RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Scanpix/UD

Luselønn for prestisjejobb

Sist oppdatert:
Norske studenter står i kø for å jobbe på norske ambassader og konsulater. For luselønn.

Les også:- Dette er mer enn nok
Les også: Ambassadør: - Bør få nok støtte

Er du student mellom 23 og 27 år, og drømmer om en jobb i utlandet, er et opphold som praktikant på en norsk ambassade eller konsulat en veldig god start.

Hvert halvår lyser en rekke av utenriksstasjonene ut praksisplasser der studenter får anledning til å prøve seg i en utenriksjobb. Søkerlistene er ofte lange. Men de som går av med seieren av jobbsøkerne, må regne med å ha minus på konto når perioden er over. Stipendet de mottar for jobben, dekker ikke engang kost og losji i byer der bokostnadene er høye. Det er i tillegg lavere enn Statens Lånekasses minstesats.

Målsettingen med ordningen er å spre kunnskap om og interesse for utenrikstjenesten, heter det i retningslinjene.

- Dette er en viktig ordning. Den viser norsk ungdom under utdanning hvilke muligheter de får. Mange av dem søker seg også til aspirantstillinger eller andre stillinger i UD etter endt tjeneste, sier Informasjonsrådgiver Frode Overland Andersen i Utenriksdepartementet

Flere TV 2 Nettavisen har vært i kontakt med, hevder dem som er en del av ordningen jobber livet av seg i forkant eller får støtte av foreldre for å få det til å gå rundt økonomisk. De tør ikke klage til ambassaden på stipendsatsen. Til det er jobben altfor attraktiv.

Minstesats
I retningslinjene for praksisplassene heter det at praktikantene ikke får lønn, men et stipend under praksisperioden dersom de ikke får støtte fra Statens lånekasse.

Summen varierer avhengig av hvilken utenriksstasjon vi snakker om. I New York utgjør det månendlige stipendet på 5800 kroner. I London er det 6000, mens det ved utenriksstasjonene i Argentina ligger på rundt 2800 kroner.

Summen er mindre enn den månedlige utbetalingene fra Statens Lånekasse, som er på 8000 kroner.

I kontraktene er det befestet at de som har en slik praksisplass, selv må dekke kost og losji.

Når en må ut med vel 1000 pund i uka for å bo i London, eller opp til15.000 kroner for å bo sentralt på 20 m2 i New York, sier det seg selv at pengene ikke strekker til.

Det hjelper heller ikke å be Statens Lånekasse om hjelp

- Vi finansiere kun studier som er godkjent, ikke slike ordninger som ikke er en del av studieløpet, sier informasjonssjef Wenche Merlid i Statens lånekasse til TV 2 Nettavisen.

Ikke til å leve av
- For fire år siden var president i Ansa, Rasmus Myklebust, selv praktikant for den norske FN-delegasjonen i Geneve. Han var så heldig at han fikk godkjent praksisen som en del av sine studier.

- Min erfaring er at dette er et veldig positivt tiltak. Ordningen hjelper til med å skaffe studenter uhyre sårt tiltrengt erfaring som vil hjelpe dem inn på arbeidsmarkedets, sier Myklebust itil TV 2 Nettavisen.

- Men det er klart, det var ikke mulig å leve på de satsene som er gitt til praktikantene. Særlig i New York og London er det jo tilnærmet umulig. Det var ikke akkurat billig i Geneve heller, sier Myklebust. Han brukte pengene han tjente på sommerjobben til å dekke utgifter utover tipendet.

Nå tar han til orde for å øke stipendsatsene.

-En bør se på støttesatsene, særlig i de dyreste byene. Det er ikke noe problem for dem som er praktikant i Tirana, men i New York derimot ..., sier han.

Kan bli ekskludert
Han frykter også at folk som er flinke, kan bli ekskludert fra å søke på grunn av manglende finansielle ressurser.

- Det er klart at det bør legges til rette for at alle skal ha muligheten til å ta en praktikantstilling, ikke bare forbeholdt dem som har ressurssterke foreldre.

Ifølge Myklebust er pratikantordningen noe mange trakter etter å være med på.

-Det er populært, det er ettertraktet, nettopp fordi man gjennom dette får et innblikk i hvordan internasjonale relasjoner fungerer, sier han.

Selv synes han det var verdt å slite litt for å få økonomiske til å gå rundt, fordi han selv fikk så mye igjen for det. Men han er opptatt av at man samtidig får det man har krav på som praktikant.

- Man arbeider jo som saksbehandler, men en har krav på oppfølging hele tiden. Jeg var veldig fornøyd. Men det varierer selvsagt hvor mye oppbakking man får. Siden praktikantene ikke får lønn, er det i hvert fall viktig at man får den oppfølgingen man har krav på. Utenriksstasjoner som ikke har kapasitet til å veilede praktikantene, bør heller ikke ta inn praktikanter, sier han.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere