RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
KJENT OVER NATTEN: Faten Mahdi Al-Hussaini gjorde inntrykk på mange med sin sterke appell mot ekstremisme foran Stortinget i august i fjor.
KJENT OVER NATTEN: Faten Mahdi Al-Hussaini gjorde inntrykk på mange med sin sterke appell mot ekstremisme foran Stortinget i august i fjor. Foto: Paul Weaver

- Jeg blir såret og lei meg

Sist oppdatert:
- For meg er Muhammed en profet som skal hedres. Trykk heller karikaturer av ekstremistene. Møt Faten (20) i Det store intervjuet.

 ESPRESSO HOUSE (Nettavisen): Faten Mahdi Al-Hussaini møter helt presis, med en burgunder hijab, godt vinterkledd – bortsett fra skoene: Enkle hvite tøysko i snøføyken.

- Faren min kommenterte det: «Skal du gå med de der?» Så han kjørte meg til T-banen, ler hun.

1.150.000 kroner

Faten ble Norges-kjent da hun talte ekstremistene midt imot under en demonstrasjon i Oslo i august i fjor.

I høst ble hun beæret med Bergesen-prisen, som gis til «en person eller institusjon som har utført fremragende arbeid innen allmennyttig virksomhet».

Med prisen følger 1.150.000 kroner.

PRISBELØNNET: «Stiftelsen vil gi prisen til en representant for en ung generasjon muslimer som går foran og viser hvilken betydning det har å ta klar avstand fra denne utviklingen i offentligheten og samtidig peke på religiøst og kulturelt mangfold, toleranse og anti-rasisme som det eneste alternativet. At det er en ung kvinne som målbærer disse oppfatningene, gjør dem ikke mindre tungtveiende når denne ekstremismen skal bekjempes.»


- Gitt motstanden ansikt og stemme

«Prisvinner Faten Mahdi Al-Hussaini (19) har gitt motstanden mot den voldelige utviklingen og rekrutteringen til ekstremistiske, religiøse miljøer et ansikt og en stemme. Hun personifiserer på en modig måte en bred bevegelse der ulike religioner, retninger og livssyn står sammen i en inkluderende front som bruker sin ytringsfrihet til å bekjempe fordommer, ekstremisme, voldsbruk og undertrykking,» heter det i begrunnelsen.

Du kan lese hele begrunnelsen her.

OVERRASKET: - Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle komme så langt.

- Hvem er du?

- Jeg heter Faten, er 20 år, kom til Norge halvannet år gammel – i 1996 – fra Irak. Har bodd i Norge siden, inntil 2005, da jeg bestemte meg for å dra til Irak for å lære arabisk. Da bodde jeg der under krigen, under USA-invasjonen, sammen med mine besteforeldre i et stort hus. Skolen lå på andre siden av veien, så hver dag stod bestefar og passet på at jeg kom vel frem og hjem, sier Faten til Nettavisen.

I Oslo bor hun sammen med fem yngre søstre, i alderen 3-14 år, i en treromsleilighet på Tveita.

- Der har vi bodd i snart åtte år. Før det bodde vi i Skien, på Skullerud, Torshov og Ulvenkrysset.

- Vi har det veldig bra på Tveita, som favner et flerkulturelt samfunn. Mine søstre trives godt på skolen, forteller hun. 

Charlie Hebdo

Vi møter Fatan åtte dager etter terroranslaget mot Paris og redaksjonen til satiremagasinet «Charlie Hebdo».

- Hvordan reagerte du på hendelsene i Paris?

- Det var veldig trist – men dimensjonene saken har fått, er voldsomme. Alle statslederne som skal vise sin sympati i saken, ja – det synes jeg er hyklersk, med tanke på alle som hver eneste dag mister livet i ulike kamper. Er noen menneskeliv verdt mer enn andre? spør hun.

BLIR LEI SEG: - For meg er Muhammed en profet som skal hedres - ikke karikeres.


- Sårende

- Hva synes du om at Muhammed-karikaturer trykkes?

- Det er jeg helt imot: Jeg synes det er sårende, og jeg blir lei meg. Jeg forstår ikke hvorfor noen vil gjøre det. For meg er Muhammed en profet som skal hedres. Trykk heller karikaturer av ekstremistene, sier Faten.

Diskuter«Det store intervjuet» på Twitter under hashtag #NAFaten

Oppvekst

- Hvordan er du og dine søstre blitt oppdratt?

- Jeg mener vi har mye frihet her i Norge, til å gjøre det vi ønsker. Vi blir oppdratt til å like alle mennesker, uavhengig av tro, og til å like alle mennesker. Jeg føler egentlig at jeg har oppdratt meg selv, ler hun.

- Hvordan vil du beskrive foreldrene dine?

- De er gode, stae og strenge, av og til.  Min mor er ikke så kjent med det norske samfunnet, så derfor kan hun dømme ting på en annerledes måte enn meg, og for henne så flytter barnet ut når det gifter seg, forklarer hun.

Åtte personer i en tre-roms

- Hvordan innretter dere åtte dere i en leilighet?

- Fire av mine søstre deler et rom, den yngste bor med mine foreldre og jeg har eget rom. Der kan jeg slappe helt av. Jeg liker å være alene, sier hun.

Månedene som har gått siden august, har vært hektiske for Faten:

- Dagene går i ett. Jeg har akkurat kommet tilbake fra Irak og bruker nå tiden på å holde foredrag for elever i videregående skole.

Ikke all oppmerksomhet har vært positiv.

Stavrum: - Modig

Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum skrev i den anledning at:

«Faten er modig fordi hun utsetter seg for personangrep fra begge fronter.

Fra ekstremistene får hun meldinger som dette: «Måtte Allah forbanne deg, ditt shiasvin. Måtte du bli et offer for ISIL».

Mens Hege Storhaug i Human Rights Service skriver: «Skal vi ta tak i hjernevasken?».

(...)

Hege Storhaug mener at Faten Mahdi Al-Hussaini «beveger seg blant ekstreme krefter som har snudd ryggen til et sekulært demokrati basert på humanisme» og at «den stramme hijaben (...) er selve kjennetegnet, uniformen til islamske fundamentalister».»

Les Stavrums blogg: Modig kvinne får hets og sjikane

SAMMEN MED ERNA: 25. august i fjor viste de sin motstand mot IS og Profetens Ummah.

- Storhaug-kritikk går ikke inn på meg

- Hvordan reagerte du på kritikken fra Hege Storhaug?

- Det var som en vits. Jeg har ikke brydd meg. Jeg leser ikke det hun skriver, men hun gjør vel jobben sin: Kritisere muslimene. Jeg blir verken lei meg eller såret.

- Hva går inn på deg?

- Å se en person som trenger hjelp, som ikke får det. Fattigdom. Foreldreløse barn. I det lyset, blir enkeltkommentarer til meg, nokså smått, sier hun.

Venner

- Hvem er i venneflokken din?

- Det er det litt av hvert. Det er vanlig å velge venner som ligner en selv, men jeg gjør motsatt: Jeg liker å ha veldig forskjellige venner, da lærer jeg mer. Samtidig er det en del som er lik meg.

Faten Mahdi Al-Hussaini er shiamuslim og er glad i å gå i deres moské på Hauketo i Oslo.

Vil helst unngå alkohol

- Hvordan kan man merke at du har en annen oppdragelse, selv om du er oppvokst i Norge?

- Hvis det er fester med alkohol, så drar jeg ikke, men er det et viktig arrangement med alkoholservering så tåler jeg det, helst steder uten alkohol.

- Hvilke andre regler gjelder for deg?

- Bønn. Jeg ber fem ganger daglig. En veldig tidlig om morgenen, ved soloppgang, men den er jeg dårlig på å stå opp til. Da forsover jeg meg som regel.

- Tar igjen i neste bønn

- Hva skjer når du «hopper over» en bønn?

- Ingenting, jeg tar det igjen i neste bønn. Det er to bønner til midt på dagen – og en igjen på kvelden, sier hun – og innrømmer at når dagene er tettpakkede, byr det på praktiske problemer.

OVERBEVSINING: - Jeg har valgt hijab for å dekke håret, ørene og halsen.


- Min identitet

- Jeg pleier som oftest å stoppe ved en skole eller kirke. Hvis det ikke går, ber jeg når jeg kommer hjem i stedet. Det er ikke farlig, det skjer ingenting. Det velger du selv.

- Hva betyr hijaben for deg?

- Hijab er min identitet. Jeg kan ikke tenke meg å gå uten, den har jeg båret siden jeg var syv år gammel. Mamma bruker det, og det var grunnen til at jeg startet med det. Etter hvert skjønte jeg mer om bruken.

- Ikke alle mine søstre bruker hijab

- Hvordan kan du forklare det?

- Da jeg var 12-13 år, satte jeg mer inn i saken. Fra at jeg ville bruke hijab fordi mamma gjorde det og var fin med den, fikk det en dypere mening: Islam er opptatt av å ta vare på kvinnen, islam verdsetter kvinnen høyt og tanken er at kvinnens skjønnhet skal beskyttes. Ikke alle skal få en bit av den, sier hun

PRIVAT: - Hjemme bruker jeg ikke hijab.

Ikke alle hennes søstre bruker hijab.

- Vi ser ikke håret ditt. Hvem får se det?

- Mine foreldre og søstre. Hjemme bruker jeg ikke hijab. Jeg går uten hijab når jeg svømmer, men vi pleier å leie Østfoldbadet for kvinner, og da er det ikke noe problem. Du kan kjøpe «burkini», men det synes jeg ikke er fint. Men om sommeren kan jeg svømme med alle klærne mine på.

- Forstår ikke Storhaugs hijab-forakt

- Kan du forstå kritikken enkelte, som Hege Storhaug, fremmer mot hijab?

- Nei, faktisk ikke. Det er et klesplagg man velger å gå med, det skader ingen – ikke deg selv. Så hvorfor skal noen ha problemer med det? For noen er det problematisk at det forbindes med en religion.

- Det viktigste med min tro

- Hvordan vil du forklare det viktigste med din tro?

- Samhold. Vi er skapt ulike, for å bli kjent med hverandre. Jeg har lært at islam er en fredelig religion. Hadde den ikke vært det, hadde ikke jeg vært muslim, forteller Faten - og legger til:

- De fleste er enige om hva som er forskjellene mellom oss, som bunner i ulikt syn på Muhammeds etterkommer, og er brødre og søstre. Andre er ekstreme og hater hverandre, men de er det få av.

- Hun er sunni

Faten har venner i begge leire:

- Min beste venninne er sunni, det har aldri vært noe problem. Men for fredelige muslimer, tror jeg det går veldig greit. Det er de mest ekstreme i begge leire som er mest hissige, mener hun.

- Jeg presset meg selv

- Har noen, på noe tidspunkt, presset deg i noen retning?

- Nei, men jeg presset meg selv en stund fordi jeg møtte så mye hat. Jeg følte jeg alltid måtte forsvare meg og min religion, og i den perioden – som varte i cirka ett år da jeg var 16-17 år – mislikte jeg «annerledestenkende». Men – jeg kom meg ut av det, skjønte at det ikke var riktig. Jeg var ekstrem mot meg selv og mot dem som skulle diskutere med meg, innrømmer hun.

Faten tilbakeviser at moskeen hennes, Tauheed på Hauketo, målbærer ekstreme synspunkt.

BEKLAGET «LIKES»: 27. august beklaget Faten tidligere uttalelser. Et eksempel hun ble konfrontert med var at hun hadde skrevet «a legend» under et bilde av Ayatollah Khomeini.


- Jeg er blitt en bedre muslim

- Hvordan endret du deg?

- Jeg mener ikke jeg har moderert meg, jeg har bare blitt en bedre muslim: Med mer toleranse, kjærlighet og respekt. Ekstremisme har ikke noe med saken å gjøre, mener hun.

- Hva ser du som utfordrende med å være muslim i Norge?

