg ruver skatt på inntekt, trygdeavgiften og arbeidsgiveravgiften mest.

Halvorsens drømmemann
Finansministerens drømmemann er svært lønnsom for stat og kommune. Han har et levesett som gjør at staten tar over 70 prosent av inntekten hans. Han sørger for å samvittighetsfullt bruke penger på det staten tjener mest på. Pengene hans går først og fremst til dyr bil.

Slike egenskaper har finansministerens drømmemann:

• Høy inntekt
• Eier stor og potent bil
• Røyker som en skorstein
• Drikker som en svamp
• Har ingen gjeld på bolig, mao sløses det ingen penger bort på renter og avdrag.
• Ferierer i Norge, slik at han bruker pengene på avgiftsbelagte varer.

Med en inntekt på 750.000 kroner tar staten over 500.000 kroner av alt han tjener. AS Norge kan dermed legge vantene på 72 prosent av det denne mannen tjener. Denne mannen bør i det minste få et julekort fra finansministeren, kanskje et personlig besøk hadde vært på sin plass.

Hvis du skulle bli bekymret over drømmemannens helse, kan vi berolige med at han spanderer bort mye. Vårt eksempel belaster selvfølgelig ikke helsevesenet med skrumplever og kols.

De normale
Folk flest yter også sin betydelige skjerv til stat og kommune. Det er mest normalt å ligge på omtrent 50 prosent av inntekten i totale skatter og avgifter. Skatten på inntekt ligger på omtrent halvparten. Deretter kommer merverdiavgiftene.

I våre eksempler nedenfor ligger våre to husholdninger «normal enslig» og «normal familie» på i underkant av 50 prosent av inntekten i skatter og avgifter.

Du kan selv regne ut dine tall med Nettavisens skatte- og avgiftskalkulator

Tabellen viser en detaljet oversikt over hvilke skatter og avgifter som disse tre eksempel-husholdningene betaler. Tallene vises i kroner per år, og i prosent av total inntekt. Forutsetningene for disse tallene finner du nederst.