Gå til hovedmeny Gå til hovedinnhold
Foto: donkr.com
Så fort kan det snu i poker. Også i Monte Carlo!
Sms/mms: Send TIPS til
2030
E-post: tips@nettavisen.no
Innholdet i Twitter-boksen er hentet fra en ekstern feed og Nettavisen er ikke ansvarlige for eksterne ytringer.
Monte Carlo, 1. mai 2009:
Det var hele 935 til start i årets EPT Grand Finale. Ny rekord for EPT-en her i Monte Carlo. Av disse var så mye som 530 gått videre til dag 2. Det er rekord for dag 2 uansett EPT. Dette skyldes selvsagt den nye blindestrukturen som tillater mye mer spill.
Snittet til dag to var omtrent 53.000. Jeg hadde stusslige 19.400. Men blindene var ikke høyere enn 500/1000 med 100 i ante, så jeg følte ikke at det var noe stress i det hele tatt. Når det i tillegg var 75 minutter blindeperioder, mot normalt 60, så var jeg ganske sikker på at det ville by seg muligheter for å øke stacken.
Jeg startet på bord med en del gode, men også noen ikke fullt så gode. Faktisk var dette bordet betydelig svakere enn det jeg var på fra tredje periode på dag 1. Og også svakere enn startbordet mitt på dag 1.
Det var igjen mye amerikanere på bordet. De mest kjente av disse var Ted Lawson, som har spilt inn godt over 2 millioner dollar i turneringer, og Phil Laak, også kjent som «The Unabomber». Han er nok mest kjent for å ha spilt på High Stakes Poker, verdens mest populærer pokerprogram. Men han har spilt inn 1,4 millioner dollar i turneringer, og er god!
Det var faktisk sistnevnte, Phil Laak, som jeg skulle vinne min første pott for dagen fra. Han startet som chipleader på bordet med 74.800, og var ganske aktiv allerede fra start. Med min stack så var det et ganske enkelt spill. Jeg kunne høyne og legge, men jeg kunne ikke rehøyne å legge, så hvis noen høynet før meg så var all-in beste alternativ.
Phil Laak høynet fra cutoff i min lilleblind til 3000. Jeg hadde A-J og pushet. Han tenkte sikkert et minutt før han kastet. Når han brukte så lang tid så visste jeg at jeg var foran, da Phil er av typen som velger å syne shorte spillere ganske lett.
Det gikk ikke altfor mange runder før jeg igjen måtte få på chipsene. En hollender på bordet gikk til 3000 og jeg så ned på A-Q. Igjen så hadde jeg ikke noe valg. Jeg spilte bare på 15-16 tusen og måtte selvsagt få dem på. Jeg hadde nesten ikke fått lagt inn chipsene før Ted Lawson bak meg annonserte all-in. Auda! Hollenderen viste opp K-J og kastet. Ted Lawson viste opp A-K. Her måtte jeg dra på! Og det gjorde jeg! Første kortet som ble vist var en dame. Vakker var hun der hun smilte lurt til meg. Jeg prøvde å smile tilbake, men det gikk ikke helt. Ingen konge kom og jeg hadde doblet meg opp! Nå kunne jeg begynne å spille!
Til høyre for meg var en shortstack blitt byttet ut med en galning fra Hellas. Han kom til bordet med ca. 45.000 chips og spilte all-in eller kast poker. Han måtte jeg få en hånd mot! Dessverre ble han slått ut av en fra Sør-Afrika som hadde høynet med A-K og fått all-in av Q-J i spar. En pott på rundt 100k her var helt vilt!
Som tredjemann for dagen i sete til høyre for meg kom en ung amerikaner som var ny chipleader på bordet med ca. 170k. Han skulle vise seg å spille veldig aggressivt.
Og det var også han jeg skulle spille min neste store pott mot. Jeg spilte på rundt 40k da han på blinder 600/1200 (100) gikk til 4k på knappen. Jeg visste at han kunne høyne med ALLE hender fra denne posisjonen, så når jeg så ned på A-K så regnet jeg med at jeg var best. Jeg rehøynet til 14k, som er litt mer enn jeg pleier å høyne. Mest fordi jeg ikke ville spille hånden ute av posisjon uten treff. Storeblind kastet, mens amerikaneren satte meg all-in. Jeg måtte selvsagt syne, selv om jeg ikke likte det veldig godt. Han viste opp Q-Q og det var klart for et av pokerens mest klassiske race. A-K mot Q-Q er kanskje den mest typiske duellen av alle, og der begge parter har omtrent like stor sjanse til å vinne. Ess i flopp og konge på river gjorde at jeg doblet igjen! Jeg spilte på 84k og var strålende fornøyd. Nå kunne jeg virkelig begynne å spille igjen!
Og det gjorde jeg. Uten å vinne en eneste stor pott så jobbet jeg meg opp til rundt 120k. Vi var nå inne i en periode der det røyk ganske mange spillere. Det fører til bordbytter, og bordet vårt ble splittet. Litt dumt, da jeg likte bordet ganske godt.
På det nye bordet var det mange ukjente ansikter. Men han som satte til venstre for meg sa "Hallo" på veldig norsk måte. Men jeg hadde aldri sett han før, så jeg rynket pannen litt og sa "Hei" tilbake. Han fortsatte å snakke norsk og presenterte seg som Jan. Han hadde kvalifisert seg inn i turneringen og spilt shortstack hele dagen. Men han hadde nok chips til å kunne spille litt.
Det var en på bordet som var veldig aktiv. Franske Ludovic Lacay. Beste turneringsplassering han har er en andreplass fra WPT i Spania fra 2007. Han åpnet sikkert 3-4 potter i snitt per runde.
Det var i Lacays storeblind jeg skulle spille min første store pott på dette bordet. Jeg hadde Q-9 i spar i midtposisjon. Jeg hadde spilt veldig tight før denne hånden da jeg ville se an de andre spillerne et par runder før jeg gjorde noe, så jeg håpet på å få respekt for høyningen min. Blindene var 1000/2000 (200). Jeg gikk til 5k og fikk syn av både lille- og storeblind. Floppen kom A-5-3 med A-5 i spar og 3 i ruter. En litt skummel flopp, men også en flopp med enormt potensial. Spar konge ville gi meg nuts og alle andre spar ville trolig gi meg beste hånden. Jeg bød ut 8k. Lilleblind kastet og Lacay synte. Turn var ruter konge. Han checket og jeg bød ut 18k. Han synte igjen. Auda. Dette begynte å bli skummelt. River var ruter knekt. Han checket igjen. Jeg hadde en hånd som ikke slo andre hender enn 6-4 og dårlige flushedrag, så jeg kunne ikke gi opp. Eller: Jeg kunne selvsagt, og burde kanskje, men jeg ville ikke. Jeg bød ut 33k. Han tenkte ikke lenge før han kastet. Jippi! Det var godt å se!
Etter dette spilte jeg ikke mange store hender på bordet, som etter middagspausen ble splittet.
Jeg kom til nytt bord med 180k, og var veldig fornøyd. På det nye bordet var de mest kjente «Miami» John Cernuto, en turneringspiller som har spilt inn 3,8 millioner dollar i turneringer, og som har vunnet 3 WSOP bracelets! Ikke verst. I tillegg var Marcel Luske fra Nederland på bordet. Han har spilt inn tilsvarende beløp og er en svært god turneringsspiller.
Allerede i første hånden jeg spilte høynet jeg. Alle kastet og jeg viste opp A-Q i kløver, og sa at dette var minimum for at jeg skulle høyne på bordet. Jeg vet ikke helt om jeg ble trodd...
Av de neste 8 hendene høynet jeg opp i 5 av dem, og etter dette ble jeg nok ikke trodd. Jeg hadde spilt meg opp fra 180k til 230k uten å se en flopp.
Dessverre så skulle det straffe seg. I neste pott jeg spilte så var det høyning fra midtposisjon til 7500 (blinder 1500/3000 – 300). Jeg hadde 10-10 og høynet til 22.500. Han bak meg annonserte «raise». Og la ut 36k, som ble rettet til minimumshøyning 37.500. Jeg måtte syne de 15k ekstra for å treffe tieren. Jeg visste at han var supersterk, men regnet med at jeg kunne doble meg hvis jeg traff tieren. Men K-5-3 flopp var ikke det jeg ville se. Jeg checket og kastet på hans bud på 35k. Jeg viste opp mine kort, og han viste opp Q-Q bak meg.
Etter dette så roet jeg meg litt ned. Kanskje litt for mye, men vi spilte nå på siste level, og det var bare John Cernuto på bordet som hadde lite chips. Jeg vant en del mindre potter, men ingen store.
Jeg sluttet dagen med 239k i chips. Jeg hadde aldri vært over 250k, så dette var jeg strålende fornøyd med. Nå ser jeg veldig frem til å spille i dag! Og nå har jeg nok chips til å kunne spille poker! Det var mer enn jeg kunne si til start i går!
Av de andre norske var det Annette som imponerte mest. Hun fikk en sykt rush på slutten og vant blant annet en 200k pott med Royal Flush!
Norske chipcounts før start av dag 3:
Annette Obrestad 671.500
Andreas Høivold 239.000
Dag Martin Mikkelsen 194.000
Jan Bjørsland 119.000
Sindre Lunberg 91.500
Lykke til alle sammen!
ANDREAS.