- Hver gang frittstående muslimer gjør noe dumt, blir resten av oss dømt. Det er slitsomt. Hvordan unngå de ekstreme muslimene og at de hjernevasker andre – det ser jeg som en stor utfordring.

- Må viser ørene

En ting Faten misliker sterkt, har med pass å gjøre:

- Du må vise øreflippene. Vi som går med hijab, gjør det for å dekke hår, ører og hals - i tråd med vår tro. På passbildene ser vi ut som noen apekatter, når øreflippene stikker frem. Dessuten - det er litt rart når jeg skal tilbake til Irak: Jeg blir jo stoppet i flere timer med det rare bildet, sier hun oppgitt.

- Over 100 hijaber

- Hvor mange hijaber har du?

- Veldig, veldig mange – over hundre. Men jeg har noen faste jeg er glad i å bruke. Jeg er veldig glad i burgunder, så dette er en favoritt. Mange spør meg om det er varmt å gå med hijab – og om fargene betyr noe spesielt.

ELSKER HIJAB: - Jeg har over hundre stykker.


- Har du vært på noen steder hvor folk har bedt deg ta av hijaben?

- Kun ute i gaten. Fra folk som er rasister, som hun som sa: «Når du tar av hijaben, skal du få bo i Norge». Det er det eneste, sier hun.

- Mor og far stoler veldig på meg

- Hvilke andre regler gjelder hjemme hos deg?

- Hos meg er det lite regler. Mor og far stoler veldig på meg. De vil helst at jeg ikke skal komme sent hjem, men hvis jeg har en god grunn, gjør det ikke noe.

Om valg av kjæreste:

- Jeg tenker det blir et mye lettere liv for meg å velge en av samme tro. Jeg ser ikke for meg å ha en kjæreste som ikke er muslim, det er jo noe jeg ønsker å praktiskere med ham.

- Ikke så glad i skolen

Det er halvannet år siden hun gikk ut av Bjørnholt videregående skole.

- Jeg var ikke så glad i skolen, så første året tok jeg opp fag på Sonans. Det var planen at jeg skulle gjøre i år også, men etter demonstrasjonen, endret alt seg. Jeg får veldig mange henvendelser, også ting som ikke angår meg i det hele tatt. Det er bare irriterende. Min debatt går på motstand mot ekstremisme.

VELGER SELV: - Jeg ser ikke for meg å ha en kjæreste som ikke er muslim.

Hun er også opptatt av fattigdom:

- Jeg tenkte på om jeg skulle bli lege eller sykepleier, men det har jeg slått fra meg. Nå vil jeg gjøre, som jeg gjorde i januar, jobbe for en uavhengig organisasjon som forener folk med samme formål, helt uavhengig av tro.

- Veldig tungt

- Hva synes du om den norske rasismedebatten?

- Akkurat nå er det litt av hvert, men egentlig synes jeg den er grei, de fleste vet at det ikke hører hjemme og markerer avstand, det er veldig bra.

- Hva tenker du om det talerøret du har fått?

- Det er veldig tungt, man må passe på å ikke si noe feil, gjøre noe feil og selvsagt ikke misbruke det. Ikke bli arrogant. Det har jeg alltid tenkt er viktig; ikke føle at jeg er mer verdt eller har mer status enn andre. Så jeg er opptatt av å holde meg «down to earth». Jeg er den samme Faten som før.

- Hvem passer på deg, da?

- Jeg passer på meg selv, men har folk å diskutere med. Det hjelper, jeg får råd fra mennesker som har mer erfaring enn meg.

 - Redd for å svikte

- Liker du tanken på å være et forbilde?

- Jeg både liker tanken på å være et forbilde, samtidig som jeg er redd for å gjøre noe feil og svikte dem, sier hun.

- Kom det overraskende på deg at det ble så mye blest etter demonstrasjonen?

- Ja, jeg visste ikke noe om det. Det var heller ikke mitt mål. Jeg skulle bare holde min tale og våkne opp til en vanlig dag, dagen etter. Men – slik ble det aldri ..., sier Faten ettertenksomt.

Rablet ned appellen

Den mye omtalte appellen rablet hun ned klokken 04.30 samme morgen.

«Endelig har vi vanlige, norske, muslimske ungdommer, fått muligheten til å vise oss frem! Vise hva vi ønsker, hva vi tror på og hvem vi er,» innledet Faten - og levnet ingen tvil:

«En ting er sikkert, og det er at vi er enige om at vi ikke aksepterer eller godtar drap, tortur, voldekt og brutalitet mot uskyldige mennesker, som ISIS og Profetens Ummah står bak!»

STERKT BUDSKAP: - Endelig har vi vanlige, norske, muslimske ungdommer, fått muligheten til å vise oss frem!


- Ikke politikk - nå

- Hva tenker du om måten du ble omfavnet på?

- Jeg vet ikke om jeg hadde trukket meg, hvis jeg hadde visst hvordan det skulle bli i ettertid … Jeg hadde heller aldri trodd at jeg skulle komme så langt, selv om jeg hjemme tullet med at jeg ville bli en «samfunnsdebattant». «Ja, ja, ja – vi får se,» sa pappa alltid.

- Jeg vil ikke blande meg inn i politikk nå – kanskje senere, tenker hun høyt.

- Søstrene mine betyr alt for meg

- Hvordan ser søstrene dine på deg?

- De ser veldig opp til meg, det er jeg veldig glad for. Jeg tror ikke jeg har sett noen med så sterke bånd som oss. Selv om vi er svært ulike. De betyr alt for meg, det verste jeg kan tenke meg er at noen sårer dem: I flokken har vi både «berta», «frekkasen», «gutten», «den søte», «den religiøse» …, så vi er alltid uenige om mange ting.

ENORME KONTRASTER: Faten forteller at summen man lett kan bruke én dag på kafeer i Oslo, 300 kroner, kan tilsvare en månedslønn i Irak.


I hennes familie snakker de arabisk sammen.

- Mamma er dårlig i norsk, selv etter 20 år her, så det har jeg ambisjon om at hun skal lære. Hun ville vært mindre dømmende til Norge, hvis hun hadde forstått mer av språket.

Fatens foreldre jobber ikke.

- Nordmenn er presise

- Hvordan oppfatter du nordmenn generelt?

- Når jeg blir stilt dette spørsmålet i Irak, svarer jeg: De er veldig respektfulle – respekterer tid, jobben sin og seg selv. For meg er det å respektere tid veldig viktig, men i Irak har jeg aldri møtt noen som kommer i tide. Avtaler vi klokken 20, kan vedkommende komme klokken 22, sier hun. 

- Vent og se!

Fremtiden ligger åpen:

- Men til sommeren har jeg lyst til å arrangere noe stort, bare vent og se, avslutter unge, engasjerte Faten.

Akerhaug: - Det er prisen som overrasker

Forfatter Lars Akerhaug har gjort et dypdykk på muslimske ekstremister i Norge.

FORFATTER: Akerhaug har gitt ut boken «Norsk Jihad».

- Jeg vil ikke kategorisere Faten som ekstrem. Hun har stått for og forsvart noen standpunkt som er relativt marginale i norsk sammenheng, men helt vanlige blant sjiamuslimer. Jeg synes ikke det er spesielt overraskende standpunkt, og vi ser også at unge sjiamuslimer i Vesten på samme måte som sunnimuslimer til dels inntar radikale standpunkt. Det er prisutdelingen, ikke hennes standpunkt, som er overraskende, sier Akerhaug til Nettavisen.

- Hvordan vil du beskrive hennes religiøse og politiske forankring?

- Jeg oppfatter at hun forsøker å balansere hensynet til det sjiamuslimske miljøet i Oslo og reaksjonene fra det norske samfunnet. Hvor godt dette lykkes og hvordan denne balansegangen vil gå får fremtiden vise, sier han.

Hva mener du om det Faten sier? Diskuter saken på Twitter under hashtag #NAFaten – og se hva andre mener her:


Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere