London/Blackpool, 17. november 2008:

Søndag startet finaledagen av GUKPT Blackpool Main Event. Vi var 13 spillere igjen og jeg hadde nest mest chips av de startende. Jeg følte meg veldig klar for spill og hadde helt klart planer om å knuse de andre. Jeg startet på bord med 5 andre, og han ene som hadde mer chips enn meg, var ikke blant dem. Det var jo ingen ulempe. Det var bare én spiller som jeg hadde merket meg at kunne spille bra, Sunny Chatta. Han visste godt hva han holdt på med, og jeg ville unngå å spille de store pottene med han.

Jeg ville som vanlig spille ganske stramt fra start. Det gjør jeg alltid på starten av dager eller ved bytte av bord. I alle fall i utgangspunktet. Og spesielt hvis jeg ikke får kort. Jeg satt nesten bare og kastet i en time. Jeg spilte selvsagt opp noen ganger, men spilte stramt, i alle fall til meg å være.

Men folk røyk både på mitt bord og på det andre bordet. Det gikk bare en drøy time før vi var nede i 10 spillere. Bare én til måtte ut før det ble finalebord.

Vi spilte på blinder 6000/12.000 med 1000 i ante da Sunny, fra knappen, høynet min storeblind for tredje gangen på rad til 30.500. Jeg så ned på knektepar. Her skulle han få motstand! Jeg gikk til 80.000. Det gikk bare to sekunder før Sunny sa "all-in". Ytterligere seks sekunder gikk før jeg synte hans bud. Det var rundt 290.000 chips ekstra, så det var ikke et automatisk syn.

Sunny viste opp sjuerpar og var ikke helt fornøyd. Han fikk ikke nok hjelp til å slå meg og var ganske lei for å ryke rett før finalebordet, noe han har gjort mange ganger de siste par årene. Ikke ulikt han derre Johnny-fyren fra Jørpeland. Jeg husker ikke helt etternavnet nå ...

Jeg tok toget sammen med Sunny fra Blackpool til London. Han sa da at han regnet med at jeg kom til å rehøyne hvis han høynet igjen. Han sa faktisk at han håpet på det slik at han kunne vinne en høyere sum enn hvis jeg bare hadde kastet. Han hadde bestemt seg for å gå all-in uansett, hvis jeg høynet. Jeg fortalte at jeg hadde den tanken med i beregningen når jeg synte såpass fort som jeg gjorde.

Jeg var i alle tilfeller klar for finalebord. Jippi! Mest chips hadde jeg også. 838.000 av dem. Nr. 2 på listen hadde 507.000. Dette var jo litt spennende!

Faktisk så klarte jeg å vinne første potten på finalebordet. Jeg høynet med K-10 i hjerter i sen posisjon og fikk kast. Grei start. Men det skulle bli med det. Vi startet forresten med samme blinder som vi hadde spilt på før finalebordet og nullstilt klokke. Vi fikk med andre ord nesten et helt nivå på nytt. Helt ok, det!

Etter dette så fikk jeg en AK off. Jeg høynet selvsagt, til 32000. Jeg fikk syn av Guy Johnson i storeblind. Floppen kom Q-J-4 med to kløver. Jeg ble checket til og bød ut 41000. Guy gikk all-in med 326000 ekstra. Jeg var nesten helt sikker på at han hadde flushedrag, men kunne jo ikke syne. Han bekreftet etter turneringen at han hadde A-5 i kløver.

Jeg spilte faktisk helt frem til neste pause uten å vinne annet enn aller siste hånd før denne pausen. Ikke bra! Jeg var nede i 673.000 chips og lå på tredjeplass. Det hadde røket ut 3 stykker, så vi var bare 6 igjen.

Det fortsatte etter pause med veldig dårlige kort. Faktisk på grensen til det katastrofale (i den grad slike ord kan brukes om poker). Jeg tror jeg hadde flere 3-ere på de to neste nivåene enn jeg hadde hatt til sammen i hele turneringen før dette. På det meste minst 5 på rad, men aldri to på en gang. Ikke bra når en spiller finalebord med relativt høye blinder.

Jeg fikk en K-J som jeg høynet opp med og fikk kontra all-in fra en veldig short en. Jeg måtte selvsagt syne og var oppe mot A-Q. Ingen hjelp til meg og enda mer chips gikk i gal retning.

Så kom på mange måter den viktigste potten så langt i turneringen for min del. Jeg hadde spilt stramt grunnet totalt døde kort, så når jeg så K-Q i storeblind så klarte jeg ikke å kaste når Al Vinson fra knappen høynet som vanlig. Jeg vurderte å rehøyne, men Al har en tendens til å gå all-in når han får rehøyning mot seg. Derfor valgte jeg å bare syne for å se om jeg traff i floppen. Blindene var 8000/16.000 med 1000 i ante. Al gikk til 60.000.

Floppen kom K-7-6. Dette måtte det bli action av! Jeg checket og han bød ut 120.000. Jeg hadde rundt 420.000 bak og måtte all-in. Jeg fikk blikksyn av A-K. Sukk. Men turn 6 og river 6 reddet halve potten i riktig retning. Tilskuerne hylte litt og mumlet litt om jeg hadde vært heldig. Jeg ropte tilbake og sa «Heldig, jeg? Jeg traff jo ikke dama!». De fleste lo. Unntatt Al.

Ikke alt for lenge etter skulle jeg igjen være med i en all-in pott. Jeg hadde høynet til 45.000 med A-3 i Eddie Lundons storeblind. Han hadde bare 107.000 bak og gikk all-in. Jeg måtte jo syne her. Han viste opp K-Q. Uten hjelp så vant jeg potten. Ingen stor pott, men en spiller ut er jo ikke verst!

Vi går til neste nivå med blinder 10.000/20.000 og ante 2000. Darren Hickman som satt direkte til høyre for meg hadde faktisk høynet fra lilleblind hver eneste gang det var kast til han. Jeg hadde forsvart meg én eneste gang med A-10 med en rehøyning som hadde ført til kast. Eller hadde jeg hatt ekstremt dårlige kort og ville ikke tulle med en blindekrig. Men når han gjorde det igjen og jeg så ned på Q-J så kunne jeg jo ikke kaste. Han hadde rundt 300.000 og gikk til 60.000. Jeg satt med 630.000. Jeg satte Darren all-in. Igjen et blikksyn. Han viste opp A-K. Min Q-J var høyst levende, men jeg måtte jo treffe! Og det gjorde jeg. Floppen kom Q-9-6. Turn 5. Puh, fortsatt foran. River 10. Dette var jo helt utrolig! Jeg hadde igjen vunnet, og denne gangen en godpott! Dessuten var vi nede på fire spillere!

Det kom en lang periode med bare småpotter. Jeg fikk forsatt ikke gode kort og slet litt. De andre spilte stort sett bra og det var ofte vanskelig å slippe til. Jeg fikk K-Q på knappen en gang. Al høynet til 70.000 foran meg. Han var veldig aktiv nå og jeg hadde ikke gått over toppen på lange tider. Jeg gikk til 190.000. Han gikk direkte all-in. Jeg hadde 420.000 bak. Brian Clarke hadde bare 100.000 igjen, så jeg hadde ikke lyst å ryke med K-Q nå! Jeg visste selvsagt at jeg ikke var foran, men med 400000 i potten så var jeg priset inn mot hender som A-J og A-10 og enda mer alle par under damepar. Men jeg valgte å kaste. Pushe med K-Q er en ting, men å syne med det er litt verre.

Blindene gikk opp til 12.000/24.000 med ante 2000. Jeg spilte fortsatt på rundt 400.000 da jeg fikk AK i hjerter og snakket først. Jeg gikk til 70.000. Det var kast rundt til Al i storeblind, som gikk all-in. Blikksynet mitt her ville fått tilsvarende fra Phil Hellmuth til å virke som slowrolling! Ingen hjelp til Al og jeg doblet opp!

Vi gikk til blindenivået 15.000/30.000 med 2000 i ante. Jeg høynet fra knappen til 80.000. Brian Clarke i storeblind gikk til 200.000. Normalt sett ville dette vært et greit kast. Men Brian var fra start av finaledagen den dårligste spilleren igjen i turneringen. Han hadde ikke mye kontroll på hva han drev med, og gjorde mange feil. Selv om han bare hadde drøye 200.000 bak hans høyning, så visste jeg at en ting han gjorde var å høyne preflopp, for så å checke hvis han ikke traff. På floppen Q-9-2 så skjedde akkurat det. Jeg gikk all-in bak og han kastet etter litt tenking.

Ikke lenge etter var det høyning fra Alan Vilson til 100.000. Jeg gikk til 250.000 med knektepar og fikk all-in som svar. Jeg var veldig forberedt på at det ville komme og hadde for lengst bestemt meg for å syne. Han viste opp nierpar. En knekt i flopp ødela spenningen i potten, men var samtidig veldig befriende. Ingen mirakler etter denne og jeg var igjen på toppen av listen over de med mest chips.

Allerede i neste pott høynet jeg med 9-8 fra knappen til 80.000. Zack kastet og Brian Clarke gikk all-in med 240.000. Jeg måtte jo syne. Han viste opp Q-10. En åtter i flopp så veldig pen ut. A på turn var minst like vakker. Ruter 10 på river var ikke på langt nær så pen. Rett og slett litt småstygg.

Det var en periode der pottene gikk litt frem og tilbake før Brian Clarke høynet fra lilleblind til 100.000. Jeg så ned på A-K. Clarke hadde rundt 350.000 bak, så jeg gikk all-in. Han synet veldig raskt og jeg forventet en stor hånd. Men han viste opp J-9 i ruter. Merkelig spill. Jeg visste at han var en svak spiller, men trodde ikke han ville risikere turneringen på dette viset. Floppen kom 8-7-5. Turn 4. River J. Ikke bra. Enda en river i Clarkes favør.

Vi var nå ganske jevne i chips. Jeg hadde unngått å spille hender med Zachary Ford, som satt til venstre for meg, da han rehøynet veldig ofte. Men da jeg fikk A-Q i kløver, kunne jeg ikke la være å høyne. Vi gikk akkurat til blinder 20000/40000 med 2000 i ante. Jeg gikk til 120.000. Som forventet høynet Zachary - til 300.000. A-Q suited er sterk treveis, og Zachary kunne jo ikke ha en hånd hver gang. Jeg valgte derfor å pushe all-in med mine rundt 1,1 millioner chips. Zachary synte meg med A-K. Auda. Salaten var ferdig tråkket og uten hjelp til Andreas var det takk og farvel.

Skuffelsen var stor! Jeg hadde så ekstremt lyst til å vinne at jeg ikke kan få satt ord på det. Men, men... Å bli nummer 3 av 341 er ikke dårlig. Dessuten hadde jeg vært heldig i et par hender. Alt i alt så kan jeg nok ikke klage for mye. Zachary har nok mer grunn til det. Han tapte for Brian og hans nesten ekstreme hell. Verste hånden heads-up var da Zachary høynet og Brian gikk all-in. Zachary, som på dette tidspunktet bare hadde 400.000 mer chips enn Brian valgte å syne med JJ. Brian viste opp ruter 10 og hjerter 8! Floppen kom J-5-4 med to ruter. Turn ruter 9 og river ruter konge sendte potten til Brian. Han vant til slutt med QQ over AK etter flopp med konge. Ess på turn spilte ikke noen rolle, men river dame gjorde at Brian kunne heve troféet.

Gratulerer så mye til Brian Clarke! Kondolerer så mye til Zachary Ford.

Andreas