RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Tine Poppe (Tine Poppe)

- Dette er ren staffasje

Sist oppdatert:
Advokat reagerer på statens bevisføring i asylbarnsak.

OSLO (Nettavisen): En uttalelse fra en anonym tyrkisk advokat med opplysninger fra ikke navngitte kilder i Tyrkia er ett av bevisene staten ved Utlendingsnemnda legger fram når Oslo tingrett i november skal avgjøre Tunc-familiens videre skjebne.

- Det er ikke mulig å gi fullt innsyn, svarer Regjeringsadvokaten.

For tingretten i november
Av de mye omtalte asylbarna er det ingen som har levd lengre i Norge enn Tunc-barna. Jasmin Tunc, som nå er 18 år, er den eldste av de fem søsknene. Familien har bodd elleve år i Norge. Det siste avslaget på omgjøring av vedtaket om opphold kom i august i fjor. Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe krever vedtaket omgjort på bakgrunn av barnas tilknytning til Norge og har stevnet staten for retten. Saken kommer opp for Oslo tingrett 5. november.

Reagerer
- Rapportens mangler gjør det umulig for oss å oppnå kontradiksjon om de forhold den berører, sier advokat Joar Heide i advokatfirmaet Ræder til Nettavisen. Han reagerer sterkt på den såkalte verifiseringsrapporten staten presenterer som et av bevisene i retten.

Heide er en del av pro bono-ordningen som Advokatforeningens prosedyreutvalg har iverksatt for å bistå noen av de lengeværende asylbarna.

Les også: «Det eneste jeg vil ha, er et trygt hjem»

Norske myndigheter vil sende Tunc-barna til Tyrkia. Ingen av barna har noen gang vært der. Fire er født i Tyskland, mens det yngste på åtte år er født i Norge.

- En vekker
- Dette har vært en vekker for meg. Jeg har tidligere ikke hatt noen særlig befatning med utlendingssaker og var derfor i den naive tro at norske myndigheter håndterer disse sakene på en balansert og human måte. Inntrykket fra den pågående prosessen er derimot at uttalelser om at barnets beste skal veies opp mot såkalt innvandringsregulerende hensyn er ren staffasje. Dersom barna i denne saken ikke skal få bli som følge av sin tilknytning til Norge, er det vanskelig å se hvem som skal kunne få bli, sier Heide.

Advokaten forteller at han ble svært overrasket da han så et av dokumentene som motparten legger fram. Det skal bevise at familien har gitt uriktige opplysninger om identitet. Rapporten han sikter til er uttalelse fra en tyrkisk advokat. Vedkommende skal ha foretatt en undersøkelse av familiens identitet og tyrkiske herkomst. Rapporten er anonym, det vil si at det er holdt hemmelig hvem som har skrevet den.

- En betydelig svakhet
- Det skal angivelig være av hensyn til risikoen for represalier, noe vi synes er et paradoks, siden norske myndigheter mener det er trygt nok for barna å bli sendt hit. Rapporten inneholder også en del opplysninger gitt av ikke navngitte personer. Vi har altså ingen mulighet til å oppnå kontradiksjon som de forhold rapporten berører. Videre inneholder rapporten en god del informasjon som helt åpenbart er feil. Likevel benyttes den som bevis for at foreldrene har gitt feilaktige opplysninger om sin identitet til norske myndigheter. Etter min mening strider bruken av slike rapporter med grunnleggende prinsipper om kontradiksjon i sivilprosessen. Det er bare i helt spesielle situasjoner i straffeprosessen hvor man har hjemmel for bevis av denne type. Det forhold at staten gjennomgående benytter slike anonyme bevis i utlendingssaker er en betydelig svakhet ved rettssikkerheten. Likevel aksepterer domstolene det, sier Heide.

- Ikke mulig å gi fullt innsyn
Nettavisen har bedt Regjeringsadvokaten ved advokat Ingrid Skog Hauge kommentere Joar Heides synspunkter på rapporten fra Tyrkia. Her er hennes svar:

«I en del saker er det nødvendig for utlendingsmyndighetene å innhente informasjon fra asylsøkeres hjemland på denne måten. Det gjøres via den norske ambassaden i landet, som normalt gir oppdrag til en lokal advokat eller rådgiver. I mange tilfeller vil det fremkomme informasjon som svekker asylgrunnlaget eller andre grunnlag som utlendingen har anført for å få opphold i Norge, og ambassaden har erfaring med at det i slike tilfeller kan være fare for represalier mot advokaten eller mot kilder som har blitt benyttet. Det er derfor ikke mulig å gi fullt innsyn i verifikasjonsrapporten. Høyesterett har tidligere akseptert at det i slike tilfeller ikke kan gis fullt innsyn. Når det gjelder rapporten som er fremlagt i saken til Tunc-familien, gjelder denne delvis informasjon som er hentet fra offentlige registre i Tyrkia, og som derfor kan etterprøves uavhengig av om man kjenner rapportskriveren eller kildenes identitet.»

Ble forsøkt sendt ut i 2005
Tunc-familien ble forsøkt uttransportert i 2005, men fikk da ikke komme inn i Tyrkia. Siden er det ikke gjort nye forsøk på uttransportering. Advokat Joar Heide sier han ikke vet hvorfor.

Gunnar Stavrum: Ikke ofre asylbarna

Fikk svar fra Faremo
I august utfordret Jasmin Tunc justisminister Grete Faremo (Ap) og fikk svar i Bergens Tidende. «Hvordan kan man unngå å straffe asylbarn for foreldrenes feilaktige valg?» Var spørsmålet 18-åringen stilte. Faremo svarte på generelt grunnlag at asylsøkerne selv har ansvaret for å rette seg etter et avslag – og ikke la barna vokse opp i Norge uten lovlig opphold.

- Myndighetene har selv sagt at barnets beste noen ganger må veie tyngre enn innvandringspolitiske hensyn. Når barn etter tolv års opphold i Norge kan bli sendt til et land de aldri har vært i, da er disse ordene etter min oppfatning bare pynt, sier Heide.

Les også:

- Alt i deres verden handler om Norge

- Vi har et lite håp om at saken nå blir ferdig og at vi får en god løsning etter snart tolv år. Jeg nekter å gi opp. Dette er mine barns fremtid, sier Cemile Tumenci til Nettavisen.

Hun er mor til de fem barna. Jasmin på 18 år er den eldste. Yngstemann er åtte år. Familien kom til Norge i mai 2002 og søkte første gang asyl 10. juni 2002.

Hun sier familien nærer et håp om at saken kan bli avgjort i Oslo tingrett i november og at de kan bli kvitt usikkerheten som har hengt over dem i over elleve år.

- Det er vanskelig for barna, sier moren om hvordan familien opplever usikkerheten. Hun forteller at de forsøker å leve så normalt som mulig og ikke tenke så mye på trusselen om å bli sendt til Tyrkia. Men det er ikke til å unngå at spørsmålet kommer opp.

- Barna snakker med venner. Yngstemann, som går i tredje klasse nå, kom hjem og fortalte om klassekamerater som ville protestere dersom han skulle sendes til Tyrkia.

Cemile Tumenci forteller at barna er som norske barn flest. De bor på asylmottak, men har mange norske venner og snakker norsk.

- Alt i deres verden handler om Norge, sier moren.

Fire av barna er født i Tyskland, den yngste er født i Norge. Hun forteller at det går bra med barna på skolen, de er ivrige og får gode tilbakemeldinger fra lærerne.

- Hva om dere blir sendt til Tyrkia?

- Der har vi ingen framtid. Da blir alt ødelagt. Det er et ukjent land for barna mine, en ukjent kultur, sier hun.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere