RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Miljø-Gjedrem

Miljøvernerne jubler over sentralbanksjefens miljøvekkelse. Men det er også viktig å høre nøyaktig hva han sa.

(NA24-KOMMENTAR): I tillegg til at Svein Gjedrems årstale torsdag kveld sveipet innom de vanlige temaene, som inflasjon, renter, sysselsetting og boligmarkedet, vektla han miljø, og spesielt CO2-utslipp og klimaendringer. Det er nye toner.

- De fleste av oss betaler allerede flere tusen kroner årlig for å gardere oss mot følgene av hendelser vi forhåpentligvis aldri vil oppleve. Kostnadene for å bremse den globale oppvarmingen kan ses på som en slik forsikringspremie. Høyere avgifter på transport, økte strøm- og energipriser er en liten pris å betale, sa han blant annet.

Godt mottatt
Denne vinklingen ble ikke uventet godt mottatt i miljøkretser. Men det er også verdt å merke seg at Gjedrem sa noe om hvordan tiltakene bør utformes:

- De største virkningene og de minste ulempene oppnår en ved å bruke virkemidler som får virksomheter og enkeltpersoner til selv å velge teknologi og sammensetning av forbruk som stagger utslippene. Ved bruk av slike virkemidler får vi utløst all den kraft som markedsmekanismene kan gi. Avgifter som sikrer at forurenseren betaler, og kvoter på utslipp som kan omsettes, er viktige virkemidler.

Og:

- Når kostnadene ved reduserte utslipp skal fordeles, vil det være fristende for land å opptre som gratispassasjer. Restriksjoner og avgifter som bare gjelder i et enkelt land eller for en liten gruppe land, er ikke tilstrekkelig.

Gjedrems oppskrift er altså for det første basert på markedsmekanismer og for det andre på forpliktende internasjonalt arbeid.

Når det gjelder det første, er det viktig å merke seg at han snakker om omsettelige kvoter. Det betyr at kvoter for økte utslipp kan kjøpes av de mest effektive bedriftene. Men for mange miljøvernerne blir dette for enkelt, det kalles foraktelig «å kjøpe seg fri», og det skal Norge absolutt ikke drive med. Men denne typen markedsmekanismer er etter alt å dømme nødvendig hvis man skal få gjort noe vesentlig med CO2-utslipp. Tiltakene blir dyre nok om man ikke på toppen av det hele skal kutte der det er dyrest.

Grunnen til at Gjedrem vektlegger internasjonalt samarbeid illustreres av denne grafen fra årstalen (Kilde: Norges Bank/Energy Information Administration). CO2-utslippene har ligget flatt i Europa og falt i det som kalles Eurasia (på grunn av Sovjetunionens sammenbrudd). Til sammenligning er utslippene i løpet av 25 år nær tredoblet i Asia og Oseania, og har også økt i Nord-Amerika.

De store driverne i Asia er Kina og India, som er i kraftig økonomisk vekst. Verken disse landene eller USA omfattes av Kyoto-samarbeidet for å begrense utslippene. Å gjennomføre dyre tiltak i Europa hvis det er fritt frem i disse landene, har lite for seg.

Kanskje er det riktig at rike land, som Norge, går foran med en viss mengde symbolske tiltak for å få moralsk ryggdekning i diskusjonen. Men man skal da være klar over at det er snakk om symboler.

Sendte kronen opp
Gjedrem gjentok at renten kommer til å bli satt opp, men han utelot formuleringen «i små og ikke hyppige skritt». Selv om han nektet for at det innebærer en endring i bankens signal, gjorde valutamarkedet sin egen vurdering og sendte kronen markant opp. Sent torsdag kveld koster en euro 8,03 kroner, mot 8,11 kroner før Gjedrems manuskript ble offentlig klokken 18. En slik styrking av kronen viser tro på sterkere renteoppgang.

Han var uvanlig klar i sin tale om boligmarkedet. Han pekte på at vi nå har vært gjennom den sterkeste og lengste oppgangsperioden man har sett i det norske boligmarkedet så langt man har statistikk, tilbake til 1819: - Boligmarkedet kan nå være preget av eufori, sa han. Eufori er i min ordbok definert slik: «Velbehagsfølelse som følge av svekkelse under sykdom el. av stimulerende midler.» Gjedrem spådde også at man vil få «en periode med stagnasjon eller fall» i boligmarkedet.

Han kom, som før, med varm støtte til endringene i den økonomiske politikken i Norge og Norden i løpet av 1980- og 1990-tallet. Stikkord er en åpen handelspolitikk, inflasjonsstyring, omstillingsvilje i næringslivet, relativt stramme statsbudsjetter, mindre statlig eierskap og støttevirksomhet, færre reguleringer og liberalisering av markeder som finans, kraft, tele, luftfart og etermedier.

Gjedrem trakk frem økningen i antallet trygdede som Norges største utfordring. - Den sterke veksten i trygd kan ikke forklares med utviklingen i helsetilstanden i befolkningen. Vi blir stadig friskere. En spørreundersøkelse blant 31 europeiske land viser dessuten at nordmenn er tilfredse med jobben, sa han, og la til at «den nye Arbeids- og velferdsetaten (NAV) har store utfordringer.»

Are Slettaner tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon og redaktør for iMarkedet.no. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet kommentarartikler. Her kan du lese de siste dagenes kommentarer:

USA fra forsvar til velferd
Fransk oppskrift på stagnasjon
Lønnsom piratkopiering?
Skrøner på seg elendighet
Hvem bader naken?
Stygg tomat, styggere politikk
Giskes kunstgrep
Stadig flere lever på staten
Er din pensjon truet?
Stritt for rentestrutsene

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere