RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Grisedyrt matforslag

Sist oppdatert:
Kurt Oddekalv mener barnefamilier bør bruke 70.000 kroner mer i året på mat. En strålende idé, synes Landbrukssamvirket.

(NA24-KOMMENTAR): Årlig støtter norske forbrukere og skattebetalere landbruket med rundt 20 milliarder kroner i form av direkte overføringer og importhindringer. Det synes Kurt Oddekalv i Norges Miljørvernforbund er altfor lite.

Ifølge Nationen mener Oddekalv at nordmenn bør betale mer enn dobbelt så mye for maten.

- Hadde vi brukt 25 prosent av inntektene på mat ville produksjonen blitt både økologisk og mer lokal, sier Oddekalv.

Forslaget får ikke uventet støtte fra bondehold.

- Det er veldig bra at også miljøorganisasjonene griper fatt i dette, sier Aina Bartmann i Norsk Landbrukssamvirke, og demonstrerer dermed sannheten i det gamle uttrykket om at mye vil ha mer.

Gigantisk beløp
La oss se på hva Oddekalvs forslag i praksis betyr. Prosentandelen som brukes på mat kommer fra Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelse.

Av undersøkelsen fremgår det at Norges rundt 2 millioner husholdninger i snitt har et forbruk på 322.998 kroner. I dag går snaut 12 prosent av husholdningenes forbruk til matvarer, så Oddekalv vil altså ha en økning på drøyt 13 prosentpoeng.

Denne ekstraregningen blir på da på over 80 milliarder kroner.

Dypt usosialt
Forslaget har dessuten en håpløs sosial profil. Av forbruksundersøkelsen fremgår det at husholdningskategorien par med barn i snitt bruker rundt 60.000 kroner på mat.

Oddekalvs forslag innebærer at en typisk barnefamilie skal bruke rundt 130.000 kroner av sine surt beskattede inntekter på mat. Skulle man være så dum å ha fire barn, blir matutgiftene etter Oddekalv-modellen i snitt 175.000 kroner i året.

Aller verst vil det selvsagt være for barnefamilier med lave inntekter, som bruker en større andel på mat enn de rike.

Miljøvern?
Oddekalvs miljøbegrunnelse for denne enorme ekstraskatten på norske forbrukere er også tvilsom. Han vil ha mindre transport av matvarer rundt i verden og mener dessuten at økologisk drift i seg selv er miljøvennlig. Men hva hjelper det miljøet om mindre enn én promille av verdens befolkning her i rike Norge velger å bruke et eventyrlig beløp på å produsere maten enda mer tungvint og ulønnsomt enn i dag?

Skal miljøargumentet ha noe for seg, må store befolkningsgrupper i verden gå over til økologisk landbruk. Det er en sikker oppskrift på sult og miljøødeleggelser.

Økologisk landbruk er klart mindre effektivt enn normal drift, for eksempel med bruk av kunstgjødsel. For å brødfø verdens befolkning med økologisk landbruk, vil man altså måtte bruke større arealer, og dermed fortrenge skog og villmark. I tillegg vil maten altå bli mye dyrere. Det siste er ille nok for norske forbrukere, men for en betydelig del av verdens befolkning dreier dette seg om å få tilstrekkelig næring til å bevare helsen.

For disse hjelper det lite at Oddekalv synes det er «et eventyr» å spise økologisk gris på grunn av det fine, marmorerte kjøttet.

Det produseres allerede kostbar gourmetmat for luksusdyr som Oddekalv, men han bør glemme å sende regningen til barnefamilier og verdens fattige.

Den samlede effekten av forslaget, over 80 milliarder kroner, er endret etter at artikkelen først ble publisert. Den første versjonen var basert på feil antall husholdninger. Tallene for en enkelt husholdning er ikke påvirket av dette.

Are Slettaner tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon og redaktør for iMarkedet.no. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet kommentarartikler. Her kan du lese de siste dagenes kommentarer:

Er du en struts?
Miljøcowboyen
Riktig å si nei til FrP
SVs mørkemann
Vassent fra Valla
Derfor rotet Valla det til
Uff, nå blir forskjellene mindre
Kjøper fond etter jubelår
Jeg forbyr, altså er jeg
Tull uten tall

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere