RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Arne Lutro / TV 2 Nettavisen

Klar tale for 200 mill.

Sist oppdatert:
It-eventyret endte med milliontap. Nå er konkursboet kjøpt for en billig penge.

Øøøøh? Æææ? Trøndersk, bergenskdialekt, nordlendinger og østlandsdialekt. Kvinne- og mannsstemmer, gutter og jenter. Nølelyder, lyder og annen norsk språkfinesse var innholdet i databasen til firmaet Nordisk Språkteknologi.

NA24 - din næringslivsavis

Vyene var store for it-selskapet, som skulle gi arbeidsplasser til vestlandsbygda Voss. Det var en hver næringsministers store drøm, da Grete Knudsen tok det første spadetaket, la ned grunnsteinen og fikk muligheten til å snakke om næringsutvikling i distriktene om arbeidsplasser og nyskapende teknologi. Det var i 2000.

Millionkonkurs
Men om vyene var store, var fallhøyden tilsvarende stor.

Over 600 arbeidsplasser skulle skapes i løpet av tre år, sa Knudsen i sin tale, over tusen innen fem år i tilknytning til teknologien som ble etablert på Voss. I november 2003 gikk selskapet konkurs. Da var mer enn 200 millioner kroner svidd av på forsøket på å skape et norsk språkteknologieventyr.

- Det er ikke min oppgave å vurdere måten de la det opp på, men det er jo klart at det ikke gikk bra, sier direktør i Norges Språkråd, Sylfest Lomheim, til NA24.

Sammen med universitetene i Bergen, Oslo og Trondheim, samt it-giganten IBM, har Språkrådet kjøpt opp konkursboet for 2,5 millioner kroner.

- Man kan godt si at det var forut for sin tid. Det var ikke et kommersielt marked for det. Det var rett og slett ikke nok inntekter til at utgiftene kunne dekkes. Derfor mener vi at det er en offentlig oppgave å drive en slik språkbank, istemmer kommunikasjonsdirektør Per Vassbotn i IBM.

Store språkvyer på Voss
Historien startet i 1997, da gründerne Rune Relling og Arne Gilbakken startet selskapet, og sammen med høyesterettsadvokat Ole Lund fikk de i 1999 samlet inn 100 millioner kroner i aksjekapital. Med seg på laget fikk de det belgiske selskapet Lernout & Hauspie. De skulle levere teknologien selskapet trengte.

Vossinger og selskapet i vestlandsbygda kjøpte aksjer for 640 kroner stykket. Flere titalls nye millioner ble spyttet inn. Storaksjonærer var Telenor Venture og statlige SND Invest. Voss kommune ble også med på it-eventyret. Men ifølge Bergens Tidende ble pengene brukt fort opp. Allerede i 2000 var underskuddet på 69 millioner kroner.

I 2001 gikk belgierene konkurs, etter at det ble kjent at de hadde blåst opp regnskapene sine. Det ble starten på nedturen. Samme år ble underskuddet 72 millioner kroner. Lån og nye emisjoner sørget for at det skuret og gikk i to år til, men da var det over. Regningen endte til slutt på 215 millioner kroner.

It-giganten var en av investorene som var med på it-eventyret.

- Det er jo alltid slik med en konkurs. Da går midler tapt, og man må avskrive det. I det øyeblikket det blir opprettet en offentlig finansiert språkbank, er vi ute av historien. Det vi ønsker skal skje er at myndighetene tar over dette. Det er en offentlig oppgave å ta fatt i dette materialet, og gjøre det tilgjengelig for forskere, legger kommunikasjonsdirektøren til.

Konkursbo på billigsalg

Det istemmer Språkrådets direktør.

- De som forvaltet boet ville ikke gi fra seg dette gratis. Men det var mye mer verdt enn det vi betalte for det. Det hadde vært samfunnsøkonomisk idioti å ikke benytte seg fra dette, mener vestlendingen.

- Hvorfor tror du de har en språkbank på offentlige hender i USA? Hvorfor skal staten bygge veier, flyplass eller jernbane? Det er offentlig infrastruktur og det samme er en språkbank. Dette er en investering i en database som alle kan bruke. Da er det opplagt at staten sørger for at den er der, sier Lomheim til NA24.

Nå starter jakten på pengene.

- Denne gullgruven som det innsamlede materialet er, stilles til disposisjon for det offentlige mot at det bevilges penger til en offentlig språkbank, sier Vassbotn.

Trenger 100 millioner
En utredning fra 2002 beregnet utgiftene til etablering og drift av en offentlig språkbank til om lag 100 millioner kroner fordelt over fem år. Men siden alt grunnlagsmaterialet nå stilles til statens disposisjon, anslår IBM-direktøren at utgiftene kan reduseres til rundt 80 millioner kroner.

- Dette er viktig, fordi mer og mer av den videre utviklingen kommer innen talestyrte dataløsninger. Det språkbanken gjør er å ta tale, og oversette til tekst, eller tekst til tale. En offentlig språkbank kan forskere bruke, og programvarefirmaer. Det er en del av den nasjonale infrastrukturen som alle skal kunne dra nytte av, men kommersiell utnyttelse vil lisensieres på vanlig måte, sier han.

Vassbotn legger til at norske it-firmaer som Opera eller Trolltech, som eventuelt måtte ønske å bruke materialet, må punge ut. Forskere og andre i språkmiljøet får tilgang gratis.

- Vi har en eierorganisasjon som ligger parat til å bygge opp den statlige språkbanken. Det er ganske opplagt at det språkteknologiske miljøene må ta jobben. Språkrådet er også med. Vi er klar til å ta hånd om å bygge opp dette. Men vi snakker om investeringer på mellom ti og 15 millioner i året, bekrefter Lomheim.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere