RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Jørgen Berge (Nettavsien)

- Jeg har telefonen på om Erna ringer

- Nå har jeg lyst på noe nytt, sier Per-Kristian Foss (62).

STORTINGET (Nettavisen): Det synger på siste verset for stortingslivet til Høyre-politikeren Per-Kristian Foss (62).

Etter 28 år på Stortinget takker han nå av, etter hele åtte perioder som stortingsrepresentant. Han tar ikke gjenvalg.

- Det er alltid noe vemodig med det, for det har vært en arbeidsplass gjennom mange år, sier Foss til Nettavisen, og kikker ut av vinduet.

Vi møter Foss på kontoret hans på Stortinget, som han om få dager skal flytte ut av.

- Må lure på om jeg er frosset fast
Det er et ryddig kontor som møter oss, for Høyres tidligere nestleder har papirene i orden.

- Jeg har valgt å sitte her i åtte perioder, og hver gang har det vært nominasjonsmøter og jeg har blitt gjenvalgt. Så jeg valgte egentlig å trekke meg før det kom noe krav om at jeg gikk, sier Foss, og ler.

Han sier det føles godt at han gir seg som folkevalgt frivillig.

- Jeg synes ikke alderen gjør det nødvendig, men antall perioder. Når det er snakk om åtte perioder, kan du si «been there, done that». Da har du lyst på noe nytt, sier Foss, før han legger smilende til:

- Lengden på Stortinget er jo litt slik at folk må jo begynne å lure på om jeg har frosset fast.

- Har ikke fått noen venner
Selv om han flytter ut av kontoret før sommerferien, vil han være stortingsrepresentant fram til det nye Stortinget trer sammen i oktober.

- Når Stortinget samles i oktober, blir det vemodig og ikke å være der. Men det hadde det jo blitt en eller annen gang uansett. Hadde det ikke blitt nå, kunne det blitt om fire år, konstaterer Foss.

- Hvordan har tiden på Stortinget vært?

- Det å sitte på Stortinget er en veldig uforutsigbar situasjon, der enhver dag inneholder noe nytt. Det er en veldig variert måte å jobbe på, for du jobber delvis her på huset og delvis er du omreisende debattant og foredragsholder, sier han.

Foss forteller om lange arbeidsdager, og at han har trivdes med det.

- Det er det som har gjort det spennende, at det har vært så lite forutsigbart. Siden jeg har vært så heldig og har vært nestleder både i stortingsgruppen og i partiet i disse årene, så har det vært spennende.

- Har du fått noen gode venner fra perioden på Stortinget?

- Jeg svarer nei, men gode kolleger. Jeg har lite vennskap blant kolleger. De vennene jeg har nå, er venner jeg hadde fra gammelt av, enten fra studietiden eller fra Unge Høyre eller senere, sier Foss.

- Hagens mange rundspring
- Har alle de 28 årene vært like spennende?

- Nei, ikke politisk. Jeg kom jo inn i 1981 med Willoch-regjeringen, og fulgte utviklingen fram til 85 med Hagens diverse rundspring for å sette seg i fokus. Og det har det jo ikke manglet på siden det heller, sier Foss til Nettavisen.

Han karakteriserer et av tiårene som «et tiåre i ørkenvandring», da Arbeiderpartiet styrte landet sammenhengende på 80- og 90-tallet.

- Det var noen nokså langtekkelige år, synes 62-åringen.

Han tar en kort pause, før han fortsetter:

- Vi var også ganske isolert fra sentrum. EU-avstemningen i 92 førte til at Senterpartiet ble nest største partiet på Stortinget i 93, og vi var veldig isolert fra resten av de borgerlige partiene. Det var noen år hvor vi var langt unna politisk innflytelse, sier han, og legger til:

- Men slik er det, det er opp og nedturer.

- Jeg var ikke liberalist
- Hva fikk deg til å begynne å engasjere deg politisk?

- Det gjorde jeg allerede som ung mann. Opprinnelig var det fordi jeg ville skape en motvekt i Unge Høyre til den ganske radikale dominansen som var på begynnelsen av 70-tallet, forteller han.

Foss var da 16 år gammel, og etter flere år som ungdomspolitiker, ble han formann i Unge Høyre som 23-åring. 31 år gammel ble han valgt inn på Stortinget, som representant for hjembyen Oslo.

- Da jeg kom inn på Stortinget hadde jeg vært aktiv i skolepolitikken i Oslo, men jeg valgte en komité som jeg ikke kunne noe om. Jeg ønsket å bli medlem av det som den gangen het Industri –og energikomiteen. Det var en veldig spennende tid, for det var under oljeperiodens oppbygging, mimrer han.

- Hvorfor valgte du Høyre?

- Det var fordi jeg følte at de sto for verdier som jeg forsvarte. Jeg var ikke liberalist, men kanskje litt liberal, og da følte jeg at et konservativt parti lå meg nærmere enn noe annet, sier han.

- Større forskjeller enn man tror
I 1989 ble Foss leder av finanskomiteen på Stortinget, før han toppet karrieren med å bli utnevnt som finansminister i 2001.

Statsråd var han i fire år.

- Det er større forskjeller ved å sitte på Stortinget og være statsråd enn det man tror. Det er en helt annen arbeidsrytme og arbeidsform, sier Foss, og fortsetter engasjert:

- Ofte er myten at Finansdepartementets embetsmenn ofte har en veldig sterk vilje, i betydning av at bare man kommer i departementet så styrer embetsverket statsråden. Mitt inntrykk er et annet. De var veldig flinke til å snu seg fort rundt. I løpet av en uke var alle bøker fra Schjøtt-Pedersens tid lukket, og det var ikke noen ting du fikk vite fra den tidligere ledelsen, sier han.

- Så det var en fin tid?

- Ja, det var en veldig fin tid. Det har jeg alltid sagt, at det vil jeg virkelig unne mine etterfølgere, å bli finansminister, sier han, og ler godt.

- Hadde du selv livvakter?

- Jeg pleier å si spøkefullt at jeg trengte ikke livvakter, det var bare regjeringens medlemmer jeg var redd for. Klart at en finansminister må jo alltid internt bli omstridt, i den forstand at de fleste fagstatsråder ikke kommer ut av en budsjettbehandling veldig bra, sier han spøkefullt.

- Har vært inne på tanken å bli Høyre-leder
- Men du ble aldri Høyre-leder. Var det en stor drøm å bli det?

- Drøm vil jeg ikke si. Til det har det vært alt for omstridt, eller alt for mange opp og nedturer. Jeg var nok inne på tanken en gang, men jeg stilte aldri til valg så jeg kan ikke klage på noe jeg ikke ble når jeg ikke stilte, sier Foss.

Men nestleder ble han, og var det under to ledere, Jan Petersen og Erna Solberg. I opp og nedturer.

- Jeg har vært med på at Høyre har ligget på fra 10 prosent på meningsmålingen, til rundt 40, sier Foss, og ser ut av vinduet, ned på folkelivet på Karl Johans gate.

- Hva tenker du om at oppslutningen til Høyre har vært så varierende?

- Det tror jeg handler om tilliten til troen på en borgerlig regjering. Høyre er på mange måter en garantist for et borgerlig samarbeid. Når et borgerlig samarbeid er langt fra, så svekkes også tilliten til Høyre, mener han.

- Ikke uaktuelt å bli statsråd
Men nå er det opptur. Høyre troner på toppen av meningsmålingene, og partileder Erna Solberg ligger godt an til å kunne ta over sjefsstolen til Jens Stoltenberg.

- Er du sikker på at Erna blir statsminister?

- Det kan man aldri være. Nå skriver vi snart midten av juni, og jeg har opplevd at det har skjedd veldig raske endringer før i folks holdninger. Men jeg tror nå mer enn jeg har gjort før, for vi har vært stabilt over 30 prosent så lenge, så nå skal det godt gjøres at det ikke går bra, sier Foss, som mener høyre «har truffet planken» med sin lite omstridte opptreden foran valget.

Hans favorittregjering er en regjering bestående av alle de fire borgerlige partiene.

- Kunne du selv tenke deg å bli statsråd igjen om du blir spurt?

- Jeg har med meg mobiltelefonen hvis Erna skulle ringe, sier Foss.

- Så det er ikke uaktuelt?

- Nei, det er ikke uaktuelt, men jeg er nok ikke i første rekke fordi Erna ønsker en ny generasjon inn i regjeringskontorene. Det er ganske mange flinke folk som er yngre enn meg, sier han.

Første homofile statsråd
Når Foss skal oppsummere sin lange stortinsperiode, er det en ting vi ikke kan komme utenom: at han ble historisk som den første åpne homofile statsråden i Norge.

- Hvordan var det å stå fram som homofil toppolitiker?

- Det var nok tøffere i begynnelsen, men det å stå fram som statsråd og homofil var en selvsagthet. Da var vi tross alt i 2001, og det var ikke et menneske som var i tvil om hva jeg var, sier Foss.

Foss sto offentlig fram med sin legning på Oslo Høyres årsmøte ett år tidligere.

- På det tidspunktet visste mange det også. Det var ikke noe stort sjokk for Oslo Høyre eller for folk som jeg gikk sammen med i Stortinget. Det var bare for å si: «ja, jeg er homofil og jeg er ikke noe skamfull for det».

Han sier det var flere grunner til at han ventet med å stå fram.

- Grunnen var også at jeg til å begynne med ikke ønsket å bli kjent som bare den homofile politikeren. For veldig ofte blir det et stempel du får, så jeg ville veldig gjerne bli kjent som politiker før jeg ble kjent som homofil, forteller Foss, og påpeker:

- Jeg mener selv at det er helt underordnet. Du blir ikke verken en dårligere eller bedre politikere av den grunn. Det er jo ingen som spør hvordan det er å være heterofil og finansminister. Men jeg ventet kanskje for lenge, og burde kanskje gjort det tidligere. Men etterpåklokskap er også en klokskap, sier han, og samtidig forteller om en overveldende støtte da han sto fram i 2000.

- Jeg tror den første sms-en jeg fikk var fra Siv Jensen. Selv om vi var helt uenig i mange politiske saker, var hun en stor støtte, sier Foss.

Og så kom sykdommen
Foss, som er gift med administrerende direktør i Schibsted forlag, Jan Erik Knarbakk, sier han har vært heldig. Han har hatt et godt liv.

I fjor ble han imidlertid syk, for første gang i løpet av stortingsperioden.

- Jeg fikk et lett drypp, og hadde min første sykemeldingsperiode på 14 dager, forteller Foss.

- Hvordan var det for deg?

- Det var selvfølgelig et sjokk for en mann å bli syk for første gang. I en alder av over 60 så hadde jeg aldri vært innom et sykehus, og knapt nok en legevakt, sier han, og legger til:

- Men jeg bestemte meg for at jeg skulle kommer tilbake igjen, så jeg har trent meg tilbake igjen, sier Foss.

Etter et halvt år var han tilbake på Stortinget for fullt igjen.

- Jeg har lært noe av det. Det betyr at jeg er litt mer påpasselig med helse, og litt mer påpasselig med hva jeg spiser og drikker, sier han.

- Jeg har ingen planer
Men nå er det altså slutt på stortingslivet.

Og blir det ikke statsrådsjobb på Foss, så vet han ennå ikke hva han skal gjøre fra høsten av.

- Jeg har ikke lagt noen planer, jeg har ikke inngått noen avtaler og har ingen planer om å bli kommunikasjonsrådgiver. Så jeg har en helt åpen bok til høsten. Det er første gang på over 30 år, så dermed blir det også litt spennende. Men pensjonist skal jeg ikke bli, påpeker han.

Det eneste han har sagt ja til, er å bli styreleder for kunstmuseene i Bergen.

- Men det blir kanskje en ny bok?

- Det har jeg gjort. Jeg har ingen planer om ny bokskriving, for da må du har noe på hjertet politisk, og jeg føler at det har jeg brukt 30 år på å gi uttrykk for på Stortinget. Jeg har ingen hemmelige tanker som jeg ikke har offentliggjort. Så det er ingenting å frykte fra min side, sier han, og smiler.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere