RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Eurostat)

Disse landene innvilger flest asyl

Sist oppdatert:
Tyskland og Sverige innvilger flest asylopphold.

Sverige står fortsatt i en særstilling i Norden i antall innvilgede asylsøknader.

Svenskene ga i fjor opphold til rundt 15.300 personer på bakgrunn av søknad om asyl, viser en oversikt EU-byrået Eurostat la fram tirsdag.

I Norge ble i overkant av 6.100 innvilget opphold, og de største søkergruppene i 2012 var somaliere og eritreere.

I Danmark og Finland ble det innvilget opphold til henholdsvis 2.100 og 1.800 personer.

Sverige er det landet i Europa som innvilger flest asylsøkere opphold etter Tyskland.

Sammen med Frankrike og Storbritannia står Tyskland og Sverige for nesten to tredeler av EUs 102.700 innvilgede søknader.

LES HELE PRESSEMELDINGEN FRA EUROSTAT HER

Asyl til barn

Mandag ble det kjent at SV vil gi oppholdstillatelse til alle asylbarn som har vært mer enn tre år i Norge.

Forslaget omfatter rundt 650 barn som bor i Norge med avslag på asylsøknaden.

– Vi foreslår et stoppvedtak for de barna som har vært her i mer enn tre år, for samtidig å få en mer effektiv og raskere behandling av alle de andre sakene. Så mener vi i tillegg at forskriften må endres slik at det blir tatt større hensyn til barns beste og mindre på innvandringsregulerende hensyn, sier SV-leder Audun Lysbakken til NTB.

Utlendingsnemndas (UDI) direktør Ingunn-Sofie Aursnes overleverte mandag formiddag sin rapport om praksisisen i slike saker til justis- og beredskapsminister Grete Faremo (Ap).

Regjeringen ba i fjor om rapporten, ett år etter at stortingsmeldingen om barn på flukt ble lagt fram.

UNE fastslår i rapporten at det ikke er avklart hva som generelt skal til for at hensynet til barnets beste skal gå foran andre hensyn.

Etter å ha sett på sin egen praksis fastslår UNE at det ikke er noen fast grense for når barns tilknytning til Norge utløser oppholdstillatelse.

Men i saker der oppholdstiden er mer enn 4,5 år, inkludert minst ett år på skole, konkluderes det oftest med at hensynet til barna isolert sett taler for att det gis en tillatelse.

UNE understreker at selv om barn fra forskjellige asylsøkerfamilier kan ha omtrent den samme tilknytningen til Norge, kan de innvandringsregulerende forholdene stille seg forskjellig og føre til ulike utfall.

Ifølge UNE er det flere eksempler på at tidligere avslag er opprettholdt for familier der barn har en tilknytning gjennom åtte til ti års oppholdstid. I disse sakene mener UNE at det foreligger tungtveiende innvandringsregulerende hensyn, for eksempel ved bruk av falsk identitet eller straffedom for en av foreldrene.

UNE har også omgjort tidligere avslag og gitt oppholdstillatelse til familier under henvisning blant annet til hensynet til barnets beste. Her har hensynet til barnets beste veid tyngre enn innvandringsregulerende hensyn.

Rødgrønn asylstrid

De rødgrønne regjeringspartnerne reagerte på hver sin måte da rapporten om utlendingsmyndighetenes asylpraksis ble lagt fram mandag.

– Jeg ser ingen behov for nye initiativ. Utlendingsnemda (UNE) kan fortsette sitt arbeid, sier Faremo om det siste årets asylsaker for familier med barn som har vært lenge i Norge uten lovlig opphold.

Tvert om, mener SV:

– Det er fortsatt for stort rom for å sette innvandringsregulerende hensyn først. Forskriften må endres med større vekt på barnas beste, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Asylamnesti

To timer etter at Faremo kunne slå fast at flere barnefamilier får opphold nå enn før fjorårets stortingsmelding «Barn på flukt» ble lagt fram, fulgte Lysbakken opp med et utspill om å rydde opp i asylkøen.

SV vil gi varig opphold til alle asylbarn som har bodd i Norge i minst tre år uten lovlig opphold.

Amnestiet for de 659 barna skal kombineres med å endre forskriften i retning en mykere praksis, kombinert med raskere og mer effektiv saksbehandling.

– Dessuten er det behov for å følge opp fjorårets stortingsmelding og sørge for at den barnefaglige kompetansen styrkes i nemndene, sa Lysbakken, da han møtte pressen i vandrehallen i Stortinget mandag.

Demonstrasjon

På plenen utenfor Stortinget hadde Redd Barnas ungdomsorganisasjon nettopp avsluttet en demonstrasjon sammen med de politiske ungdomsorganisasjonene AUF, Sosialistisk Ungdom, KrFU, Unge Venstre og Rød Ungdom – samt blant andre Norsk Folkehjelp, Fagforbundet, Antirasistisk Senter og Noas, med krav om en endring av forskriften for sterkere å sikre barnas hensyn i asylsaker.

– SVs forslag er i tråd med våre ønsker, sier Press-leder Andrea Sjøvoll til NTB.

17 år gamle Meika som selv frykter å bli sendt ut av landet, oppfordret politikerne til å endre praksis, men ingen stortingsrepresentanter viste seg på plenen denne gangen for å høre hennes appell.

Asylpopulisme

Venstre og KrF kritiserer SV for å si en ting og gjøre noe annet.

– Partiet er fullstendig blottet for troverdighet når de nå lanserer forslag som Venstre har kommet med og som SV har stemt ned i Stortinget. De sier én ting, og gjør noe annet. Det er definisjon politisk populisme, sier Venstres Guri Melby.

KrF-nestleder Dagrunn Eriksen mener at SV-forslagene er et bevis på at de har gitt opp å få til noe med de rødgrønne.

– SV går til valg på løfter om en politikk de har hatt åtte år på å gjennomføre uten å lykkes. Det er ikke mye troverdig, sier hun til NTB.

Både Venstre og KrF mener at UNE-rapporten viser at det er behov for å endre forskriften for klarere å sikre hensynet til barnas beste.

Raskere

Frps innvandringspolitiske talsmann Morten Ørsal Johansen mener på sin side at det største problemet er «de endeløse ankemulighetene i dagens system».

– Ingen ønsker det vi har sett i Neda-saken nylig, men løsningen er ikke å gi flere opphold. Løsningen er en vesentlig raskere saksbehandling slik at asylsøkerne kan få avklart sin situasjon, sier Ørsal Johansen.

Partiet vil legge ned UNE, avvikle ankemulighetene og opprette en forvaltningsdomstol som avgjør saken en gang for alle. (©NTB)

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere