RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Bør Gjedrem bremses?

Sist oppdatert:
Noen vil at politikerne skal holde Norges Bank i ørene. Det har vi prøvd før.

(NA24-KOMMENTAR): Norges Bank hevet onsdag styringsrenten fra 4,0 til 4,25 prosent. Det hele var udramatisk. For det første var oppgangen ventet blant ekspertene, for det andre er renten fortsatt moderat. For det tredje har Norges Bank til det kjedsommelige gjort det klart at banken vil normalisere rentenivået.

Likevel fører høyere rente til murring fra flere hold. Dagsavisens politiske redaktør Arne Strand, som har vært mot alle rentehevingene de siste årene, var raskt ute med en kommentar hvor han foreslo at politikerne burde bestemme rentenivået i stedet for Norges Bank.

Det er han ikke alene om å mene. Regjeringspartiet Sp har for eksempel programfestet «økt folkevalgt styring av Norges Bank» og vil bort fra dagens inflasjonsmål.

Vil endre suksess
I disse kretsene vil nesten alltid økt politisk styring bli vurdert som positivt. Men en fristilt sentralbank som styrer etter et fleksibelt inflasjonsmål, har vist seg å være en suksess, både i Norge og i de rundt 20 landene som har tatt i bruk modellen. Det fleksible ligger i at man styrer med et sideblikk til faktorer som sysselsetting og produksjonsvekst.

New Zealand innførte inflasjonsmål i 1990. I 1997 overlot Tony Blair og finansminister Gordon Brown rentefastsettelsen til Bank of England. I 1999 snikinnførte Svein Gjedrem inflasjonsstyring som et indirekte virkemiddel for å oppnå stabil valutakurs, før inflasjonsmålet ble formalisert av Stoltenberg I-regjeringen i 2001.

Også i Norge har den økonomiske utviklingen vært sterk og stabil. Som Aftenposten nylig skrev: Det er blitt mindre fest og mindre bakrus med Gjedrem. Dette er basert på forskning fra SSB som viser at svingningene i økonomien er blitt mindre enn på 1980- og 1990-tallet.

Internasjonalt ser man det samme. I en fersk rapport oppsummerer den svenske Princeton-professoren Lars E.O. Svensson modellen med fleksibel inflasjonsstyring som en suksess. Svensson, som har forsket mye på inflajonsstyring, viser til en mer stabil utvikling av inflasjon og vekst i realøkonomien. Det er ingen tegn til at inflasjonsstyring går ut over vekst, produktivitet, sysselsetting eller andre mål på økonomisk utvikling.

Gode, gamle dager?
Hvis man til tross for de gode erfaringene med dagens system, insisterer på å gjeninnføre en politisk kontrollert rente, og bruker et annet mål enn inflasjon, bør man i det minst klargjøre hva man mener politikerne skal gjøre med renten.

Frem til 1980-tallet hadde Norge et politisk fastsatt, og lavt, rentenivå. I lange periode var inflasjonen høyere enn renten. Man fikk altså betalt for å låne penger. Det førte selvsagt til at etterspørselen etter kreditt ble for høy, og tilbudet av lån ble derfor regulert av myndighetene. På 1970-tallet ble inflasjonen svært høy, og de fleste innså at noe måtte gjøres.

Man forsøkte å stramme budsjettpolitikken, men det var fullstendig mislykket. Norge hadde nemlig funnet olje, og fremtiden så rosenrød ut. Det er verdt å studere for dem som i dag mener man i dagens Norge vil klare å regulere den økonomiske temperaturen ved hjelp av statsbudsjettet. På 1970-tallet ble nødløsningen lovpålagt lønns- og prisstopp.

Hevet renten under krise
I løpet av 1980-tallet ble kredittmarkedet liberalisert, og det ble innført en fastkurspolitikk hvor renten skulle brukes til å forsvare en fast kronekurs. Det fikk den ironiske effekten at når norsk politikk opplevde krisetilstander tidlig på 1990-tallet, og tiltroen til kronen sviktet, svarte Norges Bank med kraftige rentehevinger for å forsvare kronekursen. Høsten 1992 var Norges Banks daværende styringsrente 25 prosent, samtidig som boligprisene var halvert og norske storbedrifter vaklet fra krise til krise.

Før vi fikk dagens system, har altså politisk styrt rente betydd lav rente, men begrenset tilgang på lån, og ekstremt høy rente. Begge deler hadde betydelige negative følger.

Man må være mer enn alminnelig glemsk for å forkaste dagens system og lengte tilbake til politisk styrt rente.

Are Slettaner tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet daglige kommentarartikler. Her kan du lese de siste kommentarene:

Pengeflom til u-land
En «avskyelig» forretningsmodell
Ti tapte år for SAS
Snille FN, slemme Verdensbanken
Derfor dropper Telenor USA
Bør juble for utlendinger
Etter Wolfowitz
Bøndene burde ta fri
Heldigvis mindre garantert sparing
Media som aksjebarometer

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere