• 
• 
• Størst tekst Større tekst Normal tekst
• 

Kalenderen viste 12. mars 2007. En italiener og en nordmann satt på hver sin side av et bord med grønn filt. De spilte kort. Om 5,4 millioner kroner. Om en av de gjeveste titlene i internasjonal poker.

Andreas Høivold vant EPT Dortmund, mens Cristiano Blanco ble henvist til annenplassen.

Høivold ble noen millioner kroner rikere. Og for alvor etablert som en av Europas dyktigste pokerspillere.

28. august starter en ny sesong av European Poker Tour, og Andreas Høivold vil være på plass i Barcelona når det skjer. Det er jobben hans. Men noen selvfølge er det ikke. Det er nemlig et mirakel at han er i live.

All logikk tilsier at Andreas Høivold skulle mistet livet i april 1994.

Ba om å få dø
- Jeg var på vei fra Vennesla til Kristiansand. Jeg var mye i Vennesla i den perioden, så jeg husker ikke spesielt denne kjøreturen. Men jeg endte i en front-mot-front-kollisjon, hvor begge bilene holdt mellom 70 og 80 kilometer i timen i kollisjonsøyeblikket. Det var det verst tenkelige treffpunkt på begge bilene, halvveis inn på førersidene på begge bilene. Det gikk ikke bra. Jeg overlevde, men det gjorde ikke den andre personen, forteller Andreas Høivold, og ser ned i gulvet.

«Da jeg våknet fra koma, gikk det en uke før jeg fikk sove»

Vi sitter på et hotellrom i Las Vegas. Det er lenge siden vi avtalte at Andreas skulle fortelle om ulykken i et intervju. Jeg hadde lenge gruet meg til å spørre om den. Og jeg tror han gruet seg til å snakke om den.

Andreas får en grøtete stemme når han forteller om ulykken. Mannen som går under kallenavnet «Tegneseriesamleren», mannen som er kjent som den blideste i Poker-Norge, bærer med seg minnene fra denne ulykken hver eneste dag. Minnene og smertene.

- Jeg satt en time i bilen mens folk jobbet for å få meg løs. Da spurte jeg om de kunne skyte meg. Da hadde jeg det vondt. De trodde det var et selvmordsforsøk, siden jeg ba de om å skyte meg, men de skjønte ganske fort at det ikke var det.

- Men da jeg satt der, var jeg ikke helt grei å ha med å gjøre. Jeg fikk en til å kutte av meg beltet, for jeg fikk ikke puste. Alle ribbeina hadde røket på høyre side, og lungen var punktert. Da sliter du med å puste. Høyrebeinet satt i skulderen. Venstrearmen ble knust hele veien, den hadde jeg holdt rett, så den var pulverisert.

- Ansiktet var fullt av rifter. Overkjeve og underkjeve var knekt. Kraniet var knekt. Venstre kne var slått inn, lårbeinet gikk gjennom hofteskåla. Jeg knuste hele hofteskåla totalt, og brakk ryggen på to steder. Det venstre kneet slo seg inn i venstre testikkel, så den var helt svart i en måned etterpå.

- Sånn satt jeg i en time, sier Andreas.

Fire dager i koma
Høivold, den gang 21 år, lå i koma i fire dager. Tilstanden var kritisk i lang tid. På grunn av indre blødninger mistet han to liter blod hver dag. Siste gang han sluttet på puste på egen hånd, var 14 dager etter ulykken.

- Jeg hadde ekstreme smerter. Da jeg våknet fra koma, gikk det en uke før jeg fikk sove. Etter tre dager den uka, begynte jeg å få høy feber, da lå jeg mellom 40 og 43 i feber en uke. Jeg hadde så mange infeksjoner i kroppen, og var helt knust, så det tok ti dager før de torde å operere på meg.

«Dette gidder jeg ikke. Jeg skjønner hvorfor du er her»

Smertene var så sterke at den høye – og etter hvert 60 kilo lette kroppen – til Andreas ikke kunne få nok smertestillende midler. Selv doser beregnet på 120 kilo tunge mannfolk holdt ikke.

- Jeg hadde store problemer med å få legene til å skjønne at jeg måtte ha mer smertestillende. De sa at jeg måtte ha gått på narkotika før, for jeg tålte så mye. Det gikk så langt at de sa til meg at hvis jeg innrømte at jeg hadde brukt narkotika før, skulle jeg få så mye som jeg trengte. Men jeg hadde ikke brukt noe før, jeg gadd ikke å lyve om det. Det var veldig slitsomt, for å si det mildt.

Sykehuset sendte flere psykologer inn til Andreas i løpet av de to-tre månedene han lå der. Alle spurte om han hadde brukt narkotika.

- De må ha trodd at jeg var veldig dum i hodet. Og hodet var det eneste som ikke var skadet, så jeg sendte de på dør én etter én. Jeg sa at «dette gidder jeg ikke. Jeg skjønner hvorfor du er her».

Legene fortalte at han aldri hadde overlevd ulykken hvis han hadde vært en røyker, eller hvis han ikke hadde vært godt trent.

- Selv da skulle jeg egentlig ikke ha overlevd, konstaterer Andreas.

Overlevde gjorde han, men marerittet var ikke over av den grunn. Etter to-tre måneder på sykehus, fulgte seks måneder i rullestol. Og så bar det rett i fengsel i fem måneder.

- Jeg måtte inn og sone, for jeg ble dømt for uaktsomt drap for dette. Det var tungt. Jeg husket ingenting, og følte at jeg hadde fått ganske mye straff allerede.

I fengsel
Ifølge Andreas var det mye usikkerhet rundt ulykken. Eksperter fra Sintef konstaterte at bremsesporene på ulykkesstedet måtte stamme fra to biler, men det ble ikke vektlagt. Bilen til den unge jenta som døde, ble kondemnert noen få timer etter ulykken.

- Hun jeg krasjet med, hadde brukt valium, og det ble ikke tatt hensyn til. Det var en del omstendigheter rundt ulykken som var usikre, men jeg fikk anken avvist. Jeg stilte mange spørsmål. Jeg visste at jeg hadde kjørt for fort, men jeg visste ikke hvor mye for fort. Jeg husket ingenting.

Stemmen til Andreas er stødigere nå. Det samme er livet. Andreas virker lykkelig der han sitter sammen med kjæresten, Anna-Lene Risdal, og snakker med Nettavisen på hotellrommet her i Las Vegas. Andreas fortsetter historien - som nå befinner seg i fengselet på Kristiansand tinghus.

«De er narkomane. Du er drapsdømt!»

- Jeg var så syk at jeg måtte ut til fysioterapeut tre ganger i uka for at de skulle få holde meg i fengsel. Og det kom narkotika inn i fengselet mens jeg satt der. Da jeg var den eneste innsatte som av og til var ute av fengselet, måtte det komme fra meg – etter fengselsbetjentenes spesielle begreper og logikk.

Hver dag ble rommet hans gjennomsøkt av fengselsbetjenter, som slang alt på gulvet. Andreas måtte sitte naken i en celle i sju timer, fordi «de skulle ha meg til å knekke».

- Jeg sa at «Jeg kommer ikke til å ta med meg narkotika inn, dere kan sjekke så mye dere vil. Jeg har ikke de samme kriminelle gener som de andre her inne».

Den kvinnelige fengselsbetjenten svarte kort og kontant at «De er narkomane. Du er drapsdømt». Senere viste det seg at det var bestemoren til en av de andre innsatte som smuglet narkotika inn i fengselet.

Mistet sønnen
Vel ute av fengselet kunne livet endelig begynne for Andreas Høivold. De fysiske smertene var der fortsatt, men han var i live og han var ferdig med fengselsstraffen. Takket være god støtte fra kjæresten og familien, var Andreas klar for å starte livet på nytt.

Han ble pappa til en sønn noen måneder senere. Og mistet ham.

Selv 11 år etter orker ikke Andreas å snakke om dette. Han kan snakke om dødsulykken og fengselsstraffen, men sønnens krybbedød er for tung å bære.

Når man møter Andreas Høivold i dag, er det vanskelig å forstå hvor tunge stunder han har vært igjennom. Han halter riktignok, men humøret tyder på at man møter en mann som aldri har opplevd motgang. Andreas har alltid et smil på lur, og alltid tid til å lytte og snakke med andre – enten det er venner eller fans.

- Det hjelper lite å være deppa og sur. Jeg prøver å være positiv. Før var jeg litt vanskelig å ha med å gjøre. Ikke noe som andre merket, men familien merket det. Jeg har fortsatt problemer med smerter, og det lot jeg gå ut over familien. Jeg bestemte meg for å forandre meg for et par år siden, og kuttet ut medisiner som var ganske sterke.

- Etter dette har jeg klart å fungere bedre. Men det går mye på at jeg bestemmer meg for at hvis jeg har en dårlig dag, skal ikke det gå ut over noen. I alle fall ikke i mer enn fire sekunder, ler Andreas.

Når turneringen i Barcelona starter 28. august, er Andreas Høivold i favorittsjiktet. 35-åringen har som uttalt mål å bli den første nordmann som vinner to EPT-turneringer. Det drømmer nok også pokerbransjen om – Høivold er nemlig en av de mest karismatiske og populære spillerne i Europa med sitt gode humør og sitt velsmurte snakketøy.

- Jeg liker action i spillet. Det er jo gøyere å se på enn de som sitter spille og spiller kjedelig. Når man spiller poker, kan man enten sitte gravalvorlig og holde kjeft hele tiden, eller snakke litt og gjøre litt ut av det, smiler Andreas.

Han foretrekker åpenbart å gjøre litt ut av det.

Norges beste spiller?
Det fungerte utmerket i Dortmund, hvor han lurte motspillerne til å syne hver gang han hadde en sterk hånd, og til å kaste seg hver gang han hadde en svak hånd.

Nøyaktig hvor god han er i poker, vet han ikke selv.

- Det er vanskelig å svare på. Jeg er ikke dårlig, for å si det sånn. Jeg føler at jeg spiller bra, det gjør jeg, og at jeg har en del bra spill i meg. Men det er et vanskelig spørsmål å svare på, mener Andreas.

Derfor spør vi heller Åge Spets, årets pokerspiller i Norge i 2006.

- Jeg synes at Andreas er best i Norge. Jeg tror at han kan nå langt på verdensbasis også, sier Spets om pokerspilleren Andreas Høivold.

Mennesket Andreas Høivold har nådd langt allerede.

• Trenger du forbrukslån? Søk hos alle på én gang med Nettavisens MinKreditt.no