RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Frp-nestleder Per Sandberg erkjenner at bråket om asylbarna ble en omkamp om asylavtalen fra Sundvollen.
Frp-nestleder Per Sandberg erkjenner at bråket om asylbarna ble en omkamp om asylavtalen fra Sundvollen. Foto: Paul Weaver (Mediehuset Nettavisen)

Flyktninger får forbud mot å reise hjem på ferie - Sandberg fornøyd med innstrammingene

Sist oppdatert:
– Jeg er overrasket over hvor langt KrF og Venstre var villig til å gå.

Frp-nestleder Per Sandberg sier en ny asylmulighet for maksimalt 100 barn er «en grei pris» for å få gjennomslag for partiets gamle innstrammingsforslag.

Sandberg sier til Adresseavisen at han erkjenner at bråket om asylbarna ble en omkamp om asylavtalen fra Sundvollen.

– Jeg er overrasket over hvor langt KrF og Venstre var villig til å gå for asylbarna, sier Sandberg, som i flere uker har stått knallhard på at Venstre og KrF ikke skulle få asylgjennomslag gratis.

– Det er klart at hadde forskriften kommet på plass tidligere, hadde alt dette bråket vært unngått. Når det ikke skjedde, mener jeg det er legitimt å ta en omkamp på det vi kom til kort på i Nydalen og på Sundvollen, sier han.

Lettelse
Det var tydelig lettelse å spore hos samarbeidspartnerne da den langtrukne og besværlige asylbarnsaken ble løst onsdag kveld.

På en pressekonferanse la statsminister Erna Solberg (H) vekt på at det var viktig å bruke tid på å komme fram til en avtale som alle parter kunne leve med.

– Jeg tror det at vi har brukt en påske på å modne tanker om hvordan balansen i en sånn avtale kan se ut, det har vært viktig, sa Solberg til NTB.

Hun ville ikke kommentere hvordan hun hadde opplevd presset fra støttepartiene Kristelig Folkeparti og Venstre. Men hennes ambisjon er at partene ikke skal komme i en lignende situasjon.

Månedlige møter
Ett av punktene partene er enige om, er at Venstre-leder Trine Skei Grande og KrF-leder Knut Arild Hareide hver fjerde til sjette uke skal møte justisminister Anders Anundsen (Frp) for å følge opp samarbeidsavtalen. Anundsen må dermed tåle å bli kikket nærmere i kortene.

– Dette er jo et felt hvor de politiske uenighetene mellom de ulike partiene er veldig stor. Derfor har vi lagt inn at vi skal ha hyppigere kontakt, at vi skal diskutere disse spørsmålene nærmere og ha et tettere samarbeid. Slik kan vi hindre at det blir de store bølgene ute før vi får snakket om det internt, sier Anundsen.

Får prøve saken på nytt
Den nye enigheten innebærer at lengeværende asylbarn som ble sendt ut etter 1. juli i fjor, får vurdert saken sin på ny. Søknaden må sendes fra utlandet, så familiene vil ikke bli hentet tilbake i mellomtiden.

Venstre og KrF har samtidig fått gjennomslag for at barn som ble sendt ut av landet etter 1. juli i fjor, og som hadde vært i Norge i mer enn fire år, skal få en ny gjennomgang av saken sin etter regelverket som ble vedtatt i desember 2014.

Statsminister Erna Solberg sier veien mot en avtale har vært svært krevende.

– Vi har kommet til en løsning der alle partier har fått god innflytelse, sier statsministeren.

Gamle forslag
Sandberg mener Frp nå har fått strammet til asyl- og flyktningpolitikken med forslag partiet har jobbet med siden 1997. Han viser til at konkrete kriterier for å sortere kvoteflyktninger, sterkere tilknytningskrav, strammere underholdsbidrag, fem års prøving av beskyttelsesbehov og bortfall av beskyttelsesbehov ved feriereiser til hjemlandet er en «betydelig innstramming».

– Når et antall på 100 gis mulighet til å begjære ny vurdering, er det jo også slik at det til sjuende og sist kommer til å bli et langt lavere antall barn det dreier seg om. Men vår politikkendring vil stå fast, sier Sandberg

Partiet vil slå seg til ro med dette, spår nestlederen.

I et siste punkt i den nye samarbeidsavtalen står det:

«Justis- og beredskapsdepartementet lager en instruks om at det skal reises tilbakekallelsessak i saker der flyktninger har dratt på ferie/besøk til hjemlandet de har fått beskyttelse fra, i de sakene der dette er i strid med oppholdsvedtaket og dermed utlendingsloven. Slike hjemreiser kan utgjøre misbruk av asylinstituttet og indikere at det ikke forelå et reelt beskyttelsesbehov da oppholdstillatelsen ble gitt. Det er viktig at det reageres synlig på dette og at tillatelser blir vurdert tilbakekalt.»

Dette vil i praksis bety at flyktninger som har fått opphold i Norge i opptil fem år forhindres i å reise tilbake til landet de flyktet fra. (©NTB)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere