RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Grubbegata med H-blokken i bakgrunnen. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Statsbygg inviterte pressen til visning i Regjeringskvartalet torsdag ettermiddag. Statsbygg er nå ferdig med oppryddingen i kvartalet.
Grubbegata med H-blokken i bakgrunnen. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Statsbygg inviterte pressen til visning i Regjeringskvartalet torsdag ettermiddag. Statsbygg er nå ferdig med oppryddingen i kvartalet. Foto: Audun Braastad/NTB scanpix

- Stenging gjør at Oslo dør

Sist oppdatert:
OBOS-sjefen mener stengingene i regjeringskvartalet allerede har ført til at sentrum dør.

Konsernsjef i OBOS Martin Mæland mener måten terrorsikringen av byggninger som har skjedd i etterkant av 22.juli-angrepet skaper avstand til befolkningen.

Det skriver han i et debattinlegg i Aftenposten onsdag.

Hadde flere alternativer
Ifølge Mæland var han og flere andre imot den måten å stenge gater på som var planlagt, men ikke gjennomført, før 22.juli. Han henviser til at Anders Behring Breivik uansett hadde flere alternativer til mål dersom Grubbegata var blitt stengt av.

- Behring Breivik ville da ha parkert bilen utenfor R5 og VG-bygget. Her ville bomben antagelig gjort mye større skader enn den gjorde utenfor høyblokka, skriver Mæland i innlegget.

Gjør seg selv til terrormål
Mæland reagerer på at statsansatte skal være mer sikret mot terror enn andre som jobber i Oslo sentrum.

- Dette kan så klart gjelde statsråder, men ikke den vanlige statsansatte. Ved å sitte på jobb bak en sikring, mener jeg en gjør seg selv til et terrormål, sier Mæland til Nettavisen.

Dødens hånd
Han ser for seg at en fullestendig innsperring av stats- og regjeringsbygg i sentrum vil ha flere negative enn positive innvirkninger.

- Dette vil føre til et lukket og delt sentrum der butikker og cafeer vil dø ut helt. Dette er sørgelig å tenke på. Det blir en slags dødens hånd over arealene rundt, sier han.

Etter terrorangrepene i London i 2005 fikk en arkitekt i oppgave å få på plass sikring i den engelske hovedstaden. Mæland mener engelskmennene har klart å få til en god ordning.

- Dette ble gjort på en mye mer elegant måte. Vi bør absolutt se dit for å se hvordan dette bør løses, i tillegg til å ha en klar dialog med butikkeierne i sentrum, sier Mæland.

Konsernsjefen i OBOS bruker det avsperrende området mellom Hammersborg og Deichmanske bibliotek som et konkret eksempel på hvordan innsperringene skaper utrygghet.

- Det er bare å gå der en mørk kveld det, så skjønner man det selv.

Fortsatt ikke stengt
I april bestemte byrådet i Oslo at Akersgata mellom Karl Johans gate og Prinsens gate og Karl Johans gate mellom Akersgata og Stortingets plass skulle stenges for biltrafikk. Vedtaket kom som en følge av en risikoanalyse som ble satt igang etter terrorangrepene 22.juli 2011.

Selv om fristen for gjennomføring var satt til 1.juni, har gatene fortsatt ikke blitt sperret. Mæland ser for seg at en endelig bestemmelse for sikringen av Oslo sentrum vil ta flere år.

- Det er derfor viktig at vi også får frem denne typen synspunkt i debatten. Vi kan ikke sikre oss hundre prosent mot alle trusler uansett. Vi må prøve å gjøre det Jens sier, og ha en åpen by, sier han.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere